• Motivasjon

    Jeg brukte så mye tid på å være flau!

    Hallo dere, godt nytt år! :)

    Sittende i bilen på vei hjem fra Sunnmøre og til Bergen og tenker på hvor mye tid jeg tidligere brukte på å være flau.

    Å føle seg flau er ingen  god følelse Ikke minst kan det hemmer en sosialt. Og jeg som alltid har elsket mennesker og den energien det gir meg å være rundt mange, uansett hvor! Likevel kunne flauheten ta meg,

    Det var først da jeg klarte å shake it off, selv om jeg fremdeles kjenner på det innimellom, at jeg klarte å fokusere på å bli Fit, strong & happy.

    Det er ikke bare når man er ungdom at man kan bli flau over sider ved seg selv. Også som voksen kan dette følge oss. Selv for typiske ting som man gjerne tenker at man ikke bryr seg om som voksen.  Det kan dessverre dreie seg om hvordan man ser ut, eller en personlig side ved seg i form av væremåte som man er klar over kan bli oppfattet litt negativt av andre – spesielt i miljø der man er mer opptatt av hva andre gjør og sier, enn hva som er viktig for en selv, og se på alt slik som herlig mangfold.

    Det min flauhet gikk på var at jeg, som trente så mye og spiste så sunt,  hadde meget synlige cellulitter på lårene.

    Lår harde som stål siden jeg veide bare 50 kg men løftet 160 kg i maks i knebøy. Men likevel med hud på lårene som i mine øyne så ut som appelsiner.

    Det hjalp lite da jeg som 20 åring stolt kjøpte min første skikkelige tights, fordi det var så supert å trene løft i, og de nettopp hadde kommet på moten, at en venninne kommenterte at jeg ikke kunne gå i de fordi jeg så bred ut over rumpa og tjukk ut over lårene. Da, og i dag, er jo rumpa mi en komplementert del av kroppen min så at det bare var av misunnelse er ingen tvil i. Men det tenkte jo jeg ikke på da. Men nå kan jeg le av det, for hvilke rumpe ser stor ut i str xs, 50 kg fordelt over 167 cm og med den knebøypersen? Men jeg hørte selvsagt på henne, og fortsatte å gå i mine knelange tightser som var veldig inn da fordi de trente leggene mine gjorde at lårene så tynnere ut (jfr venninnen min). Og denne kommentaren har fulgt meg hele livet.

    Ikke noe er så grusomt som jenter mot jenter. Det er i alle fall sikkert. Er ikke gutta som setter presset i alle fall. Det er jeg overbevist om den dag i dag mange år eldre.

    Flauheten jeg følte da og når jeg skulle på stranden om sommeren kjent jeg sterkt på. Også i dag kan jeg kjenne på det fordi så mange vet hvem jeg er, og fordi også de i min krets sender meg lange og granskende blikk som om de leter etter skavanker. I alle fall i mitt hode :)

    Spesielt helt til jeg begynte på fitness var det en greier for meg.

    Huden på lårene mine er en greier under oppkjøringen til konkurranser, men på scenen har den aldri vært noe problem. Men likevel. Flauheten min over lårene mine har dabbet av, ikke minst i takt med fitnessreisen. Ja, jeg har fremdeles mye cellulitter, men bryr meg ikke.

    Jeg ser meg tilbake og ser på bilder, selv om det er få av de av meg i shorts, og rister på hodet. I dag har jeg mye større grunn for å være flau over lårene mine enn før om det skulle gå på mengde cellulliter. Så hva tenkte jeg på egentlig.  Men fitnessreisen har gjort mye positivt med selvfølelsen min. Det handler om man møter verden med rak rygg eller krom rygg.

    OK, jeg har aldri gått med krom rygg i møte med verden, men du forstår. Følelsen kan gjerne være følelsen av krom rygg inni seg.

    Poenget mitt er at – selv om mange mener det er så mye negativt ved dette fitnesgreiene men også trening og det å spise sunt generelt sett, så er det mye positivt den bringer med seg på reisen også.

    For meg har det vært følelsen rundt egen kropp. Bærer den med mye større stolthet uansett om det er noen julekilo  pluss eller i sin toppform.

