-
Tårene renner….jeg er avhengig
Sitter her med gåsehud. Hele huset sover , og jeg sitter i sofaen og ser utover den flotte golfbanen som bare venter på å bli fylt av ivrige golfere. Tårene renner. Våknet av at hele meg var i ekstase – en blanding av energi, tristhet, livsglede, avhengighet, adrenalinrus. Jeg kjente det I hele meg. Jeg er avhengig.
Gleden og energien det gir meg. Styrken til å takle motgang i hverdagen. Pågangsmotet det effektuerer når det kreves både blant venner og på jobb. Det får meg til å føle meg uslåelig. Jeg er avhengig.
Lykkerusen når det hele presenteres. Styrke det har gitt min selvfølelse som til tider har være veldig lav selv om selvtilliten har vært god. Det krever sin kvinne. Det krever sin tid. Men jeg er avhengig.
Jeg tror ikke jeg klarer å slutte. Endelig har jeg funne min greier.
Tristheten kommer av at det er en veldig egosentrisk avhengighet selv om den også gir meg energi til å dele med andre. Livet er mitt, men jeg deler også livet mitt med andre. Er de like i ekstase, eller er det bare noe de sier?
Jeg må vekke gutta og få det ut. Jeg må si det til familien. Jeg klarer ikke å slutte. Jeg må bare gjøre det en gang til. Jeg kjenner det allerede bare etter en uke.
Jeg må på scenen igjen. Jeg må kjenne lukten av spraytan. Jeg må le og hikste av latterkrampe backstage i tørkerommet der vi står kliss naken, blottet av sjenanse, men kjenner på ett felleskap som er ubeskrivelig. Vi er stolte. Vi har oppnådd et mål. Ikke med hovedfokus på kroppene våre – tro det eller ei. Men målet om å ha kontroll på vår eget hode. Motivasjon. Dedikert. Stå i det samme hva.
Å gå på den scenen er surrealistisk. Å presentere det man har jobbet så knall hardt for over tid. Det er kortvarig, men varer lenger i hjertet. Fordi det gir meg styrke.
-
Kjære coach <3
Tusen takk for at du har hatt troen på meg hele veien. Selv om dette er en jobb du «tar betalt for» er det ikke likevel inkludert en garanti for at man får representere klubben i konkurranse. For å få gjøre det må man jobbe knallhardt. For å lykkes må man gjøre hovedjobben selv.
Skulle noen ha troen på at en 40 åring skulle komme seg på scnenen i en fitness konkurranse så var det deg, men du har hele tiden vært veldig ærlig. Ærlig på at det kom til å bli knall hardt arbeid, og at det ikke var sikkert at det gikk. Du var likevel villig til å prøve sammen med meg – og jammen gikk det fint gitt :)
Nå er vi snart i mål med nye mål, og reisen fra bikinifitness til bodyfitness har vært en annen enn sist. Men det som har vært likt er din ståltro på målet og at jeg skulle komme meg dit. Når tvilen min kommer snikende er du tydelig og klar. Du vet akkurat hva du skal si for at jeg skal få fokuset tilbake mot drømmen min.
Det er heller ingen tvil i dine ord, om at hovedjobben må utøveren stå for selv. Man kan skylde så mye man vil på sin coach og si at opplegget ikke er riktig, ikke tilpasset nok. Noen trekker det endatil så langt å si at det er coachen si skyld i at man ikke lykkes og får de fremskritt man ønsker. Personlig mener jeg det ofte nok er en måte å unnskylde seg selv på fordi man ikke gjør alt som faktisk må til.
Det er jo helt mennesklig å eksternalisere skyld når man ikke lykkes helt. Men det hjelper lite hvor perfekt opplegget er om man suller rundt på trening, går der det står intervaller og spiser skyr der coachen skriver ris. Jeg er overbevist om at det å stå i det, og det å kjøre knalllhardt på er en essensiell del av gamet. Men om dette er det selvsagt lov å være uenig :)
Jeg jobber knallhardt, og det er det jeg kan gjøre «tilbake til deg» coach. Å sluntre med din kunnskap ville bare være dumt. Vi er ikke den største klubben, men din merittliste er super. Du utfordrer meg, samtidig som du sier de riktige ordene AKKURAT når jeg trenger det mest. Du er ikke den som slenger rundt deg med ros og supperlativer, men når du først sier det så mener du det. Det er ærlighet.
