Hallo dere, godt nytt år! :)

Sittende i bilen på vei hjem fra Sunnmøre og til Bergen og tenker på hvor mye tid jeg tidligere brukte på å være flau.

Å føle seg flau er ingen  god følelse Ikke minst kan det hemmer en sosialt. Og jeg som alltid har elsket mennesker og den energien det gir meg å være rundt mange, uansett hvor! Likevel kunne flauheten ta meg,

Det var først da jeg klarte å shake it off, selv om jeg fremdeles kjenner på det innimellom, at jeg klarte å fokusere på å bli Fit, strong & happy.

Det er ikke bare når man er ungdom at man kan bli flau over sider ved seg selv. Også som voksen kan dette følge oss. Selv for typiske ting som man gjerne tenker at man ikke bryr seg om som voksen.  Det kan dessverre dreie seg om hvordan man ser ut, eller en personlig side ved seg i form av væremåte som man er klar over kan bli oppfattet litt negativt av andre – spesielt i miljø der man er mer opptatt av hva andre gjør og sier, enn hva som er viktig for en selv, og se på alt slik som herlig mangfold.

Det min flauhet gikk på var at jeg, som trente så mye og spiste så sunt,  hadde meget synlige cellulitter på lårene.

Lår harde som stål siden jeg veide bare 50 kg men løftet 160 kg i maks i knebøy. Men likevel med hud på lårene som i mine øyne så ut som appelsiner.

Det hjalp lite da jeg som 20 åring stolt kjøpte min første skikkelige tights, fordi det var så supert å trene løft i, og de nettopp hadde kommet på moten, at en venninne kommenterte at jeg ikke kunne gå i de fordi jeg så bred ut over rumpa og tjukk ut over lårene. Da, og i dag, er jo rumpa mi en komplementert del av kroppen min så at det bare var av misunnelse er ingen tvil i. Men det tenkte jo jeg ikke på da. Men nå kan jeg le av det, for hvilke rumpe ser stor ut i str xs, 50 kg fordelt over 167 cm og med den knebøypersen? Men jeg hørte selvsagt på henne, og fortsatte å gå i mine knelange tightser som var veldig inn da fordi de trente leggene mine gjorde at lårene så tynnere ut (jfr venninnen min). Og denne kommentaren har fulgt meg hele livet.

Ikke noe er så grusomt som jenter mot jenter. Det er i alle fall sikkert. Er ikke gutta som setter presset i alle fall. Det er jeg overbevist om den dag i dag mange år eldre.

Flauheten jeg følte da og når jeg skulle på stranden om sommeren kjent jeg sterkt på. Også i dag kan jeg kjenne på det fordi så mange vet hvem jeg er, og fordi også de i min krets sender meg lange og granskende blikk som om de leter etter skavanker. I alle fall i mitt hode :)

Spesielt helt til jeg begynte på fitness var det en greier for meg.

Huden på lårene mine er en greier under oppkjøringen til konkurranser, men på scenen har den aldri vært noe problem. Men likevel. Flauheten min over lårene mine har dabbet av, ikke minst i takt med fitnessreisen. Ja, jeg har fremdeles mye cellulitter, men bryr meg ikke.

Jeg ser meg tilbake og ser på bilder, selv om det er få av de av meg i shorts, og rister på hodet. I dag har jeg mye større grunn for å være flau over lårene mine enn før om det skulle gå på mengde cellulliter. Så hva tenkte jeg på egentlig.  Men fitnessreisen har gjort mye positivt med selvfølelsen min. Det handler om man møter verden med rak rygg eller krom rygg.

OK, jeg har aldri gått med krom rygg i møte med verden, men du forstår. Følelsen kan gjerne være følelsen av krom rygg inni seg.

Poenget mitt er at – selv om mange mener det er så mye negativt ved dette fitnesgreiene men også trening og det å spise sunt generelt sett, så er det mye positivt den bringer med seg på reisen også.

For meg har det vært følelsen rundt egen kropp. Bærer den med mye større stolthet uansett om det er noen julekilo  pluss eller i sin toppform.

Fordelen med å bli eldre er også til stede, men for meg handler ikke det om at jeg gir mer f….., Nei, fordi jeg vet at jeg spiser og trener hardt for å se best mulig ut i forhold til mitt potensiale. Fordi det er viktig for meg. Ikke fordi noen sier jeg bør eller må. Hallo, det er vi for gamle til på min alder, mener jo jeg :)

Så nå tenker jeg tilbake på de gangene jeg gjemte meg back varme lange tightser under trening i syden, der jeg i dag hopper og spretter rundt venninnene mine i den minste shortsen av oss alle.

Så jenter, la oss være happy og ikke gjemme oss.

Livet er for kort til å bli begrenset av å være flau.

Så den mini shortsen jeg fikk av en av mine herlige venninne  (som er halvparten av min egen alder) i julegave skal jeg IKKE bytte, men ta med meg i kofferten til Spania i april!

Så er du en av de som er flau over noe ved deg selv? Da er mitt beste råd: Kast deg rundt og gjør det beste ut av det. Bestill deg gjerne en fotoshoot der du kan være fri foran kameraet og føle deg helt smashing. Bryt grenser!

Be din indre stemme holde tåta.

Livet er nemlig for kort til å være flau.

Gjør noe med det, og hopp ut i det ikke komfortable.

Tørr du? Anbefales!