Livet mitt er rolig for tiden.

Litt for rolig. Eller du, skal jeg være ærlig? ALT FOR KJEDELIG!

Yepp.

På de fleste plan i hverdagen min skjer det for lite.

I tillegg er jeg i ventemodus i forhold til en drøm jeg har…… jo, jeg gjør grep men det står ikke bare på meg.

Saken er…..Jeg trenger NOE som pusher meg.

Jeg trenger at det skjer mye som krever maks ut av meg, både hodet og kroppen.

Jeg trenger å pushe meg og grensene mine hele tiden.

Det er det som gir meg energi.

Så nå når det er så rolig så visner jeg på en måte. Er selvsagt uthvilt og klar til dyst som er en god ting. Ser at hud, hår og kropp trives, og jeg har indre ro.

Men dette er ikke meg.

Og ja, det er mye jeg kan finne på, men er jo ikke det at behovet mitt blir tilfredsstilt med å rydde klesskapene lissom. For jeg må faktisk ha det travelt for at selv slike ting skal skje.

Og du, dette dreier seg ikke om at jeg ikke forstår at det er meget ok at det ikke går i hundre hele tiden.

Men er greit å kjenne SÅ sterkt hva som IKKE er meg, og hva som gjør at jeg blir den beste utgaven av meg selv – etter egen standard.

Fitness og onseason gjorde jo at jeg hele tiden hadde noe som pushet meg selv om andre sider ved livet gikk litt roligere. Ikke rart jeg digget det.

Men nå må jeg bare prøve å nyte at det er slik. For jeg vet jo at plutselig så går det i 150 igjen.

Sikkert allerede i morgen – hehe :)

Men likevel greit å erkjenne.

Hva er din bensin? :)