-
Konkurransehelg, men jeg er hjemme
Denne helgen har mange i teamet dratt til Sandefjord Open for å konkurrere, men ikke jeg.
Og det kjennes SÅ rett. Det er ikke en konkurranse der god plassering kvalifiserer til konkurranser i utlandet. Det er ett stevne i hovedsak for de som ikke har stilt før, men også en god oppvarming til andre viktige konkurranser også for den mer erfarne.
Det er likevel mye stress før og under konkurranser så jeg fikk skuldrene SÅ mye lengre ned da jeg bestemte meg for å droppe den konkurransen denne gangen.
Jeg har mer enn nok å bruke tiden på, som å trene posering og prøve å slappe av mellom øktene. I tillegg bruker jeg nå mye tid på å tøye så poseringen mine blir smidigst mulig.
Så konkurransen skal følges på nettet kombinert med spagaten ( ;) )og jeg skal nok klare å heie så de hører meg helt til Sandefjord :)
Her er noen bilder fra tidligere deltakelser i Sandefjord Open – herlige minner :)
Foto: Treningsforum.no 
Du vil kanskje også like
Uforglemmelige øyeblikk
Veien til fitness i alder av 40 år
Hva skal til for å komme i fitnessform!
-
Synger på siste verset
Nå er det ingen tvil om at jeg synger på siste verset før konkurranse. Kroppen og hodet henger ikke sammen lenger, og jeg er som en zombie på trening. På bendager har jeg med hjelper, så treningene er gode, men nå er det ikke mye futt i kroppen gitt. Men jeg gir alt og mitt beste, for vilje har jeg av stål og dette er jo ingen ukjent situasjon.
I dag kjørte jeg:
- knebøy
- gående utfall
- benpress
- utfall i splittmaskin
- roll outs
- benhev
Cardio i dag ble en raskt tur i lunsjen, HIT oppvarming og power walk fra gymmet og hjem som ikke akkurat en en kort tur.
Går fint altså, men må innrømme at det ikke var lett å komme hjem til rykende ferske ostehorn som jeg bakte før treningen ;)
-
Spesielle bånd
Fitnessreisen gir spesielle bånd. Ett blikk og man forstår hverandre. Men ser når andre vil ta til tårer, som kommer rennende uten at man kan si hvorfor. Kroppen og hodet spiller ikke alltid på lag, og mye blir forsterket. Da er det godt å bare være der og forstå. Trenger ikke alltid si noe, men vise at man ikke er alene.
Dette er det beste med å være i ett team. Å kunne heie, trøste, pushe og hjelpe hverandre fordi man forstår. For man vet virkelig ikke hva dette er uten å gå igjennom det.
Jeg har fått flere kommentarer om at fitnessvennene kommer til å forsvinne når reisen er over. Men min erfaring er noe annet. De blir fordi vi har sterke opplevelser sammen. Og vi stiller opp for hverandre – dag som natt. Flere av oss har vært der for hverandre i flere år allerede, og har konkurranseopplevelser sammen. Tryggheten på hverandre er satt for lengst, og man stoler på hverandre fullt og helt.
I år er det jeg og Henriette som skal kjenne på spenningen sammen backstage i teamområdet under NM. Og båndet er allerede på plass. Selv om jeg er eldst og erfaren trenger jeg også å kjenne på tryggheten. Med henne og coach på plass vil jeg ha alt jeg trenger.
Jeg er klar.
-
Benøkt som svir!
Benøkten i går sammen med coach er en typisk coach trening. Det vil si at den er syyyykt tung og svir av en annen verden. Den får meg til å si at jeg aldri mer skal trene basis øvelser og bare trene jente øvelser som kick back og slikt ;) Jeg hyler og peser, men det er jo ingen tvil om at det er dette som funker.
Etter 20 min med HIT som oppvarming på mølla venter:
- 5×3 sumo markløft
- 4×8 knebøy
- 4×10 nordic hamstring
- 4×8 beinpress
- leg curl okklusjon med 80 reps
- leg extension okklusjon med 80 reps
- benhev kombinert med sit ups varianter
Jeg er som sagt så heldig at jeg har med min verdens beste når jeg trener ben for å pushe meg, passe tiden og gjøre klar vektene for meg. Luksus. Men i går kunne ikke han så da måtte coach trå til. Skikkelig diva vettu ;)
Jeg og coach har også avtalt at vi siste uken før NM skal trene alle styrkeøktene sammen. Hva skal han ha som en overraskelse til hver økt. Det blir spennende :)
Så nå er det bare å komme seg opp av sengen selv om det er tidlig lørdag. Myyyyye som skal gjøres av både trening og jobbing.
