-
Hadde ikke trodd det….
Gikk på vekten i dag – yeah yeah – 10 kg tyngre nå enn på scenen i september. What a blessing ;)
Om det er ok? Ja, kan det være noe annet enn det? Jeg er jo den som bestemmer hva jeg skal putte i munnen så alle kilo er jo et resultat av egne valg i hverdager og i helger.
Valg jeg levet godt med, og som gir masse energi på gymmet, dog ikke i mer kondisjonspregede treningsøkter ;)
Det gøye er at cm målene min er 3-5 cm mindre enn da jeg veide det samme på denne tiden i fjor, som betyr at jeg har mer muskler nå. DET hadde jeg ikke helt trodd, og kom som en overraskelse. Men det kan vi like.
Jeg jobber fortsatt for å bygge videre på fitnesskroppen selv om det ha gått noe tregt etter NM når det kommer til styrkeutvikling. Men jeg er jo mest opptatt av volum, og der har det skjedd saker og ting!
Men det er ikke så viktig nå. Å finne roen i hverdagen og en god flyt har vært det viktigste. Så kommer både styrken og muskler til etter hvert. Akkurat slik det skal være. Å leve livsstilen som jeg trives med er det viktigste. Å finne balansen igjen etter en fitnesskonkurranse både i hodet og kroppen tar ofte 6 mnd har jeg erfart. Og jeg er jo der snart nå.
Og i dag har det vært en super dag mtp både kosthold og trening. Ikke nok skritt, men jeg får ta det igjen i morgen på cardiodagen min. Det betyr at jeg i morgen må ha 14000 skritt….. for ett mål om gjennomsnitt er ett mål om gjennomsnitt :) Jeg kan flytte på ting, men jeg dropper ikke så lenge jeg er frisk. Så velger jeg en «dårlig dag» som i dag med ikke nok skritt så «straffer» det seg neste dag. Jaja – selvvalgt og gøy så hvem kan klage? :)
Men med ekstra kg godt plantet på kroppen trener jeg med bar mage og nyter energien. <3
-
Nyforelsket!
Rett før NM var jeg faktisk litt redd. Jeg var så sliten i kroppen og vondt over alt at jeg var redd at jeg hadde fått nok. Nok av styrketrening og slik skulle gå mett.
Alle rundt meg lo da jeg snakket om dette. Hallo, jeg har jo trent styrke siden jeg flytte hjemme i fra for å studere. Kom aldri til å slutte med det! Likevel ville jeg ta kontroll på dette og sikre at jeg:
1. Ikke blir lei
2.Trener det som totalt sett gir meg mest verdi i hverdagen.
Det gjorde jeg ved å bestemme meg for lenge før NM, at første uken etter konkurransen skulle være totalt treningsfri. Bortsett fra en liten intervalløkt på 30 min holdt jeg meg til det. Og så ble jo helt utslått…..og 1 uke ble til 3 nesten uten trening…..
Og forrige uke, da kroppen begynte å holde på maten jeg gav den, så kjente jeg at styrken gradvis kom sakte, men sikkert tilbake.
Men det viktigste – jeg begynte også å kjenne det – jeg var nyforelsket! Styrketreningen som jeg var så redd for at jeg skulle gå mett er det første jeg griper tak i når jeg nå skal trene meg opp igjen! Ikke løpe intervaller for det forbrenner alt for mye energi ift hva jeg har å bruke nå. Og det er så digg.
Jo, jeg skal begynne på boksing, men til det må jeg være 100% først. Det er nytt for meg og jeg må da være helt skjerpet. Det er jeg ikke helt ennå, men farlig nær da. Jeg går fremdeles totalt sett for litt redusert maskin. Tåler f eks ikke en shoppingtur på IKEA eller en natt med lite søvn, men likevel – jeg kan faktisk gønne på litt mer enn jeg gjorde forrige uke.
Styrketrening – digg – jeg er nyforelsket i noe jeg var livredd for å miste lysten på! At coach har laget et supert 4 dagers program som skal utvikle meg videre er bare enda bedre.
