-
Tenk at noen gjør dette for meg!
Jeg sitter helt målløs. Eier ikke ord. Jeg er verdens heldigste. Heldigste som har en bestevenninne som tross alt hun er midt opp i nå strekker seg enda en gang til det ytterste for å støtte meg og egoet mitt.
Hun ringte i kveld og sa at hun slipper alt, og har ordnet seg slik at hun kan bli med meg til Oslo og hjelpe meg med alt som kreves under NM. En rolle med en psykisk prøvelse som skulle vært eksamensoppgave på psykologi studiet ;) For dette er ikke en rolle hvem som helst kan ta; tårer, latter, barbering både her og der, bæring, passe tiden, tåle kommandering, motivere, få meg til å føle meg som verdens fineste, hente ditt og fikse datt, og ikke minst ta snaps og bilde til blogg og insta. Huff, jeg er nok værre en værst ….. :)
Og nå blir hun med atter en gang, og denne gang både herdet og godt klar over hva hun går til etter x antall konkurranser.
Love U BAE, du er og blir gull <3
Meg og Deniz under Loaded i Tyskland våren 2016. Da var hun selvsagt også med. Selvsagt for henne <3 Du vil kanskje også like
Dette skal jeg klare denne uken
Slik får jeg sommerformen!
Lyst på denne? :)
-
OK, skal røpe det
Jeg sa i ett innlegg på SNAP at jeg hadde noen ideer og planer fremover. Mange har spurt hva dette er for noe, og jeg har så langt vært hemmelighetsfull. Jeg vil ikke dele alt med dere nå, dere får heller følge med hva som skjer etter NM, men en ting kan jeg røpe: jeg har blitt hekta på boksing.
Jeg har alltid digget boksing, men har aldri prøvd. For noen uker siden var jeg så heldig å få bli med proff bokseren Kevin Melhus på en økt. Jeg digget det fra første sekund, og med meg så er jo det sånn sort hvitt, alt eller ingenting som gjelder – enten liker jeg det eller så er det ikke aktuelt.
Jeg hadde ikke peiling og måtte starte helt basic. Likevel kjente jeg at dette var helt meg; få ut aggresjon, kombinasjon teknikk og styrke, samt kondisjon, intervall preg, det å måte tenke samtidig som man utfører….Klarer ikke helt sette ord på det, men det var som en ny forelskelse med kjærlighet ved første blikk.Så jeg har fått prøvd meg på ett par treninger til etter det, og jeg er sikker i min sak. Boksing skal på treningsprogrammet etter NM!
Aldri for seint å lære seg nye ting ;)
Du vil kanskje også like
Smugtitt på dagens trening
Bonustrening og lovlige fleskepannekaker :)
Kondisjonsukens økt nr 2
-
Det viktigste når jeg er syk
Tror dere ikke at jeg har blitt syk da? Sikkert fordi jeg så eplekjekk alltid sier at jeg aldri får sånn omgangssyke, forkjøla, feber syk. Men nå fikk jeg det altså. Hodepine, sår hals, tett i nesen og slapp – yeah yeah.
Prøvde meg på jobb igjen i dag, men der brukte jeg nok opp all energien – for da jeg la meg på benken til hudpleieren min gikk jeg rett i dass igjen. Så nå ligger jeg her, og den lille minitreningen jeg hadde planlagt blir ikke noe av. Jeg finner straks sengen.
Det positive er at kroppen kanskje får litt etterlengtet hvile selv om timingen ikke er optimal. Prøver å tenke positivt ;)
Viktigst for meg når det er slik er å holde på rutiner som gjør godt for kroppen, som skikkelig mat. Dietten er jo ikke noe problem å følge uansett tilstand. Kaffi med melk og proteinpulver gir litt ekstra energi, og ikke minst kos. Blåbær gi antioksidanter.
I morgen våkner jeg frisk og rask igjen. Jeg har jo en styrketreningsfri dag på blokken – den ble i dag :)
Du vil kanskje også like
Slik koser vi oss hver kveld!
God start på uken og restelunsj
Kveldsmat for muskler
-
Da dropper jeg konkurransen…
Tok en sjefsavgjørelse i går, måtte bare ta ett valg. Det var ikke et vanskelig faktisk. Jeg har bestemt meg for å droppe Sandefjord Open første helgen i september.
Dette er et meget hyggelig stevne, og jeg har supre minner derifra; det var der jeg stilt i min første konkurranse som bikinifitnessutøver, og det var der jeg fikk 2. plass i min første bodyfitness konkurranse.
Men det er mest kjent som debutant stevne for å kunne stille i f eks NM, og finaleplassering eller pallplassering der kvalifiserer ikke til internasjonale stevner. Men for den erfarne er det likevel en god oppvarming å få med seg til de andre konkurransene, og bare stemningen er det verdt turen for egentlig.
Jeg kjenner at det er viktigst for meg å fokusere på NM og heller bruke den helgen på å forberede meg godt til det. Ikke minst må jeg bruke mye tid på posering fremover, sammen med tøy og bøy for å bli så smidig om mulig i poseringene.
Så det blir litt rart å ikke være der, men likevel kjente jeg at valget lettet litt på stresset. Det tar jo på med alle forberedelsene også med frisør, negler, prepping og greier.
Nå er det all inn de siste ukene til NM. Luktet faktisk på at jeg gledet meg mer enn jeg var spent i dag da jeg var på poseringstrening.
La oss holde på den feelingen :)
Ikke noe som het bikinifitness master da jeg stilte første gangen, og det ble mye oppmerskomhet rundt at en på 40 år valgte å stille sammen med ungjentene ;) Tynn og sliten :) 
2. plass og super stolt i min første bodyfitnesskonkurranse som 41 åring. Min kjære venninne Lisbet vant. Hjelpe meg for en reise jeg har vært på de siste årene! -
Jeg klarte det!
