-
På tide å ta kaninen ut av hatten…
Sitter og ser på bilder fra NM i september. SÅ fornøyd med håret. SÅ fornøyd med formen jeg har klart å bygget på disse få årene. SÅ fornøyd med sminken. SÅ fornøyd med den unike og svindyre bikinien. SÅ fornøyd med å ta valget den gangen om å satse på fitness. SÅ stolt av å atter en gang få vist at jeg har noe på den Fitness scenen å gjøre siden jeg atter en gang kom til finalene. SÅ glad for å ta ett steg nærmere pallen.
Likevel en så ufattelig trist dag.
Jeg gikk med tidenes klump i halsen hele helgen. Jeg koste, lo og svinset ikke rundt som jeg pleide. Jeg var ikke sosial. Jeg ville bare gjemme meg. Var så utrolig langt nede at jeg ikke trodde det var mulig.
Jeg kjente ikke meg selv igjen.
Jeg hadde støtte som bare det rundt meg. Folk som bare ville løfte meg opp. Men jeg tok ikke imot. Lukket meg inn i skallet mitt så til de grader. Tok ikke til meg fine ord.
NM var ingen god dag. Og jeg klarer ennå ikke å sette ord på hva det var.
Som dere vet var jeg det som kalles overtrent, jfr en av Norges beste idrettsleger. Kanskje det var det som slo inn. Jeg ble også gradvis meget syk etter NM. Kanskje det var det som allerede var i gang under konkurransedagen.
Ikke vet jeg. Men siden den dagen har jeg hatt vanskeligheter med å snakke om, høre teammates snakke om oppkjøring og når de spørr meg om konkurranseråd og -erfaringer. Jeg blir rett og slett kvalm. Minnene om NM sitter i.
Og ikke minst kommer klumpen i halsen tilbake.
Men opp i alt, når jeg i kveld sitter og mimrer, så er jeg så stolt og så kry at jeg kan sprekke.
Jeg er så glad for at jeg fremdeles lever «livsstilen» med alt jeg har lært og erfart om trening og ikke minst kosthold. Det endrer jeg ALDRI på selv om jeg nå kjenner meg ferdig med de knallharde oppkjøringen og ensidige dietter på slutten – og null snop ;) Savner hverken «null pupp» eller den skrukkete huden man får med så lav fettprosent :)
Men reisen har gjort at mitt virkelig jeg, på godt og vondt, har kommet enda bedre frem. Jeg har lært meg selv og kjenne, og blitt super klar over hvem jeg vil være, lært meg å bruke tiden på bare det som gir meg verdi, erfart hvem som er der og hvem som har forsvunnet. Fått mange brikker på plass og ikke minst bygget ett sterkt mindsett enda sterkere. Jeg digger det livsstilen jeg lever med all trening og det gode kostholdet gjør med huden min, håret mitt, energien min i hverdagen og hvordan kroppen min ser ut. Jeg er ikke redd for å si det. Men jeg er lei meg for at den siste konkurransen skulle bli slik. Trist om det på sikt skal overskygge alt annet som bare er positivt.
Bortsett fra den ene dagen…
Nesten så lei meg at jeg har lyst til å gjøre det godt igjen for meg selv med å kjøre en runde til…..
Men ikke nå. Klumpen i halsen som kommer når jeg tenker på det må bort først.
Om det noen gang kommer til å skje…..
Fanget med klump i halsen av en venninnene som var med og heiet meg frem <3 Ikke et godt øyeblikk, men glad jeg har et bilde som viser hva jeg følte den dagen. Du vil kanskje også like
Motivasjonstrening med nære og kjære <3
Helt tom….
Jeg skal aldri si aldri!
-
Slik spiser jeg nå
#inneholder lenke til eget produkt
Som jeg har messet om flere ganger spiser jeg veldig lik mat off- og onseason. Nå når jeg ikke har noen planer om nye fitnesskonkurranser i nærmeste fremtid gjør ikke det saken noe annerledes. Evy mat er og blir Evy mat.
