-
PLANLEGGE JULAFTEN???? OMG!!!
Ja, i år skal jeg planlegge julaften – crazy som jeg er. Hvorfor?
Dette er andre julen på rad på diett. Måneder før og etter jul går jeg på relativt streng matplan og diett. I tillegg må jeg trene etter oppsatt plan. Fitness satsingen tar mye tid, og går foran de fleste andre aktiviteter på fritiden. Dette er MEGET selvvalgt , og et liv jeg elsker.
Det er langt mellom dagene som jeg tar som de kommer. Jeg har vel alltid vært litt slik, men dette har blitt forsterket under fitness satsingen min. Hvorfor er det da så viktig for meg å planlegge julaften i år? Hadde det da ikke bare vært like greit å gjøre det som faller inn?
Vi er forskjellige alle sammen, og som jeg har sagt mange ganger på bloggen allerede: definisjonen på kos og avslapping er subjektivt. Der synes jeg vi generelt sett er alt for steriotype. Hva som gir et menneske energi kan det ikke lages felles oppskrift på!
Dager der ingenting skjer, og som bare fyker av gårde uten mål og mening, er ikke hva jeg definerer som hverken kos, eller noe som gir meg mer energi. Jeg kan gjerne ligge i sofaen en hel dag, men da er det oftest planlagt. Fordi jeg kjenner det i dagene i forveien at det er det jeg trenger.
Er det planlagt får man heller ikke dårlig samvittighet etterpå! Da er det også formidlet til resten av familien, og slik gitt en felles GO FOR IT. Da slipper man kommentarer som: «Hva, ligger du her og slenger? Hva med å hjelpe til med støvsugingen og bilvasken?» Jeg regner med at det er type kommentarer som faller i mange familier :)
Å være i balanse og få energi handler for meg å gi kroppen det den trenger når jeg kjenner hva den trenger. For meg er det oftes bevegelse.
Slike «kodak moments» fyller meg fra topp til tå – ute, tidlig morgen, når resten av verden (nesten) står stille. SÅ, til poenget – planlegging av julaften. Når jeg da ENDELIG har frie tøyler for hva som kan skje, ønsker jeg å ha kontroll på dagen slik at hverken jeg eller gutta mine 1. juledag tenker – shitt, hvor ble DEN dagen og DEN muligheten av. DERFOR skal det planlegges hva vi ønsker å gjøre julaften. Vi har alle «must haves» på julaften , og det er viktig å få med. – Om det er å se en spesiell film, besøke noen nære og kjære, gjøre en felles aktivitet, spise en spesiell rett, eller en bestemt type snop.
Ikke sikkert det blir sjokolade og skumnisser på meg – men Knoll og Tott starter jeg hver julaften med! Hva som er min plan for juaften skal dere få høre mer om senere :) Den inkluderer også hva jeg skal spise fra jeg står opp til jeg legger meg. Hva det skal være skal jeg smatte på noen dager til, og må ses i sammenheng med hvilken rammer coach gir meg for den dagen. Jeg må ta hensyn til at jeg er på diett, og skal (forhåpentligvis) konkurrere om ikke mange ukene. Tiden er knapp.
Blir det ikke en slik på meg på julaften kommer nok tårene – barnslig, men nostalgisk for meg <3 Stress å tenke slik? Nei, jeg og mine nære synest ikke det – og det er vel det viktigste :)
-
Dette mestrer jeg ikke!
Media florerer av skribenter som rakker ned på kvinner som formidler det som jeg kaller energi. Energi fordi de driver med noe som gir de selv energi, og slik får de til å stråle.
Man skal ikke formidle at man er fornøyd med livet, kalle kjæresten sin verdens beste, barna skal ikke smile for mye på bilder men helst sloss, kvinner skal ikke ha både fulltidsjobb, lederjobb, fritidsengasjement og bake boller på en og samme dag…. For «godt nok» skal være det som er maksimalt lov å si om livet sitt. Dette for å unngå å legge press på andre.
Glimt av noen av mine «verdens beste», folk, øyeblikk og aktiviteter De kvinner som har gått i fellen ved å vise offentlig at de håndterer og liker å ha mange aktiviteter i løpet av en dag, og kaller livet/venninnene/sin familie verdens beste, mener disse skribentene er perfeksjonister av kvinner som får oss andre til å få dårlig samvittighet.
