Er faktisk mulig!

I dag klarte jeg noe som er like gøy hver gang: perse. Det som gjorde det ekstra morro i dag var at det på ingen måte var en liten pers, det var også hele to perser  OG at det skjer i en periode der jeg kjører ganske så hardt på med diet og mengde trening. I tillegg var det ikke småteri, men hele 5 kg pluss med 4 x 8. Yepp – følte meg som superwoman ;)

Men dette har jeg forstått nå etter 3 oppkjøringer: jeg er best når det gjelder. Jeg liker når det blir hardt selv om jeg gleder meg stort til å slippe å gå med konstant slørete og trøtt blikk. Til å kunne spise det jeg vil når jeg vil, og ikke minst trene det jeg vil når jeg vil – om jeg vil ;) Men det som motiverer meg nå er å jobbe mot å droppe i vekter. Det kommer til å skje – noe annet er rart – men jeg jobber hardt for å utsette det lengst mulig.

Det er likevel som med det meste som man jobber for og gleder seg til, plutselig er det over og det tar nok ikke ange tiden før man savner det igjen.

SÅ, jeg vil nyte det så lenge det varer. Nyte at jeg bruker alle mine krefter på jobb og trening slik at jeg faller godt i samen når jeg kommer hjem.

Digger det, nyter det – men at det er tøffe dager inniellom? Det har dere nok forstått.

Men i dag perset jeg.

Og jeg danset av glede :) Bare se på instagramprofilen min :)