Dritt sur!

Når klokken ringer 05:55 – og av og til enda tidligere – spretter jeg ikke opp av sengen i denne perioden av oppkjøringen.

Nix. Da er jeg drittsur og ramser opp hundre gloser inni meg før jeg demonstrativt kaver meg ut av sengen og sukker på meg klærne.

Bikkja bør holde følge fra starten av eller så kommer det enda flere gloser. Jeg begynner så å fokusere på å tenke positivt, og oftest hjelper det å løfte blikket opp fra bakken.

For gradvis i takt med skrittene stiger humøret, og det hjelper absolutt på å bo så vakkert til som jeg gjør.

Fokuset går da fra drittsur, via hvor privilegert jeg er til maks fokus på havregrynsgrøten og morgenkaffien som venter hjemme.

Bare 10 dager igjen nå med morgencardio før frokost……