Kursdeltakerne i Eat & Train får tilgang og stegene til min livsstil; kost, trening og hvordan planlegge uken så jeg får den hverdagen jeg ønsker for meg selv.
Jeg passer på at alle 4 måltid inneholder fett/proteiner/karbs i hovedsak etter fordelingen 30/30/40 da jeg i hovedsak ønsker nå opprettholde min muskelmasse.
En typisk dag når det kommer til måltid ser slik ut:
Frokost:: havregrynsgrøt kokt på vann, med bær og mandler, kaffe med sjokoladeprotein og steamet skummet melk. 
Mellommåltid: smoothie av proteinpulver eller skyr, og frosne bær 
Lunsj: salat med egg eller kylling, og gjerne litt pasta, rundstykker eller knekkebrød til 
Ettermiddagsmat: Cottage cheese/kesam med mandler og bær toppet med kanel 
Kvelds: middag med fisk eller kjøtt, poteter og grønnsaker og avokado eller smør som fettkilde. Som mellommåltid nyter jeg cafe latte med steamet skummet melk, frukt eller rotgrønnsaker.
Snop, is og godsaker holder jeg til en dag i uken så godt jeg kan, og da oftest fredager.
Jeg spiser veldig likt, og bruker ikke mye tid på å lage mat. Jeg tenker næring, enkelt og minst mulig bearbeidde produkter og riktig mengde ift mål mer en smak – men ingen har klaget når jeg står for matlagingen :) Når det kommer til hvetemel, sukker og lys ris holder jeg meg borte fra det, også produkter tilsatt dette, når jeg selv har kontroll på hva som blir servert. Jeg er ikke fanatisk, og kan gjerne spise lasagne av Toro, men er ikke så glad i slike matvarer så det blir ofte «rene ting» der jeg selv har full kontroll. Jeg er IKKE glad i typiske fitnessprodukter som proteinbarer, proteinpulver, propudding og andre kunstige smaker. Men jeg spiser det innimellom om jeg finner noe jeg liker, noe som sjeldent er.
Min erfaring med alle de jeg møter gjennom bloggen eller kursene er at de ofte tenker veldig vanskelig rundt mat. Mange sier jeg kan si det fordi jeg «kan det», men jeg ble forklart dette veldig enkelt i sin tid, og jeg har levd etter de prinsippene siden. Prinsipper jeg gledelig deler med andre.
Prøv da :)
Du vil kanskje også like
Hjemmelaget Candy King
Mellommåltid som forbrenner
Klarer jeg enda en utfordring?
-
I konfirmasjon på diett
Da jeg startet onseason gav jeg coach klar beskjed om at han måtte ta høyde for 2 happenings som innebar at jeg ville ha cheatday. Den ene var nå i helgen, nemlig konfirmasjon til sønnen til gode venner.
Ikke snakk om jeg drar i konfirmasjon med matboks, eller der jeg ikke skal smake av det som blir servert. Er IKKE konfirmasjoner som velter lasset for å si det slik! For meg hadde det vært totalt ikke akseptabelt og uhøflig å ikke spise det som ble servert, eller smake på kakene. Bursdagsselskaper er en ting, men konfirmasjon har man bare en av i livet. På en slik dag ville jeg på ingen måte ha risikert at mine matbokser eller at jeg ikke spiste det som ble servert skulle ta oppmerksomheten rundt bordet.
Da det ble servert koldtbord med masse deilige proteiner i form av rent kjøtt og sjømat var det ikke noe problem å spise godt, men likevel innafor. En reser som jeg vet akkurat hvor mange gram reker det er i en spisesje for å si det slik ;) Det gjorde det enkelt å beregne slik at jeg hadde kontroll uten at noen reagerte. Tallerkenen min var mer enn full for å si det slik :)
Kakebordet var det litt verre med, for her kan man bare glemme å telle kcal – det er jo heller ikke poenget. Så jeg begrenset meg, men tok nok til at jeg følte meg mer enn happy nok.
Jeg bikket nok dagens kcal mengde, men det får så være. Da skal jeg heller jobbe litt ekstra på om det så må til.
