-
Drittlei!
I dag er jeg drittlei…..Ups, hva skjer?
Ikke drittlei av å trene og leve sunt, men drittlei av å ikke kunne spise all den deilige JA-maten som finnes, ikke røre frukt annet enn banan etter trening, ikke kunne droppe styrketreningen og dra på spinning istedet, ikke kunne ta en ekstra kopp kaffe med skummet melk i…..You see?
Det har kommet gradvis over meg i dag, og jeg kjenner at jeg må jobbe skikkelig med hodet. Bare viljen og selvdiseplinen kan holde meg i sjakk, og til oppsatt plan.
Å lytte til hodet gjelder ikke i den fasen jeg er inne i nå. Jeg har masse energi så dette handler ikke om at jeg er sliten eller sult. Det er rett og slett psyken min som prøver å sette meg opp imot meg selv.
Så da er det bare en ting å gjøre: spise torsken min, ta på meg treningstøy, rette seg opp i ryggen og dra på SATS for dagens benøkt.
Jeg vet at etterpå vil jeg ha det mye bedre, og smilet vil komme på plass før jeg legger meg.
I morgen er jeg tilbake med positive tanker igjen. Så godt kjenner jeg meg selv :) Jeg må bare ikke følge hodet mitt i dag, men hjertet…….og det vil hit: tilbake til denne opplevelsen igjen – gøy backstage og gøy på scenen <3
-
En tung dag
I dag har det vært en tung dag tankemessig sett. Jeg kaller det omstillingsdag.
En ting er det å klare å skru på «ro ned, du har fri og god tid» bryteren. En annen ting er å stille tankene inn på rett spor slik at man ser over, og ikke på alle fristelsene rundt seg av godsaker. I tillegg skal man finne ut av treningen i et nytt senter enn man er vant til, og må finne ut av apparat, vektbelastning og utstyr. Så på toppen av det hele blir det en skita dårlig treningsøkt.
Slikt gjør meg stressa, og jeg blir lett sytette som vi sier på Sunnmøre :)
Heldigvis har jeg da en mann som tar meg med ut på en god cardioøkt. Han lukker bare ørene, og lar meg sure – fordi selv den turen ble ikke bra i dag. Jeg som ikke bryr meg om været ellers, ble i dag veldig opphengt i den våte snøen som gjorde meg kliss blaut :) Hehe, han lar meg bare få ut all frustrasjon. Han veit akkurat hva jeg trenger, og han veit at det går fort over. Jeg må bare omstille meg.
Dette er jo bare luksusproblem, men jeg ønsker å vise dere at dette fitnesslivet ikke bare er en dans på roser. Selv om det 98% av tiden er innmari gøy og gir meg masse energi!
For å få igjen god følelsen av kontroll har jeg derfor nå satt opp plan for resten av uken. Da roer jeg meg med en gang. Å ta dagene som de kommer er ikke meg – slik er det bare.
Så nå når planen er lagt kjenner jeg faktisk at jeg kommer til å sovne her jeg ligger og koser meg på sofaen hjemme hos mor. Jeg har sneket meg alene hjem til mamma for å være her i kveld <3 Gutta mine koser seg sammen med den andre delen av besteforeldre.
Morgendagen blir mye bedre. Jeg veit. Da er det julaften, og jeg skal kose meg. Skal starte dagen med 60 minutter med intervaller ute her i havgapet, så blir det en god frokost – og det blir IKKE havregryn ;)Ønsker dere en riktig god lillejulaften, og kos dere slik dere liker det best <3
-
Hvordan få tid til en aktiv livsstil?
Den som har valgt en aktiv livsstil argumenterer gjerne med at det gir mer energi til å takle en ofte stressfull hverdag. Men fører ikke det å skulle delta i en konkurranse der målet ikke bare er å delta, men faktisk sikte mot pallen, til at dagen blir enda mer full av aktiviteter man bør og må gjøre? Og du Evy som i tillegg har valgt en aktivitet der du ikke bare må trene 2-3 timer for dagen, men også må tenke over hver en bit du putter i munnen – blir det ikke et stressende fokus 24/7? Hvordan får man tid til alt dette? Jobb, trening, familie + matlaging?
Slik gikk jeg frem
Da målet om å stille i fitnesskonkurranse var satt tok jeg straks fatt på en god gammeldags timeplan, og skraverte inn tidspunkt for de ulike aktivitetene som ikke kunne flekses med som tidspunkt for jobb.
Siden jeg må kjøre min eldste sønn på svømmetrening hver morgen til kl 06 så jeg på muligheten til å trene før jobb enkelte dager. Slik får jeg mest mulig tid etter jobb til andre aktivitetere enn trening. Junior ble utfordret til å sykle til fotballtrening istedet for å bli kjørt så lenge været og føret tillot det. En utfordring han tok.
Jeg satte så opp en plan for uka der jeg la plan for hvilke dager jeg skulle trene før og etter jobb. Videre for hvilke dager vi skulle storhandle, og hvilke dager vi skulle bruke ekstra tid på matlaging for å ha mest mulig klar i kjøleskapet for flere dager osv. Denne planen ble velsignet av hele familien.
Vi endrer på planen i perioder ut fra f eks travel tider på jobb, reiser og andre akiviteter. Vi har likevel alltid en grunnstamme i bunn istedet for å lage helt ny plan for hver uke. – Vi har faste planer for hvem som kjører og henter, lager mat, følger opp med lekser osv. på hvilke dager. Slik slipper man å komme hjem i 17 tiden og så starte diskusjonen om hvem som skal gjøre hva. – Tid spart bare der.