Ikke viste jeg at det skulle bli så mentalt tøft å legge på seg alle de kiloene for å kunne bygge mest mulig for å bli enda bedre til NM. Å gjøre det – å legge på seg så pass som jeg gjorde denne gangen, og da i hovedsak med hjelp av skikkelig mat DET er ikke noe problem. Men å takle det psykisk at man ikke passer inn i noe som helst av det man har i skapet, at man ikke lenger kunne hoppe inn i de klærne man så og likte i butikkene, se på at man endrer seg så……DET var en overgang.
MEN så lærte jeg meg å elske energien overskuddet gav meg, ikke på løpingen for det gjorde kiloene bare vondt verre ut fra hva jeg var vant med, men på styrketreningen. Jeg likte hva kiloene gjorde med rumpa mi og ikke minst ansiktet mitt. OG jeg digget gainsene jeg så i speilet når jeg trente. Jeg har heller aldri sovet så godt som jeg gjorde i denne perioden. Og ikke minst, all oppmerksomheten og komplimentene i denne perioden har jo selvsagt vært hyggelig! Hvem synes ikke det er kjekt!
MEN alt i alt var det LITT for mye for å være helt meg, selv om jeg fremdeles ble sett på som «liten» om man skulle se på klesstørrelser. Likevel, nå når jeg har gått sakte men sikkert ned igjen i vekt kjenner jeg at denne prosessen totalt sett har vært digg for hodet mitt.
Jeg ser på meg selv med helt andre øyne – mye mer sunnere – som at jeg nå mer ser at det Fitness krever av oss egentlig er rar galskap. Jeg synes offseason kropp er hundre ganger så pent som onseason – og trust me, jeg gjør ikke fitnessgreiene for å se nydelig ut – haha, den som tror det har totalt missforstått meg :)
Nå har jeg enda noen kilo som skal bort før jeg er sceneklar, men nå er jeg her der alle klærne mine i klesskapet passer igjen. Og vet du hva – de passer nå selv om jeg er 2 kg tyngre enn da de passet sist – ikke verst. For det betyr jo bare at jeg har fått mer muskler på kroppen!! Prosessen har altså vært verdt det i forhold til målet.
Så i dag gav jeg meg selv ett stort smil i speilet fordi jeg har taklet denne prosessen også. Taklet å legge på meg hele 16 kg fra scenevekt og 11 kg mer enn det som jeg tidligere så på som min trivselsvekt. Jeg har lært at hvordan man føler seg ikke skal styres av vekten. Jeg stoler mer på målbånd enn på vekt. Og jeg hører mer på komplimenter enn på min egen stemme i hodet.
Hvor jeg ender etter konkurransene er ferdig denne gangen har jeg en tanke om som jeg har uttalt til mine nærmste da jeg var på det platået da jeg følte meg som finest.
Om det betyr at jeg må skifte ut hele garderoben min får vi se.
Jeg er i alle fall lykkelig over at jeg klarte det. For jeg kan se meg tilbake og vite at jeg har gjort det beste jeg kunne for å bli bedre enn sist konkurranse – både med kost, overskudd og trening.
Jeg klarte å vinne enda en seier over meg selv <3
-
En dag med 48 timer
For en innholdsrik dag! Er som den har hatt 2 døgn i seg :)
Først kjørte jeg bestis som hadde vært på overnatting til offshorekopteret (som jeg kaller det). Så var det jobb før modelloppdrag for hudpleiesalong. Alltid like kjekt. Etter det fikk jeg solet meg litt – over 20 grader i Bergen i dag – hva skjer? ;)
Så ble det styrkeøkt som tok tiiiid. Jeg er ikke flink å holde trøkket når jeg har bendag og ikke har med pisker. MEN skal sies – jeg løfter med motstand uten å droppe noe spess så jeg gir alt. Er bare pausene mellom de ulike øvelsene som blir sumle lange.
Så var jeg på Fløyen siden ett vondt kne hindrer meg litt i å løpe på. På vei hjem ble det endatil litt boksing (ja, jeg har fått dilla). Maten til i morgen måtte jo også gjøres klar, og gymbaggen pakkes.
Og nå ligger jeg her i sengen med pc`en og heier på «nesten sambygdingen» Warholm som har blitt verdensmester.
Selv energien har vært mer på plass enn i går da jeg var helt ferdig.
Sovner med andre ord straks med ett smil om munnen :) Håper morgendagen også gir følelsen av litt ekstra tid!
-
Har mistet troen
OK, jeg selv har mistet troen på at jeg kommer i form til Sandefjord Open – høstens første konkurranse som går av stabelen første helgen i september. NM er i boks, no doubt, men Sandefjord – tja.
MEN det er ikke det viktigste. Jeg stiller bare om jeg har noe å stille «med», og NM er målet for meg denne høsten. Alt annet er bonus. OG jeg tenker meg selv ikke ned av den grunn.
Løsningen? Coach står for tenkningen og de å følge med formen min. Jeg skal bare gjøre. Avgjørelsen må ikke tas før datoen er veldig nærme, og det er coach som bestemmer. Etter så pass mange år i fitnessgamet har jeg blitt for blind på meg selv til å ta ett klart valg selv ut fra formen. Derfo må jeg overlate det til han.
Og selv om hver dag nå er en jobb å komme seg igjennom, så holder jeg koken og har det bra. Jeg har all støtte jeg trenger rundt meg. Jeg trenger bare å ha fokus på jobb, trening, gjøre mitt og slappe av. Det siste har jeg faktisk blitt litt god på selv om de fleste fremdeles nok vil mene jeg har høyere tempo enn normalt er ennå.
Jaja – jeg liker det så :)
