-
Lang flytur med klaustrofobi!
Jeg har klaustrofobi.
Jeg kan ikke begynne å tenke på at vi kanskje blir stående på en rullebane uten mulighet å få gå ut. Det er skrekken. Mer skrekken enn når vi flyr og er i luften.
Jeg har ikke flyskrekk, men jeg kan IKKE begynne å tenke på at jeg er innestengt i flere timer uten muligheten til å stikke hodet ut for frisk luft.
Da får jeg panikk.
Stakars de som er i nærheten av meg når panikken kommer over meg. Sterke hender må til, og kjeften må passes på for jeg glefser og blir verdensmester i forhandlinger. Flyvertinnene får ikke akkurat noe valg. For jeg klikker jo uansett hva de sier om de ikke slipper meg ut. Så ja, jeg har ennå til gode – stående på en rullebane – at ikke flyvertinnene har åpent døren for meg.
I luften har jeg ikke klikket ennå, da slår heldigvis fornuften inn tror jeg – kan jo ikke bli gær´n lissom. Men stående på bakken og sånn flygerbeskjed på høytaleren at vi må dessverre stå her i en time før vi får fritt leide til de blå skyer……say no more.
SÅ hva gjør jeg for å forberede meg da på å IKKE få klaustrofobi?
- Trene – ut og løpe og fylle lungene med masse frisk luft før flyturen.
- Spiser normalt og dropper sånn flydigg
- Har musikk på øret – hele tiden. Skikkelig dansemusikk.
- Ikke begynne å tenke på det. Det er det viktigste. For om ikke er det kjørt.
- Prøve å sove mest mulig.
- Finne en kidd som bare griner og som foreldrene ikke klarer å roe, så jeg kan gå i midtgangen og disse på for å få tankene bort fra egne utfordringer.
Slik blir jeg flyturens helt også ;)
På kortere flyturer er jeg blid som en lerke og har sjeldent klausdrofobiske tanker – her fra en av de :) Du vil kanskje også like
Sånt no hakke vi i by’n!
Himmel på jord!
Sannheten om mine treningsfrie dager!
-
Med joggeskoa i baggen til New York!
Nyttårsforsettet mitt var å komme seg ut av Bergen minst en gang i måneden.
Det har jeg gjort til gangs.
Ikke så langt, men langt nok til å få herlig påfyll av nye miljøer. Me like!
I påsken går turen lenger enn til Oslo for å si det slik. Da står New York for tur!
I over en uke skal jeg og gutta kose oss sammen i en by der alle mine venner som har vært der sier at jeg ikke kommer til å ville dra ifra.
Så da gjenstår det å se da ;)
Og vet du, med i baggen har jeg løpeklær. Jeg skal løpe. Målet er hver dag. Bare en amerikansk snøstorm kan stoppe meg. Og heldig som jeg er slipper jeg å løpe alene da gutta er like kin på det som meg.
-
Tiden til Stoltzen før og nå
I dag måtte jeg bar teste. Teste hvordan Fitness Evy sin tid til Stoltzen er i forhold til løpe Evy. 12 kg tyngre og laaaaaaaangt unna kondisjonsmessig ift den jeg var.
Bergensere vil ha det til at Stoltzen er så knallhardt opp dit, og klart, det er det om man gir på alt man har som under løpet som går der. Men langt er det ikke så noen uoverkommelig tur for en som er god til bens og beveger seg innimellom er det på ingen måte. Men melkesyren kommer uansett tempo, og man blir litt ør av å se ned hele tiden pga alle trinnene som man ikke bør trakke skjevt på. Derfor liker jeg å si at Stoltzen ikke er tøff i seg selv, men så tøff som man gjør den til.
Nå var det så lenge siden jeg hadde vært der at jeg ikke husket hvor langt de ulike «etappene» oppover er – like greit. Jeg ville bare se hvor raskt jeg kom meg opp med å gå uten stop, men uten å gi alt. Så ville jeg sammenligne det med tiden min fra da jeg løp opp hele veien. Fra da jeg var løpe Evy før fitnessreisen min begynte.
Jeg brukte ca 7 min lenger tid i dag. Persen min er 11:54 og i dag brukte jeg 18: 43. En tid jeg skal følge med fremover etter hvert som jeg blir lettere og mer og mer sceneklar. Kjekt med mål. Dessuten det viktigste for en fitnesstutte: alle trappene er super rumpe trening ;)
Resten av dagen har jeg oppholdt meg i sofaen. 11 timer søvn i natt har gjort meg slapp ;)
