-
Hurray!!!!!!!!!
La meg starte med det viktigste: badromsvekten skal om ikke ut av huset så ut av mitt hode som viktigste barometer på formstatus. Nå har jeg lært – forhåpentligvis en gang for alle.
Så ja, her har jeg stresset med at alt går seint fordi jeg har fokusert på vekten. Så kommer jeg til coach Ida Markussen og blir klypt og målt i alle vinkler. Resultatet? Til å heise flagget for :)
Jeg har gått ned alt fra 1-3,5 cm på de ulike målepunktene. Fettprosenten har gått med hele 3 % på lårene, og 1,6 prosent totalt, på bare 4 uker. Nå er jeg ikke langt fra der jeg var sist konkurranse, og heldigvis også større andre steder ;) Og ja, jeg har 5 gode uker til første konkurranse og 7 til nr 2. Dette skal gå bra!!!! Nå går påmeldingene avgårde :)
Etter denne gledelige starten på helgen dro jeg til den neste: trening med teammate og gode venninne Lisbet. Endelig hjemme fra offshore. Nå skal vi masterne jobbe på som noen helter. Om 5 uker står vi side ved side som konkurrenter på scenen i Sandefjord. Spennende :)
Så nå ligger jeg rett ut på sofaen. Som jeg sa i går: stup trøtt. Klar for en helg uten cheatmeal. For nå vil jeg ha det rent og fokusert, frem til stagetime.Fitness skal ikke være enkelt. Fitness for meg handler ikke om å spise ting som ligner pannekaker og havrekjeks. Fitness er knallhardt arbeid og fokus. Det er jo selve utfordringen og prosessen som er gamet slik jeg ser det. Maten og kakene kan man jo vente med til etterpå, og når man kan spise skikkelige kallorier og ikke alle disse fake produktene som liksom skal være mat uten kallorier.
Belønningen? Scenen!
Gu’ kor glad jeg er!!!!! <3
-
Motivasjonstrening med nære og kjære <3
I dag var det luksus på treningen – både min mann og min herlige teammate og gode venninne Lisbet var med meg på trening!
Instamoment fra lyskrysset :) Slikt godt selskap blir det også mye tull og tøys av, men et nødvendig energiboost for meg etter noen litt tyngre dager mentalt sett <3 Man har jo det ikke gøyere enn man lager selv sant? :)
Har man det gøy flyr tiden av gårde, så denne dagen har gått alt for fort! Men jeg har bare godt av å lære meg at ikke alle dager kan eller trenger å være like effektive og fulle av aktiviteter.
Nå er det kokkelering av snop på kjøkkenet – ja, du hørte riktig :) Gleder meg til å vise dere (om det blir vellykket ;)
-
Uforglemmelige øyeblikk
To dager går inn i fitnesshistorien som uforglemmelige dager for meg:
1. Den dagen jeg fikk vite at Ida Markussen ville være min coach
Instamoment tatt av min mann i det jeg har lest mailen fra coach Ida Markussen. Gleden var vanskelig å skjule :) 2. Det var søndag. Jeg løp på mølla, og fikk verdens beste sms fra coach: hun mente at jeg ikke bare skulle stille i debutantklasse i Sandefjord Open, men også var klar for Oslo Grand Prix – en konkuranse med mange erfarne utøvere. Teammate Lea trente med meg den dagen og filmet det lykkelige øyeblikket (dårlig video skyldes mobilopptak, men dere får nok en forståelse av reaksjonen :)
En som ikke har vært igjennom dette forstår kanskje ikke at dette er en så big deal. Det er nok to forhold som gjør at dette ble ekstra sterkt for meg:
- Jeg var 40 år og ville stille i bikinifitness
- Hvilken erfaren og dyktig coach ville ha troen på at det var mulig? For meg var det bare ett første valg når det kom til coach og team.
- Det var en periode veldig usikkert om formen min ville bli bra nok til å stille.
- I hovedsak pga hud som ikke ville stramme seg helt i det tempoet vi kunne ha ønsket. Å komme dit at Ida sa: «Ja, nå mener jeg at du har noe på scenen å gjøre, og du skal få representere Teambodytech», ja – det var så «dream come true» som mulig for meg.
Jeg nyter tanken på de to gode opplevelsen ennå – og jobber hardt på at jeg skal få komme meg på scenen igjen!
God fredagskveld til dere <3
Du vil kanskje også like
Veien til fitness i alder av 40 år
Tenk at jeg var den første!
Oslo Grand Prix 2014
- Jeg var 40 år og ville stille i bikinifitness
-
Jeg gir meg…
I dag sa jeg det – ikke høyt – men inni meg for første gang siden 08. mars 2013 (det er den første dagen på min vei til fitness).
Jeg sendte en melding også til en teammate, og sa at jeg hadde tenkt tanken. – Men bare tanken. For da jeg sa til meg selv: «Si det høyt da», så fikk jeg helt hetta. Hetta av å i det hele tatt kunne ha slike tanker, selv om det bare var for noen få minutter. Da kjente jeg hvor stor del av meg dette har blitt, som en hobby og som en livsstil.
Hva som gjorde at tanken kom akkurat i dag veit jeg faktisk ikke. Ikke er jeg inne i en dårlig periode heller med hverken kost eller trening – heller tvert imot!
Tror det rett og slett var følelsen av å ikke rekke over alt som jeg kunne tenke meg, og burde gjøre i dag. For dette handler om knall harde prioriteringer. Prioriteringer som vanligvis ikke kjennes feil. Men i dag var det nok følelsen av å ikke strekke til som ble litt sterk. En følelse jeg ikke liker å kjenne – nok som de fleste andre.
Så nå setter jeg bare opp giret litt, og rekker nok det jeg virkelig må.
Trene skal jeg iallefall.
For jeg gir meg ikke.
Tilbakeblikk fra sist oppkjøring – gode følelser av alle minnene <3
