Smiler bak tårer!

Vet dere hva det beste med de siste 5 årene i mitt liv er? At jeg har blitt enda tryggere på hvem jeg er! Så trygg at jeg smiler inni meg selv de dager tårene renner!

Hvordan?

Fordi uansett om der er dager der jeg er frustrert, og får lyst å bare rive meg i håret, så er jeg super happy inni meg.

Super happy fordi jeg vet at det jeg sier, gjør, mener, tenker, føler er 100% meg selv – på godt og vondt.

Det er en trygghet jeg kjenner på i magen som jeg egentlig alltid har hatt, men som har vinglet mye mer tidligere.

Nok fordi jeg har tillat meg å lure og kjenne på hva andre måtte mene. Selv om jeg alltid har gått mine egne veier.

Men fitnessreisen har vist meg at man til syvende og sist bare kan stole på seg selv. Hvem som er sine egentlige venner. Hvem som alltid er der.

Ta valg underveis, og endre retning når det er behov for. Stå ved en plan og følge den så lenge det føles riktig. Stole på sin egen stemme i magen.

La meg styre av hva som gir meg mest verdi, og ikke hva som er er allment mest riktig. Vise fingeren til janteloven.

Leve etter den sinnstemningen man kjenner på, og lære å elske hverdagen, og livet – selv om jeg ikke drar verden rundt men oppholder meg for det meste i regnfulle Bergen ;)

Kjenne verdien av et optimalisert kosthold, og at det ikke er tull i at lykke også påvirkes av kosthold.

Kjenne meg sterk fordi jeg trener som det passer meg og min personlighet.

Hvem det er viktig for meg å være og fremstå. Hvilke stemmer utenfor og inni meg jeg skal lytte til. Hva det er viktig å bruke tiden sin på i forhold til hva man oppnå.

Lært meg enda mer at man selv har og kan ta kontroll på livet sitt så lenge det handler om prioriteringer.

Jeg hadde et stort behov for å være super ego og følge en stor drøm. Det tillot jeg meg fordi man har et liv, og det må leves til det fulle. Uansett livssituasjon.

Ikke slik de fleste mener det er viktig å leve det, men slik det er viktig for meg.

Ingen kunne ha klart å stoppe meg. Selv ikke de aller nærmeste. Heldigvis har de ikke prøvd heller.

Så for meg selv er det veldig tydelig: lykke for meg er å ha full kontroll på hverdagen og la meg selv være herre i mitt eget liv. Også de dagene jeg bestemmer meg for å bare følge den bølgen dagen byr på, uten en plan.

Gjøre det som gir meg mest verdi til enhver tid. Bruke tid på de som trenger meg og som jeg selv trenger å ha i livet mitt. Altså en gjensidighet.

Leve litt, og forske litt på egne grenser og rammer. Tråkke litt i salaten og lære av det – og ikke minst le av det. beholde og trykke nær de som er der selv når man gjør dumme ting.

Gripe muligheter. Muligheter for seg selv, og lære av stengsler som man møter.

Hmmm, henger du med på hva jeg prøver å si?

Poenget mitt er: så utrolig deilig å kjenne at man er lykkelig både i dager med sol i livet, og de grå.

Å leve er herlig!