-
Ikke bare fitnessfrue!
Dere som har fulgt meg vet at trening og eat&train ikke er det eneste jeg driver med.
Noe av det viktigste i livet mitt for at jeg skal trives maks er å få bruke hodet mitt, og være i en jobb som jeg stor trives i.
Jeg har i mine snart 17 år i arbeidslivet jobbet mest med HR, leder og organisasjonsutvikling. Jeg har også undervist mye og holdt forelesninger. Jeg digger arbeidsretningen jeg har valgt.
Treningen og sunt kosthold har alltid vært en del av meg siden jeg flyttet hjemme ifra etter videregående. Jeg har, bortsett fra i gravid periodene, aldri trent mindre enn 3 dager i uken. For meg er 3 økter lite, og om så ikke vært en god uke.
Fitness kom inn i livet mitt for ca 6 år siden. Det ble lagt på is på grunn av ny jobb med pendling.
Da pendlingen var over tok det meg 1 uke før jeg var i gang med en coach, og målrettet trening- og kostholdsplan.
Siden jeg startet den reisen har fitnessfokuset tatt mest av min fritid. Bloggingen og eksponeringen på sosiale medier har vært et resultat av det. Det jeg viser gjennom Fitnessfrue er en av strengene mine som jeg kan og elsker å spille på.
Men det er ikke bare det som er meg. På ingen måte.
På samme måte som jeg ikke er på topp uten at trening og kostholdet er på det nivå jeg elsker å ha det, så er en utfordrende jobb så viktig for meg at det er faktisk enda viktigere å ha på plass for at jeg skal være den beste utgaven av meg.
Jeg er derfor på ingen måte bare Fitnessfrue, men også Arbeidsnarkomanen (nytt navn på bloggen? ;) ) – og er like mye min energipool som treningen og kostholdet mitt er.
Poenget mitt med dette lange innlegget om dette er dersom vi har flere falsetter å spille på; ikke la det ene stoppe det andre. For går det litt dårlig på den ene fronten har du alltid en annen du kan spille på!
Bruk evnene dine og energien din slik du får påfyll tilbake!
Ikke la redselen for å ikke være som alle andre ta deg. Gjør det som er riktig for deg!
Som f eks alderen min…
Jeg elsker alderen min på jobb fordi den sier noe om erfaringen min som gir meg faglig tyngde.
Fritidsmessig og treningsmessig kan jeg ikke fordra alderen min fordi jeg ikke assosierer meg med den hverken energimessig, interessemessig eller utseendemessig. Jeg lever også en livsstil som skal hjelpe meg til å ikke la kropp og utseende «avsløre» alderen min. Dette siden jeg mener alderen min ikke gjenspeiler energien min – og omvendt :)
Alt vi gjør bør komme fra ditt eget ønske om hva som er riktig for oss.
Jobb for å ha en jobb du elsker.
Lev den fritiden du selv mener gir deg energi.
Mener noen at dine ulike verdener skulle kræsje er det ikke ditt problem.
Ikke vær redd for å spille på det du har.
Å være lykkelig med seg selv er det viktigste man gjør i livet sitt.
Å spise riktig for kropp og lykke, og trene for å ta vare på helsen er min hovedoppskrift – også til å takle tøffe perioder på andre viktige arenaer – som jobben.
Fit, sterk og lykkelig er derfor min mantra for både utsiden og innsiden.
Så kanskje på tide å endre navn på den sosiale media delen av meg?
Uansett, en liten tale til meg selv og deg i dag med dette innlegget :) <3
-
Dette funker når jeg er deppa!
Ikke alle dager er like gode. Eller? :)
I dag var det min tur å ha en litt tung dag der jeg bare tenkte meg selv ned. Lite kjekt, lite sexy, lite kult og lite vits i. Men hva skal man gjøre?
Jo, snarest mulig rett og slett gjøre det som funker aller best for å få hodet på plass igjen kjappest mulig.
Oppskriften min er da 99,9% av tilfellene trening, og dagens «få teite tanker om meg selv bort» oppskriften ble:
- Push press 5×5
- Knebøy 5×5
- Glute brigde 5×5
- Stående roing 5×5
Digger denne treningsøkten som er Dag 4 på treningsprogrammet mitt. Kjører den ofte på søndager når kroppen min oftes kjennes for tung ut for å løpe, men er knall for litt tunge løft etter lørdagscheaten.
