Sånn midt imellom forrige helgs opplevelser og den kommende konkurransen om 1,5 uke er jeg sånn midt imellom fase der tankene mine og kroppen min går i alle retninger. Dragningen mot mer variert trening begynner å komme, lysten på mer variert mat trigger non stopp, og jeg begynner å kjenne at jeg er sliten. JA, det er selvvalgt, men jeg har aldri likt denne fasen – siden første gang jeg stilte. Denne ventetiden mellom konkurransene er jeg ikke så god på. Heldigvis blir dagene fylt med jobb, trening og mange andre ting, så det står ikke på aktiviteter. Det artige er jo at etter at alt er over er jeg like forvirra, men da mer sånn: ok, hva nå. Hehe, skal ikke være enkelt dette :)

Ukens favorittlunsj er så langt knekkebrød, med maaaaasse rødløk, egg og saftige grønnsaker. Smaksganene mine hyler etter sterk mat så jeg slikker saltet fra tallerkenen. Huff, crazy life. Men når jeg står på scenen igjen vet jeg at det er verdt det. Samme hvordan det går. Smiler fra øre til øre bare av tanken :)