Etter en hektisk, intens, men meget spennende lang dag på jobb i går, med nydelig vårsol stekende på kontorvinduet, for lite søvn, vann og for mye kaffi, fristet sofaen av alle ting framfor trening.

Med tanke på at jeg hadde en heavy benøkt i vente kjente jeg at jeg rett og slett ikke hadde energi nok til det. En rask gjennomgang av ukesplanen min i hodet hjalp meg til å se at jeg hadde mulighet for å  bytte om på type trening. Å kutte er aldri aktuelt så lenge jeg ikke er syk.

Slik ble det cardio istedet for styrkeøkt. Jeg sparket meg selv slik i baken, og dro med meg min beste venn på en real lang tur i stedet. Super bikkja ble også med.

Nå er ikke dette en type aktivitet som krever det helt store annet enn viljen til å gå ut i stedet for å finne sofaen, men hva er det som gjør at jeg velger bevegelse fremfor å la sofaen og trøttheten vinne?

• Er det fordi jeg er gær’n?
• Fordi jeg har latt treningen ta overhånd?

På ingen måte!

Det er rett og slett fordi jeg har erfart, og slik vet, at for meg gir det uendelig med verdi!

• Verdi for hodet, at jeg føler meg opplagt til å yte maks på jobb.
• Verdi for kroppen, som slik får bevege seg når den ellers er så stillestående på jobb, og lang biltur til og fra.
• Verdi for humøret mitt, som gjør meg happy og energisk, og som slik gir meg overskudd til å dele av meg selv til mine nære og kjære.
• Fordi det er min type rom for mindfullness der tankene får flyte, og faktisk finne gode løsninger for utfordringer som venter

Derfor gjør jeg det isteden for å droppe, eller utsette.

Så lenge jeg ikke er syk gjør dette ingen skade. Faktisk gav deg med frisk luft i lungene, påfyll av energi og videre en herlig etterlengtet god natt med søvn.

Derfor trener jeg selv når jeg TROR jeg ikke har energi nok.