Viktig å ha balanse selv om man skal på scenen om noen få måneder i verdens minste bikini :)
Super kjekt med selskap og ikke minst ha på seg noe annet enn treningsklær og jeans :) -
Slik slutter man å tenke diett!
Ordet diett gir meg en følelse av at noe er et prosjekt – med en begynnelse og slutt. Som om at man skal slanke seg og når man kommer til den vekten man ønsker så er perioden over og man går tilbake til gamle vaner – OG dessverre alt for ofte tilbake til utgangspunktet.
Derfor tenker jeg IKKE at jeg er på diett når jeg er i konkurransekjøring. Jeg understreker hver dag, når folk spør meg om jeg er på diett, at jeg bortsett fra å spise snop og skillingsboller når jeg har lyst på, så spiser jeg den samme type mat om det er oppbyggingsperiode eller konkurranseperiode.
Jeg er ikke på diett, men regulerer hva jeg spiser etter målene mine. Men samme type mat.
Slik lever jeg en livsstil som passer meg. Ikke lider meg gjennom et liv der hver dag føles som en forsakelse. Valg i forhold til mål kjennes SÅ mye mer lystbetont. Fordi mål er jo noe jeg har satt for meg selv. Ikke noe som er påtvunget av andre.
Så mitt råd er – bestem deg for hvordan du vil leve og lev slik. Bivirkningene er resultatene av de valgene du tar for deg og din livsstil.
Siden sist konkurranse har målet mitt vært å bygge mest mulig muskler. For å klare det har jeg måtte satt nye mål for mengde mat pr dag. langt utenfor min komfortsone, men man gjør hva som må til for å nå sine mål. 
Cottage cheese med bær og mandler er en favoritt uansett mål :) -
Trenger en klapp på skulderen
Ups for en dag! Super dag på jobb, maaaange konstruktive møter og super digg workshop – endatil tid til lunsjcardio imens jeg snakket inn manuset på et kurs på iPhonen.
Så var dagen over, og nesen gikk mot trening. I bilen kom sangen som har brent seg fast i hodet mitt under LoadedCup forrige helg. Den gir meg rett og slett mixed feelings….. Ikke pga teksten :) Men på grunn av den ville blandingen av stolthet av å stå på scenen der og vise frem jobben jeg har gjort, og skuffelsen av å ikke komme høyere opp.
Så kom tårene. Hjelpe meg. Hormonene spiller på alle strenger for tiden. Høy og lav på 2 sek. Trengte rett og slett en klapp på skulderen og en tommel opp. Kunne der og da betalt en milion for oppmuntrende ord og gode tilbakemeldinger på fysikken min.
I det ene øyeblikket drar jeg meg ned i negative tanker om meg selv, i neste får tankene meg til å dra meg opp igjen, gi ny motivasjon til å bygge på videre og ikke gi meg med dette. Så går jeg i kjelleren igjen og tårene triller stille under tricepspress igjen, for så finne meg selv ta en ekstra 30 minutter med cardio på mølla. Yepsann :)Det er akkurat det plinger inn meldinger fra noen som bryr seg – som en tankeoverføring. Som selv er i situasjonen og vet hva det går i. Aldersforskjellene og kjønn spiller ingen rolle da. Opplevelsen er den samme og vi deler og støtter. Ler av hverandres fortvilelser.
Så kommer jeg hjem, og hva skjer? Jeg kommer hjem og finner meg selv snakke med min bedre halvdel om videre bygging og satsing.
Hjelpe meg for en berg og dalbane! Blir ikke klok på meg selv. Skåler for dagen med grønnsakssmoothie :)
Du vil kanskje også like
Kinderegg innlegg :)
En god morgen – dag 2
Jeg har fått tidenes utfordring….
-
PT time med super coach!
