Once upon a time….

Når det blir for mange hverdager der man går på autopilot, og det meste glir rutinemessig lett, har jeg det med å bråvåkne og tenke; shit – er jeg skjerpet nok? Men det er vel akkurat det jeg er. Sjeldent har jeg vært så i hver øvelse jeg utfører, og tenkt at jeg skal pushe meg selv og alltid Iøfte max av det dagsformen tillater. Men ja, det går mye i det samme.

I går tok jeg å snudde ryggen til i speilet. Måtte ta en titt på skuldrene. Jeg er blind på meg selv, men mener det skjer ting og tang. Selv om man egentlig ikke vet helt før man ribber av med en diett.

Men nå skal jeg bare fortsette å lære meg å nyte byggeperioden, og hodet og kroppen har begynt å bli gode venner. Litt vanskelig for andre å forstå, men det tar tid å veksle mellom sceneform og offseason mentalt sett. Å gå opp og ned +/- 10 kg 1 gang i året er en jobb både fysisk og psykisk.

Nå nærme seg i alle fall den første julen på 3 år der jeg ikke er på konkurransediett. Kommer IKKE til å gå bra :)