Når man bare må gå….

I dag har det vært en litt tung dag. Skal jo i utgangspunktet ganske mye til for å vippe meg av pinnen, men i dag pakket jeg bare baggen og gikk fra treningen etter en halvveis økt.

Litt mye som skjer oppe i hodet mitt av andre ting enn trening og skade. Det kombinert med bekymringen for at hånden ikke skal bli snart bra igjen ble litt too much der jeg satt i leg extension apparatet.

Jeg kjente da at det var bare å pakke baggen og dra hjem. Å være blant andre på trening uten å klare å smile fra øre til øre er noe jeg ikke liker. Kan være alvorlig og fokusert, men når man trener skal man kjenne glede. Det gjorde jeg ikke fullt ut i dag. Ikke i form av at jeg har mistet motivasjon eller lyst på trening og fitness, men hodet var for fullt til at jeg klarte å snu tankene tilbake til boblende energi. Ble ikke bedre humør, og fikk ikke mer energi av treningen. Fikk ikke til å føre tankene over til den deilige rusen som treningen alltid gir meg. Det har jeg ikke opplevd før. Kroppen og hodet ville bare hjem.

Så i morgen begynner jeg på en ny dag med ny giv. Jeg kommer sterkt tilbake. Må bare tillate meg selv å deppe litt innimellom jeg også. Kan ikke alltid ha full kontroll. Det er vel det som er å være et helt menneske <3