Jeg er litt merkelig – det vet vi jo vel nå ;) men det er ikke bare dumt :)
Jeg er nå ca 7 uker fra konkurranse og på diett, men jeg fortsetter å utvikle muskulaturen og har ikke begynt å gå tilbake på vektene, altså ikke begynt å måtte velge lettere vekter. Ikke helt etter boken, men det er i denne perioden jeg fungerer best treningsmessig. Sånn har det vært alle sessongene til nå. Super dupert! Og jeg har ikke tenkt å gi meg med det.
God hjelp til å pushe meg, og til å holde trøkket oppe har jeg nå gjennom PT med super coach Fredrik på Bergen Fitness 2 av 5 treninger pr uke.
Selv om jeg har trent styrketrening i ulik grad i 24 år nå så terpes det fortsatt på teknikken. Er SÅ viktig at den sitter! Derfor er jeg super glad for å ha tilgang til både coach og min mann til å hjelpe meg med dette. Jeg er super kresen på PT’er, ikke minst med tanke på utdanning. Så med de to er jeg i de beste hender!For tiden er det sumomarkløften vi fikser på. Men i dag fallt det på plass. Digg :) Takket være super coach!
Du vil kanskje også like
Tips for ekstra forbrenning!
Ny coach og nytt team
Styrkeøkt for skuldre og armer
-
Planlegger julen :)
I julen skal vi kose oss slik vi liker det best, men jul- eller sommerferie, jeg slapper IKKE av om jeg tar dagene helt som de kommer. Derfor planlegger jeg juleferien på samme måten som jeg planlegger hverdagene ellers. Det gjør jeg ved den å sette opp en plan for det jeg må gjøre, som treninger. Så ser jeg hva jeg har igjen av handlingsrom til det uforutsette og familiekos. Heldigvis er gutta mine like glad i trening! :)
Repost fra jula i fjor og en av de nydlige cardioturene i den fineste naturen <3 
Konkurranser eller ikke planlegger jeg også for hvordan jeg skal forholde meg til snop og kakebord. Har jeg planlagt for fri flyt av godsaker blir jeg ikke sur på meg selv om jeg har lagt på meg noen kilo. Jeg har jo lagt opp til det selv fordi det har vært viktig for meg å kunne smake på alt som den matflinke familien min steller i stand for oss når vi kommer på besøk. Har jeg på forhånd bestemt meg for å ikke slippe hemningene løs over matfatet har jeg fokus på det, og styrer valgene mine deretter. Dette er noe jeg anbefaler dere også. Bestem dere for hva som skal være ok for deg i julen, så slipper du å angre når hverdagen kommer igjen. Angre på at du lot deg friste eller for at du satte grenser for deg selv. Det handler om hva som er viktigst for deg!
Men det blir nok ikke noe frotsing i år på meg. Dette blir imidlertid den 3. julen på rad på konkurransediett, så det har nesten blitt en tradisjon. Sammen med coach planlegger jeg for hvor mange dager jeg skal kunne spise litt av det jeg vil av julemat og snop, og hvordan vi løser det med trening. Når jeg er hjemme med mor og far har jeg f eks ikke tilgang til treningssenter, så da må jeg legge opp til cardioøkter, samt at styrketreningene skal foregå de dagene jeg er hos svigermor. Men det går veldig fint, fordi på 14 dager så har jeg likevel fått gjennomført de 10 styrketreningene jeg har på planen. 
Julaften er hellig for meg. Da skal jeg starte dagen med tegnefilm og julestrømpe (selv om jeg er 42 år ;), og en deilig rundstykkefrokost med rullepølse slik bare min mor kan lage den <3 Julaften er julaften om så resten av julen må holdes til dietten. Det får så være :) Ingen coach i verden får bestemme over meg på julaften! ;)
I fjor gav coach meg 3 kosedager fordelt på julaften, nyttårsaften og en valgfri dag i mellom. Men det endte likevel med at jeg spise snop og julemat bare på julaften. Slik er det når man er mer sulten på å komme i konkurranseform, og nok med mengden jeg klarer å trøkke i meg på julaften ;) Uansett er det samvær med familien som er viktigst, ikke hva man har på tallerkenen – synes jeg :)Hvordan har du planlagt din jul?
