-
Ja jeg har lagt på meg i jula
Diett fri jul er gode greier det, men jeg og plan om litt fri flyt er ikke helt smart selv om det var meget bevisst denne julen. Er jo nettopp det at jeg er så himla glad i snop at jeg må være en sånn «sette ramme jente». Trives best med kontroll.
Men nå har jeg kost meg med mye digg, og prøvd det også etter 5 år i fitnessfokus der jeg knapt har smakt på godsakene. Og at jeg har lagt på meg er ingen tvil for nå strammer endatil sportsbh`
enHehe - aldri så gærne`t at det ikke er godt for noe vettu ;)Men jeg stresser faktisk ikke. Livsstilen min justerer dette fint av seg selv. Når jeg setter inn hverdagsrutinene mine igjen er det overflødige borte på ett par uker. No stress. Akkurat slik det skal være synes jeg; skille mellom hverdag og fest.
Men klart, jeg har nok dratt det litt lenger enn komforten min tilsier det denne jula, og lærer av det til neste gang :)
Dagens økt ble like digg som de andre i det siste. Gående utfall på mølle med stigning etterfulgt av overkroppstrening med øvelsene
- triceps
- biceps
- sidehev med manualer
- bred nedtrekk
- fremoverbøyd roing
- rygghev
og mellom settene tok jeg diverse «jenteøvelser» på rumpa. Det jeg kaller jenteøvelser er slike som kick backs, en fots hip trust uten motstand og slikt. Er mer pausefyll enn det har effekt mener jeg, men holder kroppen i gang og alle monner drar :)
Ellers har det vært storfamiliefotografering i dag, kafebesøk med crazy gjengen, middagsbesøk og shopping på programmet. Hva morgendagen skal bringe har jeg ikke planlagt ennå :)
Nå julefilm :) Har ikke sett en eneste en så langt denne jula :)
Curves is a good thing, I think :) -
Har medaljen en bakside?
Å gå fra sin livs form til å gjøre det som er nødvendig for å bygge nok muskler er ikke bare bare for hodet mitt alltid – selv om det er er selvvalgt, min drøm og mitt mål. Heldigvis er sjeldent de negative tankene kommer snikende.
Det er nok veldig individuelt om og hvordan den enkelte fitnessutøver reagerer på endringene som skjer med kroppen on- vs offseason.
For meg vil jeg si at medaljens bakside så langt har vært:
- å måtte gå opp så pass mye i vekt for å gi kroppen nok energi for muskelvekst
- å måtte spise all maten for dagen selv når man er stappmett
- kommentarer som: spiser du nå igjen, selv om de som sier det veit godt hvorfor jeg gjør det
- å ikke kunne ta på seg joggeskoa og løpe mil etter mil
- at jeg alt for lett tenker når buksa strammer og vekten gått opp, at «nå har jeg nok blitt trill rund»
«Var det alt?» tenker du kanskje nå. Ja, for meg er det ikke så mye mer enn det – men likevel tøft nok til tider. Man ønsker en forandring, og jobber hardt for den – men det tar tid å bli kjent med sitt nye jeg i speilet.
Men man holder ut, for fordelene og gleden er større og sterkere enn medaljens bakside.
Så, siden dette er selvvalgt velger jeg også å ta turen til HM i morgen, kjøpe meg treningstøy i en størrelse større, og stryke punkt 5 fra listen ovenfor :)
