Hvor fit kan man bli?

Kostholdet er alfa omega for helsen, for hvordan man ser ut i kroppen, energi, lykkehormoner, hår, hud osv – end of discussion. Noen av oss er mer opptatt av dette enn andre. Slik er det bare.

Jeg er en av de som ser på kroppen og livsstilen min som mitt eget prosjekt. Jeg elsker prosjekter, jeg jobber jo med det til dagen, og jeg ånder for prosjekter. Det er det som driver meg. Sette mål, små eller store, og analysere hvordan komme dit. Skape flyt, gjøre det som gir verdi. Teknikkene er de samme – jobb eller privat. Men privat er det meg og mine nærmeste som er «kunden». Så nå har jeg et «nytt» privat prosjekt. Vil du bli med på reisen?

Etter flere år med fokus på en ting: fitness, skal jeg fortsatt ha fokus på de, men på en noe annen måte. Som sagt tidligere her inne, ved å være The Real Me.  Å være The Real Me er å gjøre meg selv til et prosjekt. Målet mitt er nå å legge fitnessfokuset litt til side – selv om det på alle måter er med meg likevel – men jeg har behov for å se litt annerledes på det for å ikke stagnere og for å\ gi ny motivasjon.

SÅ, målet mitt er nå: hvor fit kan jeg egentlig bli offseason? Uten fitnesskonkurranse i sikte de nærmeste månedene?

Med fit mener jeg da ut fra egen standard. Dvs at jeg skal føle meg 100% vel med kroppen min, hvordan den fungerer i takt med tempoet i livet mitt,  og den skal se ut som jeg spiser og trener som jeg gjør. SÅ ingen ekstra kg fordi jeg har sluntret med egne rammer ift den livsstilen jeg ønsker å leve. Være nok i pluss til å nyte det jeg ønsker å gjøre,  og til å bygge muskler. Her skal det balanseres. Og balansen skal i hovedsak sikres med å leve 100% i forhold til det som kreves for å nå målet mitt  flest dager i uken, med mulighet til å slingre litt i spesielle anledninger.

Men har du ikke gjort det hele tiden da? Jo, balanse i kostholdet har jeg sikret. Her er jeg nok langt over normalen allerede. Lært meg å spise nok mat ut fra målet mitt og greier. Men jeg har i tillegg unnet meg ekstra når situasjonen, lysten og begivenheten har vært der. Som for eksempel  kakemenn på en onsdag fordi det faktisk er over 3 år siden sist jeg kunne gjøre det.  Så totalt sett har det blant annet den siste uken blitt alt for mye. Og siden jeg ikke løper marathon akkurat så legger jo utskeielsene seg på denne kroppen også. Selv en fitnessfrue er ikke unntak for fysiologiske teorier :)

Så da tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på hvordan jeg planlegger, tenker og vurderer, velger ut fra hva som gir verdi for meg. Så kan dere kanskje bli litt inspirert og gjøre det samme? Ikke kopiere mål, men rundt deres egne drømmer og mål? Husk, hverdagen i seg selv er et prosjekt stort nok til å bli vurdert skikkelig innimellom :)

Målet mitt for trenings- og kostholdsdelen av meg  er i alle fall klart: Skape MIN egen drømmekropp. Så usjenert er jeg ;) Men der brukte jeg vel et lite riktig ord har jeg forstått. Forstår ikke helt det, hva som er så galt med å si slikt. Skaper press sies det. Vi er voksne folk som lever etter konsekvens av våre valg. Min målgruppe er ikke 18 åringer. Men hvorfor er det egentlig feil å bruke slike ord som drømmekropp? Jeg har fokus på meg selv. At min kropp er min drømmekropp. Sammenligner meg ikke. Kan jo ikke trylle meg til å bli en annen er jeg er likevel så hvorfor gidde å se på andre?  For å bli inspirert: JA, men ikke for å bli motløs eller tenke meg selv ned. Nei, powergirl må man skape i seg selv :)  Men det er jo et eget blogginnlegg verdig :)

HERLIGHET så deilig å være «voksen i fase  2» : være ego, kunne fokusere på seg selv og ikke bare unger og andre (herlige) forpliktelser! Har ingen problemer med å si det høyt. Ikke enkelt alltid likevel, men å være i «den nye ungdommen» er digg egentlig om det bare handler om prioriteringer.

Men med myyyyyyye mer trygghet i seg selv.