Søndag fikk jeg, og de andre jentene i teamet som skal stille i høstens konkurranser, melding fra min kjære og dyktige coach om at hun desverre måtte trekke seg på kort varsel av personlige årsaker.

Jeg har siden tenkt og tenkt «what to do»……

10 uker til NM……Opplegg som er tilpasset min voksne kropp, hvem kan hjelpe meg nå……..En kropp som ikke henger helt med tross streng diett og stramme rammer, og tiden har begynt å renne litt fra meg……Hva skjer om jeg finner ny coach med helt annet opplegg og tanker som det vil ta tid for kroppen min å respondere på……Skal jeg droppe fokuset nå og utsette til neste år……….

Det første jeg gjorde var å ta kontakt med forbundet for å sjekke om de var villige til å vike fra karantenetiden som de har for skifte av klubb.  Så fantastiske forbundet vårt er fikk vi all forståelse fra presidenten, som forsikret oss om at formalitetene skulle bli ivaretatt, og unntak fra karantenetiden skulle gis.

Jeg tok så kontakt med en erfaren bodyfitnessutøver jeg har full tillit til for råd. Og nå sitter jeg her trøtt i kroppen etter en lang fjelltur over vidden her i Bergen, men super lykkelig. Jeg har funne meg en ny coach, Fredrik Sund, som jeg fikk full tillit til fra første sekund, og som har troen på meg. Nytt team, Team Live Fit,  med mange flotte utøvere som jeg gleder meg stort til å bli en del av.

Dette skal bli SÅ bra og jeg er helt overbevist om at vekten smiler til meg i morgen på veiedagen min. Stress er nemlig ikke gode greier for formen, og nå kjenner jeg meg endelig alt annen enn stresset.

Vi prøver og gir oss ikke ennå. Jeg skal gjøre mitt ytterste som alltid. Skulle det ikke gå bra er det heller ikke verdens undergang. Det kommer ny mulighet til våren. men nå kjører vi på videre. Gir meg på ingen måte ennå!

Skal litt til for å stoppe meg ;)