I dag har jeg sullet rundt i huset, og putlet på med så kallet husarbeid. Lekt litt byggmester Bob i garasjen, gjort ærend og sjekket synet som jeg opplever har blitt dårligere – og det stemte. Skylder på all pc og mobil tittingen ;) Optikeren så også noe han ikke likte, så ble henvist til sykehuset for å  sjekket det også. Yeah yeah. Heldigvis er jeg en slik en som ikke bekymrer meg før det er noe å bekymre seg for. Vi krysser fingrene.

Mellom alle disse gjøremålene har jeg i dag tenkt mye på hva det viktigste jeg gjør for å holde meg så kallet fit i kroppen, eller sagt slik jeg liker det: holde kroppen min slik jeg liker den best!

Konklusjon:

1. Prioritere type trening som gir meg de visuelle resutater jeg ønsker

2. Tilpasse kostholdet til mine visuelle mål

Trust me. Jeg hadde ikke sett slik ut som jeg gjør nå om jeg fortsatt hadde løpt mange mil langs veien. Ei heller om jeg ikke hadde gitt kroppen den balansen den må ha mellom protein, karbs og fett for å at jeg skal oppnå de resultater jeg ønsker.

Evalueringen av de siste 2 måneder etter NM er at det har vært helt riktig å trene 4 dager uken. Men som jeg har sagt tidligere er det ikke meg. Men siden kroppen har trengt det har jeg brukt tiden på å forske litt på meg selv.

Det artige er at jeg med så pass mye mindre trening enn jeg har gjort i åresvis likevel klarer å holde vektbelastning på de aller fleste stykeøvelser, og at jeg nå 2 mnd offseason bare er 3-4 kg pluss. Hovedæren til det ligger i at coach har laget et program som skal gi meg poweret tilbake, altså mye lav reps, og at selv jeg har full kontroll på kosten.

Men ikke tro at jeg har spist kylling og ris, og lite annet. Laaaaangt derifra. Kostholdsmessig mangler eller savner ingenting , eller sparer heller ikke på utskeielser.  Jeg ofrer heller ingenting, og sier ikke nei til noe jeg vil fordi jeg må. Jeg har i denne perioden spist både vaffler, snop, kjeks og scones , ja nesten hver dag stappet i meg søtt og ekstra kcal – bare spør kantinedama på jobben ;) Ingen tvil om at fitnessreisen har gitt meg høyere forbrenning.

Men jeg har også blitt rå på å vite hva kroppen min trenger, hvordan den responderer, tilpasse mengden og ikke minst gi kroppen et kosthold i balanse mellom fett, proteiner og karbohydrat som den responderer godt på. For å sikre at jeg ikke bare tror, men at det er fakta, så tar jeg måndlige kroppsanalyser, og vekt og cm målinger et par ganger i mnd.

Så å finne den riktige balansen som holder meg fit skjer ikke over natten. Dette har jeg «trent på», lest om, prøvd meg frem  på – rett og slett nerdet på meg selv. Jeg har nok mer kunnskap her enn jeg har gitt uttrykk for til mine coacher, men jeg har rett og slett skrudd den litt av i onseasonperioder for at jeg vil lære meg at andre bestemmer over hva jeg skal gjøre. I slike perioder er det også nok å tenke på, og digg å overlate tenkingen til andre.

Jeg skal også ærlig innrømme at jeg i løpet av konkurransesesongen ikke alltid har vært helt enig i hvordan mine coacher har lagt opp kostholdet mitt. Jeg er ingen 20 åring lenger, og jeg er overbevist om at voksne damekropper responderer annerledes enn når man er i sin fysisk beste alder som de fleste i fitnessgamet er. Likevel har jeg vært tro mot opplegget deres. Og resultatene viser jo at det har funket meget bra.

Men nå er jeg min egen sjef, og det er jo også helt supert siden fitness ikke varer evig veit du ;) Det digge er at kroppen oser trivsel av det jeg selv gjør, og vet er det beste for min kropp.

Til syvende og sist kjenner jo man seg selv best. Jeg har blitt kjent med meg selv med å utforsket ved å sprenge noen grenser, og funnet hva som er riktig for min kropp og min energi. Lært meg masse nytt av mine coacher, og har måttet endret mange av mine egne overbevisninger undervegs.

En viktig ting coach Fredrik Sund har lært meg er å ikke være redd for karbohydrater. De siste mnd har jeg f eks prøvd meg på å gi kroppen mer karbs enn tidligere, og mindre proteiner. Fremdeles innenfor anbefalte verdier når muskelvekst er målet, men f eks på proteiner har jeg ligget langt under det jeg har gjort de siste 5 årene.

