Status quo

Hvordan går dette da? Formen og alt det der med tanke på konkurransene? Jeg aner ikke – hehe – jeg bare gjør, er, spiser, la det gå :) Ikke likegyldig, men skulle (selv) jeg (som lett går inn i et tankekjør med bekymringer for å ikke komme i mål) gå og tenke på satus quo non stop i 3 år nå hadde det ikke vært til å leve med tror jeg. Jeg må bare gjennom den lille faste perioden, etter ca 2 mnd på diett, med tankestress før jeg er inne i flytsonen. Men så er jeg der. Nå er det så automatisert at jeg bare lever det,  og ja, jeg TRIVES med det. Steike for et år det har vært!!!!!!! <3 Me like. Me love! Oppsigelsen og den tøffe perioden i vår er overskygget av alt det fantastiske andre som har hendt meg dette året. Ofrer det faktisk ikke en tanke lenger. Hvorfor skal jeg det? Negativ energi kommer man ingen vei med. Putter det i erfaring rikere boksen :) Så lenge jeg ikke får beskjed om å spise bare kylling av coach. Da våkner nok løvinnen igjen :) Sist oppkjøring gjorde meg så lei av kylling at jeg knapt har spist det siden – selv om jeg har blitt ekspert på å gjøre kylling, uten noe som helst slags fett til,  saftig som appelsin. Nei, coach sitter ved roret. Han får styre på :)Super og utfordrende jobb som krever sitt, og med utvikling av det nye konseptet sammen med Eat & Train teamet har jeg mer enn nok å fylle hodet mitt med. Fitnessmessig er min jobb å spise det som står på planen, yte på trening så godt jeg kan og glede meg til konkurransene. Jeg er jo i rute og har mer å gå på tiltaksmessig om det blir nødvendig. Så dette går fint :) Tror livet fortsetter å smile til meg jeg. Har ikke kommet gratis, men lov å nyte det, sant?