Jeg er en sånn skikkelig hønemor, men en kanskje litt annerledes hønemor likevel :) Jeg liker å vite at mine barn har det best mulig – alltid – og maser helt til jeg er sikker på at de har husket alt, fått med seg alt og har tenkt på alt – og ikke minst sikret at de har fått i seg nok mat :)

Samtidig er jeg kanskje litt annerledes hønemor fordi jeg lar de få lov til å gjøre ting selvstendig der andre foreldre nok synest det er å gå alt for lang. Som å sende de på reiser alene for eksempel. Eldstemann var ikke mer enn knapt 16 år da jeg sendte han alene til Brasil for å besøke en beste kompis. Ja, han ble hentet på flyplassen av sjåfør, og verdens beste familie ventet på han, men han skulle likevel reise veldig lang helt alene til en by  som mange vil se på som farlig på grunn av sin kriminalitet.

Dette har de likevel blitt ekstremt voksne og erfarne på, og lært seg hvordan de skal te seg i ulike land og i ulike kulturer. En erfaring de har fått gjort seg alene, sammen med andre ungdommer og voksne, og slik uten mors overhjelpsomme formaning ved siden av seg. Jeg angrer ikke på at jeg tillater slike reiser, så lenge jeg vet de er i svært god hender. Gjerne bedre hender enn mine da jeg ikke er den mest bereiste utover vanlige charterturer : ) Å la andre voksne være med på å forme barna våre er for oss en viktig del av oppdragelsen til å møte livet som venter de.

Nå har jeg akkurat sendt eldstemann ut på ny reise – 14 dager til Flordia sammen med svømmeklubben. Ungdommen i dag er jammen meg heldige og bortskjemte, men jeg unner de det selv om det går på bekostning av mine egne muligheter til å se verden. Jeg mener nemlig hardnakket at ungdommen i dag jobber knallhardt i forhold til det vi måtte gjøre, og har helt andre krav enn det vi opplevde på 70/80 tallet! De fortjener å gjøre seg rustet til resten av livet ved å styrke sin egen personlighet ved å la den bli formet i andre rammer i tillegg til hjemmet.  Tidene har jammen meg blitt annerledes – jeg føler meg faktisk gammel når jeg tenker på det – hehe :)

Vi har, som dere kanskje fått med dere, to herlige gutter på 16 og 18 år. To vidt forskjellige gutter, men de er mammas gullunger begge to. Nå skal den eldste snart flytte hjemme ifra, og  min mann begynte å forberede meg på det for flere måneder siden. Han er nemlig overbevist om at jeg kommer til å flippe ut, og flytte etter. Igjen, ikke fordi jeg ikke vil sende guttungen avgårde. Det vil jeg, gjerne laaangt avgårde fordi opplevelser og de beste erfaringene er viktige, men fordi jeg vil gjerne ha de i nærheten av meg så jeg kan kose, nusse og sjefe så masse jeg vil over de. For så lenge de bor hjemme har jeg liksom lov til det siden det er jeg som bestemmer <;) <3

Det er nemlig bare oss 4 av familie her i byen. De andre bor langt unna. Vi er derfor veldig sterkt knyttet da det ofte er bare oss i høytider f eks. Imens våre venner igjen har juler og 17. maier sammen med storfamilien sin, er det bare oss 4 som suller hjemme. Heldigvis har vi svært gode venner som inviterer oss med sammen med sin egen familie. Hjertevenner kaller vi de, for det er ikke bare bare og være alene i slike høytider selv om det er selvvalgt.

Så nå begynner jeg så vidt å planlegge hvordan vi skal få det koselig for junior som blir hjemme når storebroren reiser avgårde til en annen by for noen år. Storebror må nok blant annet finne seg i att rommet hans blir ett gjesterom for han når han kommer hjem. Det blir en del av straffen han får ta fra å flytte vekk fra hønemor ;)

Så i helgen skal jeg begynne å planlegge litt ommøbellering og nytt interiør på de to soverommene til guttene. Det ene skal være soverom, og det andre skal bli en liten tv- og spillestue for junior. Eldstemann skal så vidt ha gått ut av døren før jeg skal være i gang, så derfor starter jeg planleggingen allerede nå. Og ikke minst; prosjekter holder tårene, som nok vil komme, unna ;)