En typisk dag for meg
Når jeg er offseason eller i starten av diettperioden som nå er dette en typisk dag for meg:
- Kl. 0445: Vekkerklokken ringer….
- Kl. 0505: Frukost og pakker ned matpakker laget ferdig kvelden før
- Kl. 0540: Kjører junior til svømmetrening
- Kl. 0615: På SATS for dagens styrkeøkt og intervaller
- Kl. 0830: På plass på jobben
- Kl. 1730: Hjemme – husarbeid, matlaging, lekser, handling, klargjøring av klær til neste dag, pakker bagger, kaffi med venninnner, henting og bringing av barn på trening m.m.
- Kl. 1900: 2 dager i uken tar jeg en økt cardio sammen med min mann i form av kort fjelltur, trappeløp på friidrettsstadion, powerwalk i nabolaget eller lignende imens junior er på fotballtrening
- Kl. 2100: Begynner å tenke på å legge meg….
- Kl. 2200: Bør være i drømmeland :)
Dersom noe uforutsett skjer er det uaktuelt å kutte ut noe. Det blir tatt igjen senere i uka. Dette er en avtale hele familien har for sine aktiviteter. Virked det heseblesende? Kanskje det, for noen, men nøye planlegging og det å holde seg til planen er noe jeg mener er veien å gå for å nå sitt mål. Holder man seg til planen blir jo det heller ingen stress…..
All den gode og sunne maten gjør at man har energien på topp, og få sjeldent «down perioder» i løpet av dagen. De fleste kommer jo hjem fra jobb samme tid som meg og drar på trening i løpet av kvelden. Det gjør jeg bare om de andre også er ute av huset, som når jeg og min mann tar kveldscardio når guttungen er på fotballtrening. Jeg er på den måten minst like mye sammen med, og tilgjengelig for ungene mine som andre mødre er.
Helgene brukes godt til det som familien blir enige om er viktigst å prioritere, enten det er kos og avslapping, samvær med venner eller stell av hus og hage. Vi passer også på å trene sammen og gjøre ting sammen da alle er like aktive iløpet av uka.
Denne akive livsstilen hadde heller ikke gått om ikke alle i familien hjalp til med huslige ting og matlaging. Hos oss er bidrar alle, og ingen må mase om at det og det bør gjøres. Akkurat det handler nok om en felles forståelse og aksept for at man har mål og drømmer man ønsker å gjøre for seg, uansett om man er «15 eller 41».
Kommer ikke av seg selv
En aktiv livsstil kommer sjelden av seg selv, det er hardt arbeid i perioder og spesielt i starten. Jeg har vært nødt til å sette meg noen grenser for hva jeg kan og må inkludere og ekskludere av aktiviteterer.
Nye muligheter må ses der man kan. Mange foreldre bruker f eks mye tid på å se på ungene sine gjøre sine aktiviteter. Det er selvsagt viktig å følge opp ungene. Ønsker man selv være aktiv kan man klare begge deler ved å se på ungene i starten, ta seg en joggetur, og så komme tilbake og se på de siste minuttene av treningen. Slik blir det vinn/vinn for hele familien.
Som skissert ovenfor er det helt nødvendig å ha en personlig strategi og en plan for dagen, for uka, for periodene frem mot målet. Min plan har også måttet ta hensyn til at jeg ikke er alene, men at vi er en hel familien som alle er svært aktive i tillegg til skole, jobb og venner. Min plan har slik blitt slått sammen med de andres til en felles plan. En felles plan for det vi kaller for drømmeaktiviterer. Slik har planen hjulpet oss til at hverdagen ikke bare blir knall hard jobbing og et eneste mareritt, men et liv som vi elsker å leve.
Dette innlegget kommer også som artikkel på www.trening.no – følg med!
-
I dag starter det igjen!
Jeg har en knapp i motivasjonsdelen av hodet mitt som heter av/på knappen.
Denne knappen er av det gode gammeldagse slaget; har ingen mulighet for å dimme…
Når jeg slår på den knappen så er jeg VIRKELIG på. Den knappen ble slått på i dag tidlig kl 06:00 igjen.
Nå høres det ut som jeg har vært AV siden konkurransene i vår, men håper virkelig at dere har fått med dere at det absolutt ikke stemmer ikke :)
Jeg har siden dag 1 etter siste konkurranse i april gått på matplan og treningsopplegg. Målet har vært og er fremdeles å gi kroppen mest mulig overskudd i form av energi (næring), og å bygge mest mulig muskler. Den reisen pågår i høyeste grad fremdeles.
Det jeg skal ta bort fra i dag av er det jeg har tillatt meg å spise av det jeg har hatt lyst på I TILLEGG til det som står på matplanen. Altså, nå er det slutt! Ingen ekstra frukt, ingen smakebiter av hjemmebakst, ingen småkjeks fra møtefatet på jobben, ingen sjokoladebit mitt i uka…..
Fra i dag av er det tilbake til «tre ting som gjelder»:
1. Holde meg til matplanen og bare den. Alt annet av lyster får vente til lørdager etter kl 18.
2. Få cardiotreningen tilbake i struktur.
3. Fortsette den gode målrettet jobbingen med gode styrketreninger for muskelvekst.
Så mitt svar til alle dere som spør hva jeg gjør for å motivere meg er: Jeg innstallerer en motivasjonsknapp og slår den på!
Og kanskje det viktigste: Dette er en knapp som bare virker om det er MEG SELV som slår den av eller på.