    Fordelen med å bli eldre er også til stede, men for meg handler ikke det om at jeg gir mer f….., Nei, fordi jeg vet at jeg spiser og trener hardt for å se best mulig ut i forhold til mitt potensiale. Fordi det er viktig for meg. Ikke fordi noen sier jeg bør eller må. Hallo, det er vi for gamle til på min alder, mener jo jeg :)

    Så nå tenker jeg tilbake på de gangene jeg gjemte meg back varme lange tightser under trening i syden, der jeg i dag hopper og spretter rundt venninnene mine i den minste shortsen av oss alle.

    Så jenter, la oss være happy og ikke gjemme oss.

    Livet er for kort til å bli begrenset av å være flau.

    Så den mini shortsen jeg fikk av en av mine herlige venninne  (som er halvparten av min egen alder) i julegave skal jeg IKKE bytte, men ta med meg i kofferten til Spania i april!

    Så er du en av de som er flau over noe ved deg selv? Da er mitt beste råd: Kast deg rundt og gjør det beste ut av det. Bestill deg gjerne en fotoshoot der du kan være fri foran kameraet og føle deg helt smashing. Bryt grenser!

    Be din indre stemme holde tåta.

    Livet er nemlig for kort til å være flau.

    Gjør noe med det, og hopp ut i det ikke komfortable.

    Tørr du? Anbefales!

    Ingenting er som å sprade i minitruse og singlet på en strand i varmere strøk og nyte kraften i havet.  Definisjonen på lykke og frihet for meg <3

     

     

     

    Del dette;
  • Trening

    Da løpes det igjen!

    Måtte le. Hva har skjedd med løpe Evy?

    Endorfinene blomstret fra første steg som det alltid gjør, og lykken som bruser gjennom årene som rene champagne festen.

    MEN, kondisjon? Nix. Godt løpesteg? Haha! Spratt som en kenguru som jeg brukte? Nope. Kunne lett løpt en maratonlengde sånn bare på gøy som jeg kunne gjøre flere ganger i uken før? Noooo way!

    Men jeg er i gang igjen. 2 økter i uken med intervaller, sier coach.

    Blir ikke hard å be ;)

     

    Del dette;
  • Motivasjon

    ALLTID LYKKELIG!

    Livet går i bølger, knappe svinger og tut og kjør. Noen dager gode, og andre dager litt verre. Stemningen hjemme er av og til fylt av herlighet og andre ganger langt nede i kjelleren. MEN, skal jeg fortelle deg en ting? Jo ……JEG ER LIKEVEL ALLTID LYKKELIG!

    Hvordan jeg kan si det? Fordi jeg har lært av livet å definere  lykke ut fra hvordan jeg har det med meg selv, i magen min, i hjertet mitt. Slik avhenger den blant annet ikke av andre,  min relasjon til andre eller stemningen rundt meg, selv om jeg kan være den som har gjort det surt, om jeg er syk eller frisk eller har hatt en dårlig dag på jobben.

    Jeg er trygg på den jeg er. Tar valg ut fra mine mål og verdier. Prøver? Ja. Feiler? Ofte. Men jeg angrer ikke. Jeg lærer.  Så hodet kan koke, usikkerheten likeså, forargelsen bikke over, hjertet kan løpe løpsk av passion. og jeg kan boble over av energi. Men i magen og i hjertet er jeg alltid lykkelig.

    ALLTID. image

    Del dette;
  • Motivasjon

    Sammenligne seg med andre?

    Har du noen gang tenkt eller sagt at «jeg vil se ut som henne eller han»? Det har jeg. Som da jeg spurte min coach ved første møte: «Hva skal til for at jeg får en slik kropp», og så viste jeg bilde av mitt fitnessforbilde Janne Krohn.

    image
    Mitt idol til venstre og meg til høyre…..