I fare for å bli plassert i den kategorien «damen som mestrer alt» (jeg er jo så uheldig å brenne for de to mest hatet tingene av disse skribentene: blogg og trening, og jammen har jeg ikke et forsidebilde på facebook også av min smilende familie – huff), tenkte jeg at jeg skulle gi dere en skisse over ting jeg ikke er god på – eller rettere sagt, har måttet lagt litt på hold i denne perioden jeg har valgt å satse på fitness:
- vaske huset fra gulv til tak hver uke
- strikker
- ser nyhetene eller leser en avis (så aner lite om hva som skjer i verden)
- stille opp på dugnad (det tar min mann eller benytter meg av «betalt deg fri»)
- baker boller til barna mine på en onsdag, eller jo – den kan jeg ikke ta med likevel :)
- lese bøker (en sommerting for meg)
- vaske håret hver dag (det tar for lang tid)
- kjører barna mine på trening hver dag (de har godt av å sykle)
- jenteklubb med venninner, og nesten aldri kafetur midt i uka
- bake til skolefesten (nydelige kaker hos konditor Lie Nielsen)
- snakker rolig til barna mine når de gjør meg sint (her brøles det og så er vi ferdig med det)
Dette er jo ikke gærn`t sier du kanskje nå. Kanskje du endatil kjenner deg igjen?!
Det er det som er poenget mitt. Jeg fatter ikke hvilken kvinner det er de snakker om. De må snart skjønne at kvinner ano 2014/2015 har ryggmarg nok til å bruke tiden slik de finner best for seg og sin familie, og ut fra de muligheter man har? Uansett om det er å gå langsomt hjem fra jobben, trene til blodsmaken tar de, stresse rundt fra en aktivitet til en annen med ungene på slep, eller nyte tid på tur i skogen med familie! Kvinner ano 2014/2015 er fullstendig klar over at de ikke er perfekte 24/7, og tørr og vise det! At man smiler litt ekstra på Facebook er jo helt normalt, man blir jo tatt bilde av! » Cheeeees! »
Bourrelle har skrevet en herlig bok om hvordan vi nordmenn blir oppfattet fra utsiden. Jeg smiler så mye jeg vil. Slike «anty happy» skribenter får meg bare til å smile ekstra mye, trene ekstra hardt og skrive enda flere blogginnlegg. Hvorfor skal vi ha dårlig samvittighet for at vi bruker tiden vår på det vi er så glad i, legge lokk på oss når vi har lyst til å rope ut hvor høyt vi elsker familien vår og alt det gode vi har rundt oss? Fordi noen synest det blir for mye?
Grunnen til at man vil vise verden hvor heldig man er, er jo fordi man holder samme også tross vanskelige dager inn i mellom lykken! Derfor kaller man det verdens beste, fordi det er verdens beste for den som sier det. Subjektiv målestokk for definisjonen verdens beste må være lov når man snakker om kjærlighet for hverandre, en super opplevelse eller lykke over det livet man har valgt å leve.
Ja, livet har tøffe sider. Det gjelder alle. Mange deler det med andre. Mye er veldig privat. Hvorfor skal man føle seg pushet til å fortelle verden om det? Bare for å få nabokona til å ha det bedre med seg selv? Er det da ikke bedre å snakke med henne privat om hverdagens utfordringer, eller?
Sitat fra boken: «The Social Guidbook to Norway» av Bourrelle Det er jo heller ikke slik at den som har det bra, og viser det, ikke har omsorg for andre som sliter. Kanskje nettopp de som har det bra og funne ut av sin måte å leve livet på har ekstra energi til å være der for andre, og gi de den støtten de trenger? Man har jo alle hatt vanskelige peioder i livet. Det å dele hvordan man kan komme ut av det kan virkelig kalles medmenneskelighet.
Sånn, da har jeg fått ristet av meg provokasjonen så da smiler jeg videre – på vegne av meg selv og de som kan og tørr å bruke ordet verdens beste av og til, men som også SELVSAGT har dårlige dager og stunder.