Gleder meg til å komme tilbake til Sandefjord som ligger ditt hjerte så nært. Tøffeste, søteste (siden jeg nesten kunne ha vært mammaen din så tillater jeg meg å si det ;) og ikke minst: dyktigste coachen min, Ida Markussen.
Tusen takk :)
-
Formsjekk
2,5 uker igjen og tid for ny formsjekk……Trappen opp til kontoret til coach var ekstra tung å gå i dag. Spent som bare det….
Vekten har stått stille de siste 3 ukene så igjen var jeg ekstremt spent på hva målingene sa. – Kunne jeg virkelig få en bekreftelse på at vekten ikke har betydning for status på formen?
Selv om det skal mye til for å overbevise meg for tiden om at alt er i rute (diett dærsken på skulderen min som prøver å få meg til å miste troen på meg selv vet dere) så måte jeg bare innse at alt står bra til mtp å komme i sceneform.
Status etter 3 uker: Totalt for hele kroppen hadde jeg gått ned nesten 2% i fett, på bena hele 4%! Videre hadde jeg 0,5-1 cm minus på alle målepunkt. Fitnessfrue har vært flink med cardioen sin ja! :)
Så selv om ikke coach ønskte å gjøre noen endringer på dietten min ennå fikk jeg heldigvis lov til å bytte ut ett kyllingmåltid med torsk. Er som sagt ekstremt lei av kylling, og bare tanken på torsk er som en god hjemmelaget pizza for meg nå – forstå det den som vil :)
Men fremdeles er jeg ikke i mål, så det er bare å jobbe på. Fokus fokus fokus.
Pst: I morgen skal jeg legge ut oppskriften på noe super digg snop, så håper du titter innom da også :)
Men nå er jeg sent ute mtp nok søvn her, så god natt til deg fra meg <3 Er jo ikke mange timene før jeg må ut av sengen igjen :)
-
Min siste :(
Da er det stopp de neste 6 ukene. Jeg snakker om min deilige start på morgenen sammen med havregrynsgrøten. Fra i dag av er det slutt på kaffi med melk frem til konkurransesessongen er over :(
Kaffi kan jeg drikke, men ikke melk. Så da blir det ingen Caffe Mocca ala Pipi, der jeg i de siste ukene har erstattet proteinpulver med sjokoladesmak med Walden Farm sjokoladesirup (kcal fritt produkt). Jeg elsker caffe latte <3 Svart kaffi synes jeg ikke noe om. En annen ting jeg har drukket mitt siste glass av til etter konkurransene er Cola Zero/Pepsi Max. Eller, jeg skal tillate meg en halvliter om lørdagene fremover blir for tøffe. Men i hverdagene ellers er det slutt nå. For nå skal ikke roppen få i seg noe som helst slags undøvendige greier som kan ødelegge prosessen den skal igjennom. Nå skal kroppen bli clean, og bare få i seg rene produkter.
Om det blir tøft? Nei, ikke nå. For nå er jeg så fokusert på å komme i mål at jeg kunne nok ha gjort hva som helst :)Starter uken med hodet på rikig plass iallefall :)
-
Hurray!!!!!!!!!
La meg starte med det viktigste: badromsvekten skal om ikke ut av huset så ut av mitt hode som viktigste barometer på formstatus. Nå har jeg lært – forhåpentligvis en gang for alle.
