Jeg har klaustrofobi.

Jeg kan ikke begynne å tenke på at vi kanskje blir stående på en rullebane uten mulighet å få gå ut. Det er skrekken. Mer skrekken enn når vi flyr og er i luften.

Jeg har ikke flyskrekk, men jeg kan IKKE begynne å tenke på at jeg er innestengt i flere timer uten muligheten til å stikke hodet ut for frisk luft.

Da får jeg panikk.

Stakars de som er i nærheten av meg når panikken kommer over meg. Sterke hender må til, og kjeften må passes på for jeg glefser og blir verdensmester i forhandlinger. Flyvertinnene får ikke akkurat noe valg. For jeg klikker jo uansett hva de sier om de ikke slipper meg ut. Så ja, jeg har ennå til gode – stående på en rullebane – at ikke flyvertinnene har åpent døren for meg.

I luften har jeg ikke klikket ennå, da slår heldigvis fornuften inn tror jeg – kan jo ikke bli gær´n lissom.  Men stående på bakken og sånn flygerbeskjed på høytaleren at vi må dessverre stå her i en time før vi får fritt leide til de blå skyer……say no more.

SÅ hva gjør jeg for å forberede meg da på å IKKE få klaustrofobi?

1. Trene – ut og løpe og fylle lungene med masse frisk luft før flyturen.
2. Spiser normalt og dropper sånn flydigg
3. Har musikk på øret – hele tiden. Skikkelig dansemusikk.
4. Ikke begynne å tenke på det. Det er det viktigste. For om ikke er det kjørt.
5. Prøve å sove mest mulig.
6. Finne en kidd som bare griner og som foreldrene ikke klarer å roe, så jeg kan gå i midtgangen og disse på for å få tankene bort fra egne utfordringer.

Slik blir jeg flyturens helt også ;)