    Jeg erfarte veldig fort at jeg fikk mye mer motivasjon til å kjøre på av å jeg endrer fokus til «hvordan kan jeg bli den beste fysiske utgaven av meg selv» ut fra det målet jeg hadde – for meg selv og ingen andre. Om ikke hadde jeg nok fremdeles hengt godt med leppa, for etter snart 2,5 år har jeg fremdeles langt igjen for å ha «like flotte skuldre som Janne Krohn» :)

    Å ha forbilder, visuelle mål og motivatorer rundt seg er viktig. Men å sammenligne seg med andre, og etterstrebe å bli lik andre, ender nok oftest i ett evig jag, og ofte nok i skuffelse. Dette være seg i fitness, mål om å bli slankere eller like gjerne i jobb sammenheng.image

    Vi lykkes så mye lettere med å sette opp mål ut fra det livet vi selv ønsker å leve, og ut fra egne forutsetninger. Glede seg over de små seierene, og hva man har klart å oppnå for seg selv.

    Slik blir man like glad i prosessen. Som for meg: prosessen har blitt en livsstil. Da er alt det som skjer i tillegg, som konkurransen og det som skjer der, en bonus.

    image
    Vær glad i deg selv, selv med usminket morgentryne ;)

    Så folkens, la oss være våre egen motivasjon gjennom egne resultater <3image

     

     

    Del dette;
  • Motivasjon,  Trening

    Motivasjon + progresjon = lykkelig :)

    I dag var det helt pyton å stå opp da klokken ringte 04:00. Tett i nesen. Trøtt som bare det. Morgencardio ventet. Men jeg kom meg opp.

    image
    Instamoment fra kl 04:25 i dag tidlig…. koko :)

    Inntok frokosten i sofaen av alle steder (den får bare besøk av meg i helgene :), og snorket meg så videre til SATS. Der endret alt seg.

    Ikke bare fant jeg en meget god venninne der, men hadde også en super økt for biceps, triceps, bakside arm/skulder. Og en ting til: ENDELIG kom jeg meg på møllen igjen! :)

    PicMonkey Collage

    Tidligere var jeg og møllen verden beste venner, men etter sommerferien sa det stopp. Jeg er en av de som rett og slett har løpt så mye på mølle at jeg har fått det langt opp i halsen. Jeg har siden sommerferien hovedsaklig kjørt intervaller og cardio ute.

    I dag bestemte jeg meg: get the shit done! Og vet du hva – det ble tidenes økt. Motivasjonen min overvant hodet mitt som sa: nei nei nei!

    Lykkefølelsen var til å ta og føle på, og jeg begynte å tenke: hvordan kan progresjon umiddelbart gi en så inderlig motivasjon, og videre ubeskrivelig lykke??!!

    Nå var ikke den fysiske dørstokken for meg å komme på møllen noe å snakke om, men den mentale sperren skal jeg lover dere var BIG TIME!
    progress

    Det å komme over denne barrieren, og gi meg selv den progresjonen mentalt sett som jeg trengte, ga meg etterlengte nytt påfyll av energi! En ny sevtillit til at jeg vil klare jobben som de siste 9 ukene før konkurransen krever av meg.

    Progresjon gir selvtillit!

    Så dagen i dag skal jeg tenke tilbake på neste gang hodet mitt prøver å si nei :)

    Del dette;
  • Motivasjon

    Dette mestrer jeg ikke!

    Media florerer av skribenter som rakker ned på kvinner som formidler det som jeg kaller energi. Energi fordi de driver med noe som gir de selv energi, og slik får de til å stråle.

    Man skal ikke formidle at man er fornøyd med livet, kalle kjæresten sin verdens beste, barna skal ikke smile for mye på bilder men helst sloss, kvinner skal ikke ha både fulltidsjobb, lederjobb, fritidsengasjement og bake boller på en og samme dag…. For «godt nok» skal være det som er maksimalt lov å si om livet sitt. Dette for å unngå å legge press på andre.

    image
    Glimt av noen av mine «verdens beste», folk, øyeblikk og aktiviteter

    De kvinner som har gått i fellen ved å vise offentlig at de håndterer og liker å ha mange aktiviteter i løpet av en dag, og kaller livet/venninnene/sin familie verdens beste, mener disse skribentene er perfeksjonister av kvinner som får oss andre til å få dårlig samvittighet.