-
NM Fitness Del 4: Stagetime med tårer og nerver
Denne uken tar jeg dere med på NM reisen «minutt for minutt» slik at dere får et innblikk i forberedelse, følelser, hva som skjer og hvordan det faktisk er. For det ser jo glam ut, men er det egentlig det? :)
Jeg er ALDRI nervøs. ALDRI. Eier ikke den evnen som mange mener er viktig for å kunne prestere optimalt. Om jeg står foran 3 eller 1000 mennesker så tenker jeg alltid at jeg står der fordi jeg kan det jeg skal formidle og slik har der noe å gjøre, eller som i fitness – fordi min coach har gitt meg go` for å representere klubben.
Helt til denne gangen. Jeg trodde jeg skulle pisse på meg. Jeg som alltid snakker meg selv opp trøkket meg selv ned. Jeg hadde ingen tro på at dette skulle gå veien. Jeg la mye mer i det enn tidligere. Tidligere har jeg bare ledd og kost meg gjennom dette – denne gangen stod jeg med ryggen til de andre utøverne imens vi ventet på tur på scenen fordi jeg fikk hetta av å se på de andre.
Da de begynte å rope opp gruppene begynte tårene å renne, og jeg ble desperat da coach ikke var kommet ennå. Jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det nå. Jeg hadde det jævlig – rett og slett. Om det syntes vet jeg ikke, ser ikke slik ut. Heldigvis. Alt jeg ville var å ha noen sterke og trygge armer rundt meg som sa at dette ville gå veldig veldig bra. Rett og slett få trøst. Jeg klarte ikke helt nyte dagen som tidligere. Jeg kjente ikke meg selv igjen i dette, og jeg aner ikke ennå hva som gikk av meg. Jeg var rett og slett helt ute.
Det som reddet meg var alle de fine ordene fra de andre deltakerne om hvor nydelig bikinien min var, og så flott jeg så ut. Det gav meg det lille ekstra av selvtillit som jeg trengte for å mane meg nok opp til scenen. Dere er gull.
Så var det min tur i senior -168 cm. Direkte finale siden vi bare var 6 stykker, og rett på I-walk. Jeg smilte og hadde det fint, og fikk 5. plass, men gikk rett i kjelleren etterpå da jeg var SÅ skuffet over meg selv. Ikke pga 5. plassen blant alle de unge og flotte jentene, men pga typiske perfeksjonist Evy som ikke syntes at jeg presterte så godt I-walken som jeg vet jeg kan. Hvor langt ned i kjelleren kunne jeg egentlig komme emosjonelt denne dagen? Men jeg fikk mye skryt, og gode team kollegaer gav meg det sparket og realitetssjekken jeg trengte på at sceneperformance er noe jeg VIRKELIG kan – så her var det hodet mitt som tullet, og jeg hadde det bare med å fokusere på neste konkurranse i master.
Og i ventetiden fant jeg roen. Og da det var tid for master og uttak til finale kjente jeg gleden igjen. Da jeg ble ropt opp i første call out som er et meget godt tegn på at man er i finalen ble det fyrverkeri inni meg.
Under I-walken i finalen vet jeg at jeg gjorde mitt beste, og jeg var fornøyd med meg selv. At det hele endte med en 5. plass som var målet mitt var supert. Men det er ingen hemmelighet at jeg ikke forstod helt hvorfor jeg ikke fikk 4. plassen.
Men det kan vi ikke tenke på nå.
Jeg er 44 år, og tok to 5. plasser i NM i fitness. Hvor mange andre på min alder har stått på en fitness scene i finalen år – ever?
På tide å gi seg selv en real realitetssjekk og klappe seg selv på skulderen :)
-
Slik er jeg under oppkjøring…..
Etter forrige ukes skikkelige mentale og fysiske nedtur har denne uken budt på det rake motsatte: masse energi og følelsen av å være superwoman.
Livet med andre ord, men der ups and downs blir så veldig mer forsterket på grunn av det sterke oppkjøringsfokuset til konkurransen. Boblen kaller vi det – og ja, jeg er så absolutt godt på vei inn i den.
