I går ble jeg skikkelig tråkka på.Tråkka på så hardt at jeg nesten ble lammet. Eller, mer som den runde, livlige og fargerike ballongen i vinden som plutselig bare kollapser av mangel på luft,

Det har fått meg til å stoppe opp. Tenke. Reflektere. Tenke på ordets makt uavhengig av situasjon, jobb, fritid, alder, person eller egen selvtillit. Tenke på hvor lite man kan gjøre med de ord andre sier, spesielt når det er usant, så fjernt fra det man vet man selv står for, og bare ment for å skade eller såre.

Så denne helgen trenger jeg påfyll. Påfyll av luft så den livlige og fargerike ballongen jeg liker å se på meg som selv som, får blaffre i vinden igjen.

Det har jeg tenkt å gjøre med mine nærmeste, gjøre det jeg liker best og ved «å være der for meg selv».

Slik vet jeg at dette blir en god dag – uansett <3