Tenk deg at du har venninner som ikke ønsker deg lykke til, som ikke gratulerer deg, eller gir deg noen som helst slags form for positiv klapp på skulderen før, under eller etter en av dine livs store opplevelser.

Har du som meg opplevd å miste venner i voksen alder? Har du venner som ikke heier på deg, og de valg du har gjort for deg selv ?

Ikke alle mine venner har heiet på meg under fitness satsingen min. Det synes jeg faktisk er helt ok. Ikke ok er de som ikke respekterer valget mitt selv om de ser at de er viktig for meg. Da er det ikke vennskap, noe som er lite kjekt å måtte sette en strek over, fordi det har vært svært nære vennskap over flere år.

Som mange opplever under motgang, at man finner ut hvem som er sine VIRKELIGE venner og ikke, er det absolutt gjeldende i faser der man også opplever medgang. De siste to årene har for meg vært en periode der jeg har klarhet i nettopp det.

Det handler om å være der for hverandre selv om man ikke alltid forstår det den andre gjør. – Å likevel bli værende fordi man ser at det er så viktig for den andre.

HELDIGViS er ikke nye venner noe som slutter å dukke opp selv om man er voksen. Jeg har fått flere nye venner, svært nære venner, i denne perioden av livet mitt. Og det er herlige vennskap. Solide vennskap, blant annet fordi man har felles opplevelser sammen. Opplevelser der alle sine pluss og minus sider kommer frem fordi de er sterke opplevelser. Dette gjør at man blir godt kjent med hverandre i en tidlig fase av vennskapet. Ærlighet og tillit blir ett solid fundament som vennskapet blir bygget på.

Jeg vil med dette fokusere på venner som er der og applauderer selv om de ikke forstår dine valg. Venner som er der, og ikke går. Jeg vil med dette peke på at det ikke bare er barndomsvenninnen som trenger å ligge ditt hjerte nærmest.

Nære venner er de som er der, som smiler til deg. Også selv om de ikke forstår.