Styggen på ryggen eller The Queen?

Hvorfor er det slik at vi mennesker lett gjør oss klar for «nederlag»,og beskytter oss ved å ikke tillate oss å håpe eller ønske for mye i tilfelle det ikke skulle gå vår vei?

Jeg er overbevist at ved å gjøre det blir det som selvoppfyllende profeti ved at negative tanker kommer på utsiden isteden. Slik fremstår vi lett mer usikre enn vi er, og vi møter ikke situasjonen som kan føre oss nærmere drømmen vår med kroppsspråk som oser av selvtillit.

Følger du meg? :)

Derfor har jeg valgt å se på denne ukens super invitasjon til et møte jeg har hatt på toppen av ønskelisten min med all The Queen holdning jeg bare kunne hente frem.

Ja, jeg var for første gang i mitt liv nervøs, og det påvirket meg nok litt. Likevel velger jeg å se på møtet som en seier i seg selv. Alt det møtet eventuelt bringer med seg tar jeg som bonus.

Herlig og JA bonus om muligheter åpner seg.

Så i dag ble det no makeup fredag og super styrkeøkt i min røde Supergirl drakt.

Styggen på ryggen får ikke slippe til.

Jeg er dronningen over mine egne følelser og mål. Det har jeg tenkt å flyte på så lenge det pumper i årene mine.

Bumpy road? Yes indeed. Men det gjør meg bare sterkere og sterkere.

God fredagskveld til deg <3