Jeg klarte det!

Ikke viste jeg at det skulle bli så mentalt tøft å legge på seg alle de kiloene for å kunne bygge mest mulig for å bli enda bedre til NM. Å gjøre det – å legge på seg så pass som jeg gjorde denne gangen, og da i hovedsak med hjelp av skikkelig mat DET er ikke noe problem. Men å takle det psykisk at man ikke passer inn i noe som helst av det man har i skapet, at man ikke lenger kunne hoppe inn i de klærne man så og likte i butikkene, se på at man endrer seg så……DET var en overgang.

MEN så lærte jeg meg å elske energien overskuddet gav meg, ikke på løpingen for det gjorde kiloene bare vondt verre ut fra hva jeg var vant med, men på styrketreningen. Jeg likte hva kiloene gjorde med rumpa mi og ikke minst ansiktet mitt. OG jeg digget gainsene jeg så i speilet når jeg trente. Jeg har heller aldri sovet så godt som jeg gjorde i denne perioden. Og ikke minst, all oppmerksomheten og komplimentene i denne perioden har jo selvsagt vært hyggelig! Hvem synes ikke det er kjekt!

MEN alt i alt var det LITT for mye for å være helt meg, selv om jeg fremdeles ble sett på som «liten» om man skulle se på klesstørrelser. Likevel, nå når jeg har gått sakte men sikkert ned igjen i vekt kjenner jeg at denne prosessen totalt sett har vært digg for hodet mitt.

Jeg ser på meg selv med helt andre øyne – mye mer sunnere – som at jeg nå mer ser at det Fitness krever av oss egentlig er rar galskap. Jeg synes offseason kropp er hundre ganger så pent som onseason – og trust me, jeg gjør ikke fitnessgreiene for å se nydelig ut – haha, den som tror det har totalt missforstått meg :)

Nå har jeg enda noen kilo som skal bort før jeg er sceneklar, men nå er jeg her der alle klærne mine i klesskapet passer igjen. Og vet du hva – de passer nå selv om jeg er 2 kg tyngre enn da de passet sist – ikke verst. For det betyr jo bare at jeg har fått mer muskler på kroppen!! Prosessen har altså vært verdt det i forhold til målet.

Så i dag gav jeg meg selv ett stort smil i speilet fordi jeg har taklet denne prosessen også. Taklet å legge på meg hele 16 kg fra scenevekt og 11 kg mer enn det som jeg tidligere så på som min trivselsvekt. Jeg har lært at hvordan man føler seg ikke skal styres av vekten. Jeg stoler mer på målbånd enn på vekt. Og jeg hører mer på komplimenter enn på min egen stemme i hodet.

Hvor jeg ender etter konkurransene er ferdig denne gangen har jeg en tanke om som jeg har uttalt til mine nærmste da jeg var på det platået da jeg følte meg som finest.

Om det betyr at jeg må skifte ut hele garderoben min får vi se.

Jeg er i alle fall lykkelig over at jeg klarte det. For jeg kan se meg tilbake og vite at jeg har gjort det beste jeg kunne for å bli bedre enn sist konkurranse – både med kost, overskudd og trening.

Jeg klarte å vinne enda en seier over meg selv <3