Ellers har jeg en rolig uke på jobb fronten, og planen er derfor å kjøre på med trening. Har jo som sagt en onseason i offseason periode nå siden jeg må ha noe å bryne meg på nå når jeg er inne i en periode der livet mitt ikke inneholder så mye jeg kan bruke energien min på ;)
Duracell? Yes, og det er som det jeg trives best. Note to my self <3
-
Kjemp for det du vil!
I dag skulle jeg egentlig skrive mer om trenings – og ukeplanen mine, men en sterk tanke fikk meg til å snu.
Kjemp for det du vil!
Livet er kort. Livet går fort. Derfor må vi leve godt. Om vi er single, gift, samboer, ensomme, blant mange, triste, glad, syke, friske, aktive, arbeidsledig, i jobb…… uansett så har vi en eller annen mulighet.
Kjemp derfor for det du vil!
Når vi snakker slik tenker vi ofte veldig stort – som type å flytte til Hawaii, og nyte det rolige liv der. Noen vil det, og for noen ligger det lettere til for enn andre å gjøre det.
Men det er så mye mer. Så mange variasjoner i hva den enkelte av oss vil. Variasjoner som er foran deg her og nå, rundt deg, med ditt eget liv….hverdagen….for noen er det nok å bare gå litt mer inn i seg selv. Definere, rydde og justere sin egen vei.
Finne ut hva som er viktig for deg….å kjempe for.
Så kjære følger. Kjemp for det DU vil! Ikke hva stemmene rundt deg sier du bør eller ikke bør.
Du har ditt liv. Det er du som kan gjør deg selv lykkelig.
Til syvende og sist skal du ikke trenge å kjempe lenger. Men automatisk velge det som gjør deg lykkelig. Hele tiden. Ikke bare av og til. For selv utfordringer kan møtes med lykke i magen.
Lykke fordi du vet hva du vil. Hvem du er.
Velg deg selv.
God fredagsklem fra meg <3
-
Deppa
For en berg og dalbane. Jeg sulter ikke, er faktisk veldig mett. Men stemningen inn i meg svinger fra hyper glede til langt ned i kjelleren – sjelden noe midt imellom. Heldigvis er den mest i taket, men når den er langt nede er det skikkelig tungt. Rett og slett deppa følelse.
Hva er det det går i?
Fokuset for å komme i mål er nå så stort, og dærsken på skulderen gjør hva han kan for å ødelegge tankene mine i hodet. Det handler om troen på seg selv. Det handler om selvtillit, tankene rundt om jeg kommer til å klare det.
Jeg sover lett som en fjær, skal ingenting til for å vekke meg. Dette sliter også på, selv om det ikke går ut over mine leveranser gjennom dagen hverken på trening eller jobb. Til det elsker jeg for høyt hverdagen, jobben og hobbyen min.
De det går mest ut over nå er familien. Som må tåle at jeg nå blir mye lettere irritert, for så i neste sekund danser rundt på stuegulvet her. Om de blir forvirret? Tror de bare putter det i kategorien «Evy» :)
Hvorfor jeg forteller dere dette? For å vise at det ikke er bare bare. Ikke for at dere skal vise sympati eller synest synd på meg. Dette er selvvalgt så det holder, men for å vise at bak «medaljen» og synlige muskler ligger det knallhardt arbeid.
For meg mest knallhardt hodearbeid. For treningen, den er en lek oppi det hele.
Ønsker dere en riktig god fredag. Det blir min også, for nå er jeg på vei til trening. Humøret stiger i takt med at jeg nærmer meg treningssenteret. Så er det en kjekk dag på jobb, før jeg skal bli pleiet litt og så hente junior hjem fra vinterferie.
Min mann leser meg som en åpen bok, og vet hva jeg trenger, så før han gikk ut av døren på vei til flyplassen sa han: I kveld skal vi trene sammen.
For meg er det all verdens kjærlighet som jeg trenger akkurat nå.
Så nå, bare et lite minutt etter at jeg startet på dette innlegget kjenner jeg at humøret er på vei på topp igjen.
Velkommen til fitnessdiett verdenen :)
-
Helt tom….
Hva skal jeg si? Føler meg helt tom. Har vært en fin dag, en nydelig dag på alle måter, så har ikke noe med det å gjøre. Sola skinner og fuglene kvitrer. Jeg elsker lyden av vår. Jeg blir på en måte veldig rolig av det, men likevel yr. Men jeg føler meg helt tom.
