Da jeg var liten var søndager ofte den kjedeligste dagen på jord siden det hjemme hos oss var en sånn skikkelig søndag etter gamle regler. Altså lite skjedde!

Men var været fint ute i havgapet ble det tur. Og med hjertefeil var jo det med søndagstur på fjellet f eks litt pes siden jeg ble fort sliten.

Jeg var derfor ikke så sosial på slike turer da jeg gikk så fort jeg kunne opp bakkene . Slik fikk jeg satt meg ned og slappe av til de andre kom etter. Skikkelig intervall babe allerede da med andre ord.

Jeg hang ofte med lippa har jeg fått øre på slike turer. Det opplevdes veldig slitsomt for meg å gå på fjelltur. Og som den tydelige personen jeg er fikk turfølget mitt nok høre det ;)

Fremdeles er jeg litt tung å få ut på fjellturer på søndager. Er ikke noe super fan av å gå på fjellturer.

Forstår det egentlig ikke, er jo skikkelig real trening. Sikkert fordi det tar sånn tiiiiiid og jeg liker jo å få tid til MYE ikke bare en aktivitet i løpet av en dag lissom. Hmmm…:)

Desuten henger følelsen av søndagstur med maks puls etter barndommen igjen i hodet.

Men når jeg først kommer meg i gang er jeg med (synes jeg selv da, men jamfør selskapet mitt er jeg megasur – hehe :)

I dag var det faktisk JEG som tok initiativet til søndagstrening ute,  og jeg var nok sur, men IKKE megasur ;)

Forsjellen på skøyteskiøkten i dag og fjellturene som yngre er nok at det i dag var meg selv som gjorde meg sur. Sur fordi jeg har fokusert så lite på kondis at det hindrer meg å få en god skøyteskiopplevelse.

Før fitness skøytet jeg glatt 3 mil. Nå føles det smertefullt etter 0,5 mil….

Så ja, i dag var jeg sur på meg selv, men følelsen etterpå i dette været! Hjelpe meg så digg. Vintre som dette i Bergen må bare nytes.

Smilet gikk rundt til slutt ;)

Kondisjonen kan jeg jo gjøre noe med. Så det er bare å følge treningsplanen med annen hver dag styrke og kondisjon så går dette supert :)