Fit, strong & happy!

Mange vil nok si det er galskap. Galskap å være så besatt av noe som bare gir personlig vinning. Galskap å bruke så mye tid på en sport som har så dårlig renome. Galskap å gå opp og ned 12-13 kg hvert år. Galskap å være så selvfokusert som dette kreves uten at man er toppidrettsutøver.  Og ikke minst, galskap å bidra til å være en del av noe som er så kroppsfokusert.

Saken er at for meg er det viktig å gi meg selv energi for å ha noe å gi andre. Ikke minst jobbmessig. Jeg har to jobber der begge krever at jeg skal motivere andre og vise veg. For å takle det og ikke bli tømt må jeg selv få påfyll. Til det har jeg alltid valgt trening.

Sportens dårlige renome må nyanseres. Her er like mange ulike typer og motivasjoner for å drive med den. Mange gjør dette bare en gang. Men noen av oss gjør dette flere ganger. Har det som livsstil. Her mener jeg også kunnskapen om de ulike fitnessklassene må komme mer frem. Det er forskjell på bikinifitness og bodyfitness. I bodyfitness er det UMULIG å hevde seg bare ved å deffe. Det er det heller ikke for å nå toppen i bikinifitness, men byggingen har en annen dimensjon i bodyfitness.

Vektøkning og deffingen er nok det det mest usunne med dette. Er ikke bare bare for kroppen fysisk å takle slike store variasjoner. Men vi gjør ikke dette med å spise dritt og de fleste innen bodyfitness ligger langt over en Grete Roede diett i kcal mengde under oppkjøringen. Vi må gi musklene vekstforhold. Og deffingen må til for å vise frem muskelmassen.

Selvfokusert….. den delen gadd jeg ikke komme inn på en gang. Det handler om å leve det ene livet man har på sin måte.

Kroppsfokuset…..hva er forskjell på å vise frem kroppen sin i forhold til å vise frem det flotte huset sitt? Bilen sin? Hytta si? Begge deler handler om å være stolt av det man har jobbet for. Flere burde slå seg stolt på brystet over det man har oppnådd. Flere burde heie på andre som jobber og oppnår sine mål. Jeg tenke ikke: se så deilig jeg er når jeg ser meg selv i speilet eller smiler for en treningsselfie. Jeg tenker, «YES, biceps har vokst siden sist konkurranse…..rumpemusklen har blitt større….. ryggen har fått mer v-form. La meg jobbe enda hardere. Håper dette fører meg nærmere pallen».

Tro meg. 

Ikke ofte det skjer. At jeg kobler ut verden og alle inntrykk rundt meg.

Født med overutviklede observasjonsevner, kombinert med jobb der observasjon er en sentral del, kan det bli to much med inntrykk som skal fordøyes. Dessuten er jo jeg uber sosial og elsker energien mennesker rundt meg gir. Overload er vel da et ord som er relevant da…. :)

Men…. med musikken på øret. Det sekundet jeg legger fingrene rundt stanga på vektene. Da….da stenges alt rundt meg ute. Ett kort sekund eller to, men likevel.

I det sekundet sloss to stemmer i hodet mitt. Den som vil trøkke meg ned og den som vil løfte meg opp. Da sloss de om hvem som skal vinne.

Jeg har blitt flinkere til å stenge verden ute når jeg trener. Selv om jeg fremdeles i perseiveren bobler over, og deler med dere som følger meg på SNAP gleden jeg kjenner over seierene. Dette fokuset, kombinert med godt overskudd, har hevet treningene mine mange hakk høyere.

Den sterke stemmen vinner oftest. 

Dere som følger meg på SNAP har nok ikke unngått å få med dere all feiringen min, og fremgang i form av perser de siste ukene. Nok mat og slik et meget godt overskudd å gro på gjør sitt. Cardiomessig er jeg, som når det gjelder de ekstra kiloene, laaaaaangt borte fra The Real Me. Men nå er det max fokus på å utvikle volum i disse voksne musklene :)

Dette skjer selvsagt ikke helt skadefritt. Typisk meg å få betennelser når alt annet stemmer. Sist oppkjøring var det skulderen. Nå er det en gryende betennelse i håndleddet da de tynne leddene mine nok ikke klarer helt å henge med belastningen som blir slengt på stanga. Dette hindrer meg i komme videre på press øvelser som militærpress, push press osv. Jeg kommer langt med håndleddstøtte, men nok er det ikke desverrre.

