Jeg har vunnet!

Vunnet over meg selv! Det er det som skal til. Vunnet over tanken om at dette ikke er mulig for meg. Vunnet over stemmene til de som har prøvd å stoppe meg. Funnet «min greier». Kommet i riktig fokus og modus. Jobbe, jobbe, jobbe.

Men selvsagt også nyte. Nyte situasjonen – kjenne at jeg lever. Min måte å leve på. Ikke fordi jeg må, bør eller fordi noen sier at jeg skal, men fordi jeg selv ønsker dette så sterkt.

Holde seg til planen. Finne en dagsrytme. Trøtt? Gjør det likevel. Full i energi? Utnytt det. Repeat, repeat, repeat…

Den siste måneden har vært tøff, jeg ønsker å være ærlig med dere om det. Ikke når det kommer til lysten til å satse, men rett og slett blitt litt for mye av alt kombinert med for lite søv. Men jeg har gjennomført etter planen.

Det er ikke alltid bare dans på roser, men jeg holder det gående. Fordi det gir meg mer enn det tar. Om ikke hadde det vært umulig.

Derfor har jeg vunnet over meg selv. Jeg har alltid vært en fighter, noe jeg har fått bekreftet på denne fitnessreisen.

Trøtt i trynet. 41 år, litt sliten, men ikke ferdig. Langt ifra. Til det er det for mye glede og energi som bobler inni meg, og som vil ut.