Men det går fint.
Selv om jeg gjerne innrømmer at jeg gleder meg til noen dager fri etter NM :)
Du vil kanskje også like
Tidenes hamstring og rumpe trening!
Hurtiglading!
Jeg har bestemt meg, for dette er ikke meg!
-
Savn!
En ting jeg gleder meg stort til etter NM er å kunne tenke helårskroppen og ikke fitness kroppen , selv om det for meg og mine mål for hvordan jeg liker å være ikke er så stor forskjell.
Bulkingen derimot er over og ut etter NM. No more. Da skal balansen finnes igjen. Jeg har sagt det før, men har likevel latt meg overtale, fordi jeg stoler på de jeg har i støtteapperatet mitt. Kunnskapen, erfaringen og evnen til å ta valg ut fra mål, og om hvordan jeg skal få og beholde helårskroppen har jeg mer enn nok av selv. Fitnesskroppen har jeg overlatt til andre å forme og vurdere.
Fordelen med helårskroppen er at alle klærne mine i det overfylte klesskapet mitt da passer alltid! Slutt på å prøve 17 jeans før jeg finner en som sitter! Da er det tilbake til å kunne trive hva som helst fra skapet, ja selv forsove seg, og alt bare smasher på. Mote og klær er en lidenskap som har lagt noe på is de siste årene. Pengene har blitt prioritert til satsingen. Men nå skal jeg tilbake dit. Dulling og styling er kjempe gøy
Så nå nyter jeg at klærne passer igjen. Hverdagsglede det opp i dietten :) Har faktisk ventet for lenge med å prøve om ting passer igjen for nå er mye faktisk litt for stort.
Men ikke lenge igjen nå. 3 uker og en dag eller to :)
-
Nå brister eller bærer det!
Under 4 uker igjen. Påmeldingen er registrert. Det er ingen vei tilbake. Nå handler det om en eneste ting før jobb og etter jobb: fokus på forberedelser til NM.
Jeg gjør ingen avtaler i denne perioden, men vurderer når jeg står opp ut fra formen. Dette vet mine nærmeste, og er innforstått med det. Jobb, og følge planen for kost og trening er det som har fokus. Alt annet er pri 2. Nå er det ikke rom for feilskjær. Jeg er heldigvis ikke sulten, dog energinivået noe varierende. Treningene er gode, men nå begynner jeg å droppe litt i motstand, kjedelig men nesten uungåelig. Motivasjonen minsker ikke, men øker i takt med at det nærmer seg den store dagen. Det føles godt :)
Jeg kjenner at jeg er mer og mer klar og gleder meg mer og mer, og jeg er SÅ glad for alle heiarop dere sender meg.
Tenk at jeg er så privilegert som er frisk og har mulighet til å gjøre en så ego greier i voksen alder.
Jeg kan ikke sløse bort det <3
-
Ikke snakk om at jeg skal gjøre det!
I dag ble påmeldingslisten til NM lagt ut og jeg kunne se hvem jeg skal stå sammen og skinne med på scenen.
Jeg har meldt meg på to klasser: senior og master. Enkelt sagt: senior går på høyde og master går på alder. Jeg er i høydeklassen -168. I begge klasser blir vi maaaaange, og det er derfor ingen direkte billett til finalen. Her blir det med andre ord kamp om finaleplass fra første steg inn på scenen.
Spennende.
Tidligere har jeg hatt hall full skuring på hvem jeg skal konkurrere mot. Denne gangen har jeg mer enn nok med å fokusere på meg selv. Jeg gikk derfor bare inn på listen, og telte hvor mange som er påmeldt. Så at jeg mest sannsynlig skal inn som nr to på scenen masterklassen, og som siste i senior. Dette handler om hvor lenge jeg må stå å stramme musklene før jeg får beveget meg – DET er slitsom så det må jeg forberede meg på. DERFOR telte jeg :) Jeg er heldigvis elendig på navn så kjente bare igjen ett av de, og hun er rå. Jeg så også at de jeg kjenner navnene på av master utøvere ikke skal stille.
Og det er ikke snakk om at jeg skal søke på insta og facebook hvem de er. Ikke snakk om at jeg skal gjøre det denne gangen.
For uansett så er det formen på scenen som teller.
Denne gangen har jeg mer enn nok med å takle meg ;)
Du vil kanskje også like
Jeg har bestemt meg, for dette er ikke meg!
En god morgen – dag 2
Vinterens viktigste innkjøp!