Så ja, her har jeg stresset med at alt går seint fordi jeg har fokusert på vekten. Så kommer jeg til coach Ida Markussen og blir klypt og målt i alle vinkler. Resultatet? Til å heise flagget for :)
Jeg har gått ned alt fra 1-3,5 cm på de ulike målepunktene. Fettprosenten har gått med hele 3 % på lårene, og 1,6 prosent totalt, på bare 4 uker. Nå er jeg ikke langt fra der jeg var sist konkurranse, og heldigvis også større andre steder ;) Og ja, jeg har 5 gode uker til første konkurranse og 7 til nr 2. Dette skal gå bra!!!! Nå går påmeldingene avgårde :)
Etter denne gledelige starten på helgen dro jeg til den neste: trening med teammate og gode venninne Lisbet. Endelig hjemme fra offshore. Nå skal vi masterne jobbe på som noen helter. Om 5 uker står vi side ved side som konkurrenter på scenen i Sandefjord. Spennende :)
Så nå ligger jeg rett ut på sofaen. Som jeg sa i går: stup trøtt. Klar for en helg uten cheatmeal. For nå vil jeg ha det rent og fokusert, frem til stagetime.Fitness skal ikke være enkelt. Fitness for meg handler ikke om å spise ting som ligner pannekaker og havrekjeks. Fitness er knallhardt arbeid og fokus. Det er jo selve utfordringen og prosessen som er gamet slik jeg ser det. Maten og kakene kan man jo vente med til etterpå, og når man kan spise skikkelige kallorier og ikke alle disse fake produktene som liksom skal være mat uten kallorier.
Belønningen? Scenen!
Gu’ kor glad jeg er!!!!! <3
-
Helt tom….
Hva skal jeg si? Føler meg helt tom. Har vært en fin dag, en nydelig dag på alle måter, så har ikke noe med det å gjøre. Sola skinner og fuglene kvitrer. Jeg elsker lyden av vår. Jeg blir på en måte veldig rolig av det, men likevel yr. Men jeg føler meg helt tom.
Har vært på poseringstrening med Teambodytech i dag. Alltid like kjekt. Det er jo dette vi jobber for. Å stå på scenen, flexe muskler og vise form. Elsker det. Finnes ikke nervøs. Har mye å jobbe med når det kommer til posering. Har mye å jobbe videre med før jeg er i god nok form. Men er på vei. Men føler meg helt tom.
Jeg er rolig inni meg. Nyter stundene jeg deler med familien min. Turen rundt vannet med eldstemann. Lekser med junior. Støtten fra mannen min. Men jeg er tom. Ikke tom av betydningen av at alt føles verdiløst. Handler ikke om det i det hele tatt.
For det betyr bare en ting. Jeg er på vei. Jeg er på vei inn i boblen min. En boble som kom på denne tiden sist gang også før konkurransen.
Men boblen smeller til slutt. Når første konkurranse starter. Da smeller den. Det hele blir som et fyrverkeri. Verdens beste fyrverkeri. Men alle fyrverkeri tar slutt. Det er det jeg tenker på. Om 8 uker er det over for denne gang. Bare tanken på det gjør meg tom.
Det er vanskelig å beskrive. Det får meg til å reflektere. Minner meg på hvor privilegert jeg er som får holde på med dette. Har blitt en stor del av meg.
Så må gjøre meg noen tanker. Finne noen løsninger. Kanskje noen nye varianter av det jeg driver med. For å kunne kombinere alt i livet mitt lettere. For jeg vil ikke føle meg tom.
Enn så lenge skal jeg kose meg inne i boblen min. De neste ukene blir det meg, mine nærmeste og treningen.
-
Jeg har fått tidenes utfordring….
Var på formsjekk i går og våknet i dag med en blandet følelse av å være glad og motivert, men også spent. Spent fordi jeg har fått tidenes utfordring: 9 uker og 4 dager uten et frimåltid….
Formsjekken viste flott progresjon, og jeg hadde gått inn 1,5-2 cm på alle målesteder. Fettprosenten hadde også gjort et godt hopp ned. Jeg er i rute! :)
Det er viktig for meg å komme i havn, og klare å få formen god nok. For å være tidlig trygg på det blir det ingen frimåltid på meg fremover. Det vil si at jeg 7 dager i uken må holde meg til dietten. Ingen pizza eller sushie på lørdagskveldene fremover med andre ord.
Det blir tøft, ensformig og knallhardt. Samtidig fikk den beskjeden meg til å senke skuldrene 10 hakk. Jeg har stresset hodet med tanken om at kanskje jeg ikke klarer å komme i god nok form tidsnok. Stresshormoner er gift for en kropp på fitnessdiett. Men med denne beskjeden vet jeg at jeg kommer i mål.
For, jeg skal klare det. Jeg skal. Er ikke synd i meg. Det er selvvalgt. Jeg blir tøffere enn toget etter dette her ;) Just try me :)