Siden 8. mars 2013 er det bare 2 ganger før at jeg har droppet trening som har stått på mitt ukesprogram – da har jeg vært syk.

I dag er jeg ikke syk, men er rett og slett helt flat.

Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg hørte meg selv si til gutta at jeg blir her, sittende med bena på bordet og bare stirre ut vinduet, istedet for å bli med å treningen for dagens økt.

Siden jeg veit at dette ikke er en regel for meg, men et svært sjeldent unntak, så er det faktisk helt greit.

I morgen er en ny dag, og jeg kommer til å gripe den. Duracellkaninen må rett og slett bare på lading først ….. :)