Etter forrige ukes skikkelige mentale og fysiske nedtur har denne uken budt på det rake motsatte: masse energi og følelsen av å være superwoman.

Livet med andre ord, men der ups and downs blir så veldig mer forsterket på grunn av det sterke oppkjøringsfokuset til konkurransen. Boblen kaller vi det – og ja, jeg er så absolutt godt på vei inn i den.

De nærmeste vennene mins sier at boblen kom tidligere denne gangen enn før, men jeg vil heller si at det kom så mye mer plutselig. Før har det bare skjedd mer gradvis og de merket ikke noe før porten inn til meg var stengt. Vanskelig å forklare.

Det betyr i praksis at jeg har mer enn nok med meg selv, hverdag , jobb, trening og «neste måltid». Tanker tanker tanker. Er som når en baby eller ny hund kommer i hus – alt dreie seg om dette.  Jeg gjør fortsatt avtaler med venner og familie, og legger planer for uken, men det er med et visst forbehold om hvordan dagen min er. Selv neste uke når jeg skal ha meg fire ego dager i Oslo tørr jeg ikke avtale noe hundre prosent. De som ikke kjenner meg godt får nok ett inntrykk av at jeg er vinglette og ikke flink til å holde avtaler – men saken er at jobb, trening og å samle energi kommer først av alt i denne perioden. Alt annet får vente – slik jeg nok blir satt til side hos de når de har sine perioder –  om de er glad nok i meg og vil det jeg mener er mitt beste ;)

Det er her verdien av teammates kommer inn, og noen av mine aller beste venner har jeg slik fått fra fitnessmiljøet. De er der selv om du er kokko for de vet hva det går i. De tar enkelte kommentarer og sinna utbrudd som om det var ett kyss fordi de vet at det ikke er den egentlige Evy som snakker – bare den ekstreme varianten ;)

Så i dag gleder jeg til trening med noen av de. Digg å kunne fitnessnerde uten at det blir to much.

Livet…..digg når man har lært å gjøre og velge det som gir en verdi.

Jeg har tekt å nyte det  – enn alle disse svingningene – så lenge jeg er inne i denne verden. Det vanlige livet kommer jo raskt nok.