Har vært på poseringstrening med Teambodytech i dag. Alltid like kjekt. Det er jo dette vi jobber for. Å stå på scenen, flexe muskler og vise form. Elsker det. Finnes ikke nervøs. Har mye å jobbe med når det kommer til posering. Har mye å jobbe videre med før jeg er i god nok form. Men er på vei. Men føler meg helt tom.
Jeg er rolig inni meg. Nyter stundene jeg deler med familien min. Turen rundt vannet med eldstemann. Lekser med junior. Støtten fra mannen min. Men jeg er tom. Ikke tom av betydningen av at alt føles verdiløst. Handler ikke om det i det hele tatt.
For det betyr bare en ting. Jeg er på vei. Jeg er på vei inn i boblen min. En boble som kom på denne tiden sist gang også før konkurransen.
Men boblen smeller til slutt. Når første konkurranse starter. Da smeller den. Det hele blir som et fyrverkeri. Verdens beste fyrverkeri. Men alle fyrverkeri tar slutt. Det er det jeg tenker på. Om 8 uker er det over for denne gang. Bare tanken på det gjør meg tom.
Det er vanskelig å beskrive. Det får meg til å reflektere. Minner meg på hvor privilegert jeg er som får holde på med dette. Har blitt en stor del av meg.
Så må gjøre meg noen tanker. Finne noen løsninger. Kanskje noen nye varianter av det jeg driver med. For å kunne kombinere alt i livet mitt lettere. For jeg vil ikke føle meg tom.
Enn så lenge skal jeg kose meg inne i boblen min. De neste ukene blir det meg, mine nærmeste og treningen.
-
Drittlei!
I dag er jeg drittlei…..Ups, hva skjer?
Ikke drittlei av å trene og leve sunt, men drittlei av å ikke kunne spise all den deilige JA-maten som finnes, ikke røre frukt annet enn banan etter trening, ikke kunne droppe styrketreningen og dra på spinning istedet, ikke kunne ta en ekstra kopp kaffe med skummet melk i…..You see?
Det har kommet gradvis over meg i dag, og jeg kjenner at jeg må jobbe skikkelig med hodet. Bare viljen og selvdiseplinen kan holde meg i sjakk, og til oppsatt plan.
Å lytte til hodet gjelder ikke i den fasen jeg er inne i nå. Jeg har masse energi så dette handler ikke om at jeg er sliten eller sult. Det er rett og slett psyken min som prøver å sette meg opp imot meg selv.
Så da er det bare en ting å gjøre: spise torsken min, ta på meg treningstøy, rette seg opp i ryggen og dra på SATS for dagens benøkt.
Jeg vet at etterpå vil jeg ha det mye bedre, og smilet vil komme på plass før jeg legger meg.
I morgen er jeg tilbake med positive tanker igjen. Så godt kjenner jeg meg selv :) Jeg må bare ikke følge hodet mitt i dag, men hjertet…….og det vil hit: tilbake til denne opplevelsen igjen – gøy backstage og gøy på scenen <3
-
Jeg gir meg…
I dag sa jeg det – ikke høyt – men inni meg for første gang siden 08. mars 2013 (det er den første dagen på min vei til fitness).
Jeg sendte en melding også til en teammate, og sa at jeg hadde tenkt tanken. – Men bare tanken. For da jeg sa til meg selv: «Si det høyt da», så fikk jeg helt hetta. Hetta av å i det hele tatt kunne ha slike tanker, selv om det bare var for noen få minutter. Da kjente jeg hvor stor del av meg dette har blitt, som en hobby og som en livsstil.
Hva som gjorde at tanken kom akkurat i dag veit jeg faktisk ikke. Ikke er jeg inne i en dårlig periode heller med hverken kost eller trening – heller tvert imot!
Tror det rett og slett var følelsen av å ikke rekke over alt som jeg kunne tenke meg, og burde gjøre i dag. For dette handler om knall harde prioriteringer. Prioriteringer som vanligvis ikke kjennes feil. Men i dag var det nok følelsen av å ikke strekke til som ble litt sterk. En følelse jeg ikke liker å kjenne – nok som de fleste andre.
Så nå setter jeg bare opp giret litt, og rekker nok det jeg virkelig må.
Trene skal jeg iallefall.
For jeg gir meg ikke.