De nærmeste vennene mins sier at boblen kom tidligere denne gangen enn før, men jeg vil heller si at det kom så mye mer plutselig. Før har det bare skjedd mer gradvis og de merket ikke noe før porten inn til meg var stengt. Vanskelig å forklare.
Det betyr i praksis at jeg har mer enn nok med meg selv, hverdag , jobb, trening og «neste måltid». Tanker tanker tanker. Er som når en baby eller ny hund kommer i hus – alt dreie seg om dette. Jeg gjør fortsatt avtaler med venner og familie, og legger planer for uken, men det er med et visst forbehold om hvordan dagen min er. Selv neste uke når jeg skal ha meg fire ego dager i Oslo tørr jeg ikke avtale noe hundre prosent. De som ikke kjenner meg godt får nok ett inntrykk av at jeg er vinglette og ikke flink til å holde avtaler – men saken er at jobb, trening og å samle energi kommer først av alt i denne perioden. Alt annet får vente – slik jeg nok blir satt til side hos de når de har sine perioder – om de er glad nok i meg og vil det jeg mener er mitt beste ;)
Det er her verdien av teammates kommer inn, og noen av mine aller beste venner har jeg slik fått fra fitnessmiljøet. De er der selv om du er kokko for de vet hva det går i. De tar enkelte kommentarer og sinna utbrudd som om det var ett kyss fordi de vet at det ikke er den egentlige Evy som snakker – bare den ekstreme varianten ;)
Så i dag gleder jeg til trening med noen av de. Digg å kunne fitnessnerde uten at det blir to much.
Livet…..digg når man har lært å gjøre og velge det som gir en verdi.
Jeg har tekt å nyte det – enn alle disse svingningene – så lenge jeg er inne i denne verden. Det vanlige livet kommer jo raskt nok.
-
Den store avsløringen! ;)
Da er den kommet :) Bilder sier mer enn 1000 ord så lar de tale for seg. For en dame i min alder måtte det selvsagt bli lady in red. 3 uker igjen. Bare å kjøre på skal man passe i denne lille saken her ;)
-
Skrulle :)
I dag begynte jeg rett og slett å gråte i bilen på vei til jobb. Hørte DEN sangen og jeg begynte å visualisere L-walken min (poseringen vi gjør på konkurransene). Det begynte å krible fra lille tåa og helt til toppen av hodet, og jeg virkelig kjente den herlige følelsen det er å stå på scenen. Jeg kjente så sterkt på dette at tårene rant. Skrullete meg :) Tror jammen dietten har begynt å slå inn litt. Berg og dalbane med hormoner. Litt tidlig synest jeg, er jo på ingen måte på noen streng diett, men har vel noe med den totale mengden jeg har lagt på meg selv av aktiviteter. Uansett, jeg kjente endelig at jeg virkelig gledet meg. Og den trengte jeg. Blir helt vilt spennende sessong dette…..
Du vil kanskje også like
Se hva du spiser!
Hvordan få tid til en aktiv livsstil?
Hold vekten i desember del 3 :)
-
JAAAAAAAAA! :)
Et innlegg som skulle være om mat blir til et hoppende gladinnlegg siden jeg fikk en superduper beskjed fra forbundet i kveld. Kjente bare hvordan ny energi kom strømmende, fra lilletåen til ytterst i hestehalen :)
Etter reglene visste jeg jo at det var en god sjanse for det, men jeg måtte uansett ha den skriftlige godkjenningen. Og DEN kom i dag. Midt under benpressen (som faktisk var en pers, men det ble hel glemt opp i alt :)
Jeg skal til Loaded i Tyskland i påsken!!!!!!! For dere som ikke vet hvorfor det er noe å rope halleluja for, så er det en av de største konkurransene i Norden som nå er flyttet ut i Europa, og Bochum/Tyskland for 2016. Man må ha finaleplass fra Oslo Grand Prix eller NM for å få lov til å stille, samt godkjenning fra forbundet. 
Så da er det bare å kaste seg i det og fortsette med å jobbe for a better body :)
