I går hadde jeg en skikkelig unntaksdag som jeg heldigvis bare har et par av i året: jeg orker ikke tanken på å gå på trening. Hva som gjør det aner jeg ikke, skylder på feriemoduset, men det får meg da til å tenke på hva det er som gjør det.

Det handler ikke om motivasjon, eller at hodet ikke vil. For jeg gjør det likevel. Gutta måtte dra meg med, men jeg strittet ikke imot, men det kom noen gloser om at jeg ikke orket. Da spurte min mann om vi skulle snu, men da kommer det et kontant nei: ikke aktuelt å droppe.

Det er vel det som er en form for dedikasjon. Man går for det man bestemmer seg for fordi man vet at det er viktig for en. Vi gjør mye i livet vårt som vi ikke alltid synes er like kjekt. Dersom man alltid skal følge lystene sine vil det fort gå gale veien. Man må pushe seg litt av og til for å komme dit man vil.

Det ble en super god trening. Jeg klarte endatil å ta skikkelige og mange dips igjen. Armen min er på plass igjen. Godt.

Mine øvelser:

• Brystpress med hantler
• Flyes med kabel
• Flyes med hantler på skråbenk
• Dips
• Tricepsøvelse nedtrekk med tau

I dag er det derfor en god dag og jeg er tilbake på sporet. Dette er meg :)