Coach finner alternative øvelser, og jeg får ikke gjøre noe som fører til smerter. Men likevel blir det veldig gode treninger. Jeg har virkelig fokus på treningene, og fokuserer maks på å gi alt i hvert løft, teknikk etc.

At jeg snart ikke har treningstøy heller som passer prøver jeg å ikke tenke på. Ikke aktuelt å kjøpe nytt nå. Forhåpentligvis blir det offseason igjen snart ;)

Elsker hverdagen. Nyter hverdagen så godt jeg kan. Jobber fremdeles med å fylle helgene og feriene mine med maks innhold av det som gir meg mest verdi, men hverdagen har jeg kontroll på.

Mine favorittaktiviteter i hverdagen er:

• jobb
• trening

Her er jeg i de situasjonene. Håper du ser at jeg elsker de. 

Jeg har faktisk bare fått negative bemerkninger en gang iløpet av de 3 årene som blogger. Og det var da en avis i Bergen skrev om fitnessreisen min. Nett-trollene holdt ikke igjen i kommentarfeltet om hvor stygg jeg var i sceneform.

Slikt biter ikke på meg.

Noe annet jeg stadig får høre som er litt tyngre å svelge er «godt du er menneskelig», «så bra at du kan kose deg du også», «viktig å lytte til kroppen», «nå må du slutte å stresse» når jeg blir observert med litt snop, alkohol i glasset, på fest, når jeg gir utrykk for at jeg er trøtt eller når jeg flyr fra den ene aktiviteten til den andre høy på livet.

Hvorfor er jeg ikke menneskelig? Hvordan kan noen mene at jeg ikke koser meg selv om jeg kan ha flere treningsøkter iløpet av en dag?  Lytter jeg ikke til kroppen selv om jeg innimellom blir trøtt? Er det stress å fylle dagen med aktiviteter tilpasset energinivået jeg er tildelt? Vet det oftest ikke er vondt ment, men når man får høre det ofte nok er det ikke greit når man ikke kjenner seg igjen.

For meg gir det mest energi å være tiger foran sau. For andre er det andre balanser som gir mest verdi.

Som jeg bare kan si hva som er best for meg personlig, kan ikke jeg eller noen andre bestemme hva som er gode valg for deg.

Normalitetsprinsippet er for meg like utgått på dato som janteloven.

Så ja jeg er tiger og stor trives som det. Så når jeg sier det er bedre «å leve som tiger enn sau» tenker jeg på meg selv, og ikke hva som er best for deg. Det samme bør du tenke.

Vi er alle like menneskelige. Selv om vi er forskjellige. 

En merkelig følelse spredde seg gjennom kroppen min i dag etter en rask tur til Fløyen med en bestis. Først forstod jeg ikke hva det var. Var jeg begynt å bli syk?

Men så rumlet magen og jeg forstod var det var: jeg var jo sulten jo!!!! Måtte jo bare le :)

Som dere vet kjenner jeg ikke hverken sult eller metthetsfølelsen. Jeg gir kroppen det den skal ha og ferdig med det. Dette har gjort at «diett er lett» selv om jeg selvsagt blir litt sur og slapp på slutten som de fleste andre fitnessutøvere. Men det er litt rart å ikke kjenne på sulten, og noe jeg savner,  da det er en OK regulering å ha kan man si.

Men nå har jeg spist mer mat en noen gang for å bygge mest mulig muskler, så da har jo kroppen vent seg til det. I dag da jeg ikke hadde spist så godt som jeg pleier tidlig på dagen, så sa kroppen altså i fra. Rart, men godt å kjenne.

Så nå vet jeg hva det vil si å være sulten. Hmmmm, vil det bety at dietten ikke kommer til å gå like lett neste gang? ….. OMG…..