Rett før NM var jeg faktisk litt redd. Jeg var så sliten i kroppen og vondt over alt at jeg var redd at jeg hadde fått nok. Nok av styrketrening og slik skulle gå mett.

Alle rundt meg lo da jeg snakket om dette. Hallo, jeg har jo trent styrke siden jeg flytte hjemme i fra for å studere. Kom aldri til å slutte med det! Likevel ville jeg ta kontroll på dette og sikre at jeg:

1. Ikke blir lei

2.Trener det som totalt sett gir meg mest verdi i hverdagen.

Det gjorde jeg ved å bestemme meg for lenge før NM, at første uken etter konkurransen skulle være totalt treningsfri. Bortsett fra en liten intervalløkt på 30 min holdt jeg meg til det. Og så ble jo helt utslått…..og 1 uke ble til 3 nesten uten trening…..

Og forrige uke, da kroppen  begynte å holde på maten jeg gav den,  så kjente jeg at styrken gradvis kom sakte, men sikkert tilbake.

Men det viktigste  – jeg begynte også å kjenne det – jeg var nyforelsket! Styrketreningen som jeg var så redd for at jeg skulle gå mett er det første jeg griper tak i når jeg nå skal trene meg opp igjen! Ikke løpe intervaller for det forbrenner alt for mye energi ift hva jeg har å bruke nå. Og det er så digg.

Jo, jeg skal begynne på boksing, men til det må jeg være 100% først. Det er nytt for meg og jeg må da være helt skjerpet. Det er jeg ikke helt ennå, men farlig nær da. Jeg går fremdeles totalt sett for litt redusert maskin. Tåler f eks ikke en shoppingtur på IKEA eller en natt med lite søvn,  men likevel – jeg kan faktisk gønne på litt mer enn jeg gjorde forrige uke.

Styrketrening – digg – jeg er nyforelsket i noe jeg var livredd for å miste lysten på! At coach har laget et supert 4 dagers program som skal utvikle meg videre er bare enda bedre.