    I fare for å bli plassert i den kategorien «damen som mestrer alt» (jeg er jo så uheldig å brenne for de to mest hatet tingene av disse skribentene: blogg og trening, og jammen har jeg ikke et forsidebilde på facebook også av min smilende familie – huff), tenkte jeg at jeg skulle gi dere en skisse over ting jeg ikke er god på – eller rettere sagt, har måttet lagt litt på hold i denne perioden jeg har valgt å satse på fitness:

    • vaske huset fra gulv til tak hver uke
    • strikker
    • ser nyhetene eller leser en avis (så aner lite om hva som skjer i verden)
    • stille opp på dugnad (det tar min mann eller benytter meg av «betalt deg fri»)
    • baker boller til barna mine på en onsdag, eller jo – den kan jeg ikke ta med likevel :)
    • lese bøker (en sommerting for meg)
    • vaske håret hver dag (det tar for lang tid)
    • kjører barna mine på trening hver dag (de har godt av å sykle)
    • jenteklubb med venninner, og nesten aldri kafetur midt i uka
    • bake til skolefesten (nydelige kaker hos konditor Lie Nielsen)
    • snakker rolig til barna mine når de gjør meg sint (her brøles det og så er vi ferdig med det)

    Dette er jo ikke gærn`t sier du kanskje nå. Kanskje du endatil kjenner deg igjen?!

    Det er det som er poenget mitt. Jeg fatter ikke hvilken kvinner det er de snakker om. De må snart skjønne at kvinner ano 2014/2015 har ryggmarg nok til å bruke tiden slik de finner best for seg og sin familie, og ut fra de muligheter man har? Uansett om det er å gå langsomt hjem fra jobben, trene til blodsmaken tar de, stresse rundt fra en aktivitet til en annen med ungene på slep, eller nyte tid på tur i skogen med familie! Kvinner ano 2014/2015 er fullstendig klar over at de ikke er perfekte 24/7, og tørr og vise det! At man smiler litt ekstra på Facebook er jo helt normalt, man blir jo tatt bilde av! » Cheeeees! »

    image
    Bourrelle har skrevet en herlig bok om hvordan vi nordmenn blir oppfattet fra utsiden.

    Jeg smiler så mye jeg vil. Slike «anty happy» skribenter får meg bare til å smile ekstra mye, trene ekstra hardt og skrive enda flere blogginnlegg. Hvorfor skal vi ha dårlig samvittighet for at vi bruker tiden vår på det vi er så glad i, legge lokk på oss når vi har lyst til å rope ut hvor høyt vi elsker familien vår og alt det gode vi har rundt oss? Fordi noen synest det blir for mye?

    Grunnen til at man vil vise verden hvor heldig man er, er jo fordi man holder samme også tross vanskelige dager inn i mellom lykken! Derfor kaller man det verdens beste, fordi det er verdens beste for den som sier det. Subjektiv målestokk for definisjonen verdens beste må være lov når man snakker om kjærlighet for hverandre, en super opplevelse eller lykke over det livet man har valgt å leve.

    Ja, livet har tøffe sider. Det gjelder alle. Mange deler det med andre. Mye er veldig privat. Hvorfor skal man føle seg pushet til å fortelle verden om det? Bare for å få nabokona til å ha det bedre med seg selv? Er det da ikke bedre å snakke med henne privat om hverdagens utfordringer, eller?

    image
    Sitat fra boken: «The Social Guidbook to Norway» av Bourrelle

    Det er jo heller ikke slik at den som har det bra, og viser det, ikke har omsorg for andre som sliter. Kanskje nettopp de som har det bra og funne ut av sin måte å leve livet på har ekstra energi til å være der for andre, og gi de den støtten de trenger? Man har jo alle hatt vanskelige peioder i livet. Det å dele hvordan man kan komme ut av det kan virkelig kalles medmenneskelighet.

    Sånn, da har jeg fått ristet av meg provokasjonen så da smiler jeg videre – på vegne av meg selv og de som kan og tørr å bruke ordet verdens beste av og til, men som også SELVSAGT har dårlige dager og stunder.

    image

     

    Del dette;