Meg + coach fremdeles = sant?

Får mange spørsmål om fitness satsingen min fremover og her har jeg bare ett svar:
Uavhengig av konkurranser så digger jeg det visuelle ved en bodyfitness kropp (offseason vel og merke). SÅ jeg etterstreber fortsatt å ha en slik fasong, og bygge meg best mulig så lenge jeg ikke må gi slipp på andre viktigere prinsipper for meg. Her tenker jeg da mest på  å gaine ekstra kilo langt ut over min egen komforsone. DET er jeg ferdig med. Trust me.

Nye konkurranser tenker jeg ikke på i det hele tatt. Her har jeg tidligere hatt en plan umiddelbart, men det har jeg ikke nå. Eller jo, har en plan om å finne en god hverdag uten konkurranse i hodet og som mål.

Hva med meg og coach da?

Fedrik Sund har vært en daglig del av livet mitt de siste årene. Til tider har jeg sett mer av han i hverdagen enn familien min. Dette sammen med de spesielle opplevelsene man har sammen i forbindelse med konkurranseoppkjøring, tårer og latter og opp- og nedturer så blir det sterke bånd. Han er en jeg har 100% tillit til, og som jeg gjerne deler hemmeligheter med. Vi er derfor like mye venner som coach – utøver relasjon.

Jeg trener fremdeles på hans gymmer og vi ses derfor fremdeles ofte. Han har laget nytt program til meg nå etter NM. Ikke fordi jeg ikke kan gjøre det selv eller har mer enn nok kompetanse i familien min til å gjøre det for meg, men fordi jeg digger programmene hans og han har sykt peiling på hvordan bygge min form slik jeg visuelt vil ha den.

Men utenom styrkeprogram har jeg en pause fra å bruke han som coach nå. Utenom styrketreningene har jeg jo ikke behov for kostholdsprogram. Her har jeg mer enn nok kompetanse selv. Jeg kommer ikke til å engasjere meg i teamsamlinger fremover – annet enn å dukke opp innimellom og kanskje bli med om det er noe felles treninger og slikt. Rett og slett ikke ha det som nummer 1 lenger. Så kolliderer f eks en fellestrening med en venninne som vil på kafe er valget nå enkelt; jeg trenger rett og slett en pause fra fitness FOKUSET – men ikke pause fra fitness type treningen.

Og så lenge jeg har coach i livet mitt blir jo det bare det beste av to verdener slik jeg ser det; klare meg mest mulig selv, men med coach som «bygger av kroppen min». Fredrik vil alltid være coach for meg, og jeg kommer alltid til å omtale han som det.

Men nå er det jeg som er sjefen ;)