Klarer jeg dette?

Yeah yeah, selvvalgt er velvalgt. Jeg heier og står for det hundre prosent. Men nå er det kun selvtilliten min som ruler og forteller meg at dette klarer du, du kommer i mål.

Styggen på ryggen har jeg ikke tid til å lytte til en gang. Gidder ikke heller. For jeg har troen.

Men at det er i overkant mye stooooore ting på plakaten min disse dagene er det ikke tvil om. Og når du på toppen av det hele får tilbud om et møte som kan bidra til tidenes drøm blir oppfylt, ja da sier jeg selvsagt ja men rekker ikke å glede meg – hehe.

Buksene strammer fordi jeg får trent, men ikke trent nok. Matmengde er jo stilt inn på minimum 10 000 skritt for dagen, ikke 2500….. Men det får jeg fikse. Jeg har en plan så det vil regulere seg, men kroppen er for stressa nå uansett og søvn må jeg ha. Hjernen trenger overskudd også, og sunn og riktig mat hjelper på alt.

Likevel rekker jeg shopping på flyplassen på vei til Oslo. Likevel rekker jeg å nyte Oslo pulsen før jeg legger meg.

Energi får man av å leve. Evaluere gjør jeg etterpå. Nå må jeg bare få dette unna først.

Rolig får jeg det aldri uansett.

Jeg er jo meg :)