Det betyr ikke at det er det riktige i det lange løp for kroppen min og muskelutviklingen – selv om målinger på ingen måte sier at det går i feil retning – men i denne perioden har det tydeligvis gjort susen. – Om ikke hadde jeg jo lagt på meg mye mer mtp hvor mange ekstra kcal jeg spiser i form av karbs, eller droppet i muskelmasse og styrke.  Vi snakker heller ikke her om å ligge på slankemengder som 1600 kcal, men langt over det som er anbefalte 2250 kcal for en dame.

Og nei, det skyldes ikke treningsmengden at kroppen min takler det.

Det handler om kostholdet. Å få det i balanse. Her er det ingen quick fix. Fit, strong & happy – om det er målet – handler om å være tolmodig over tid. Innarbeide vaner som passer en selv og gir de resultat som man er ute etter.

Da må man kanskje sprenge egne grenser og fordommer, som for meg har vært mengde mat. Det fikses IKKE på en 10 ukers slankekur.

Livsstilen er det som holder meg fit. Jeg angrer ikke på all tiden jeg har brukt på dette. Det har absolutt gitt meg masse verdi – og ikke minst trygghet i meg selv.

Puh, håper det blir litt tydelig her hva jeg funderer på. Uansett, nå er det lørdagskveld og den tilbringes i sofaen med bena høgt. Trent i dag? Nix, men har sikret meg nok skritt likevel da. Så full kontroll ;)

Men i morgen. Fra i morgen begynner en ny og mer aktiv fase igjen.

Watch me :)

Min mantra – som nå også har blitt navnet på ett av kursene mine i Eat & Train – er Fit, strong & happy.

Hva tenker DU når du leser det?

Vær ærlig nå, sånn helt umiddelbart. Hva tenkte du egentlig?

FIT er jo blitt det nye moteordet for hvordan man skal se ut, og brukt mye på instragram.

Ordet fit har ulike betydninger alt etter hvilken setting det blir brukt.

Som at ja, jeg vil se fit ut. La det ikke være tvil om at jeg trener også for å se mest mulig smashing ut med det utgangspunktet jeg har, og for å holde meg yngst mulig lengst mulig. Det har jeg ingen problemer med å si høyt.

Utseende er viktig for meg for at jeg skal føle meg vel i hverdagen. Derfor bruker jeg mye tid på det.

Ved å ta vare på «utsiden» mitt betyr ikke at jeg er overfladisk. På ingen måte. Utseendet mitt er meg.

Jeg får også en selvtillit i hverdagen ut fra at jeg vet at jeg gjør det jeg kan med utseende mitt. Jeg stresser ikke med det, men jeg tenker på det og «tilpasser» FØR jeg møter andre.

Skal jeg på jobb, på tur i skauen, i møte, en tur på butikken eller med venner? Jeg vurderer hvordan jeg «ser ut» alt etter hvor jeg skal. Slik kan jeg være alt fra «sjuskette» til full make up og styling variant.

Siden jeg har reflektert rundt dette på forhånd bruker jeg ikke energi på hvordan jeg ser ut når jeg først møter andre. Fokuset mitt kan slik være på det jeg skal gjøre, eller prate om.

Jeg er slik fit enough for det som møter meg – fordi jeg vet at jeg er meg selv 100%. Hele tiden.

Å være seg selv er ikke for meg å gi blaffen i hvordan jeg ser ut-. For andre kan det være å være  seg selv. At man velger ulike preferanser er og bør være helt ok! You see? Referanserammen er altså meg selv, og ikke andres standard. For meg er det en viktig forskjell.

Fokus på utseende er ikke synonymt med mangel på «brain» eller verdier. Det handler om å ta vare på seg selv slik man selv finner det viktigst. For noen er det A og for andre B. Jeg heier på begge deler.

Her kommer også den andre betydningen av ordet FIT for meg inn. Jeg er klar og rustet til å ta de utfordringer og gleder som møter meg. Å ha et balansert kosthold gjør at jeg er klar for å møte det livet gir meg med energi og et våkent hode.

Det at jeg bevisst bruker metoder i hverdagens ulike situasjoner for mental tenkning gjør at jeg har metoder som gjør meg rustet til møte det som den har å byr på.

• Fit inside og fit outside.

STRONG  – sterk nok for livet…..jeg har fått min del av motgang. Også svært helsemessig alvorlig grad av motgang. Trust me. Motgang jeg også knapt har delt med mine nærmeste.

Det som har hjulpet meg er fysisk og psykisk styrke. Ja, jeg har fremdeles høyere grad av selvtillit enn selvfølelse.

Men treningen gjør meg fysisk sterk og rustet til å takle sykdom og andre helsemessige utfordringer.

Treningen, regimet jeg har hatt rundt det de siste årene – sammen med personligheten min og livet jeg har levd og lykkelige og vanskelige stunder jeg har møtt – har også bygget psyken min. En psyke som gjør meg sterk nok til å takle det som livet utfordrer meg med jobb og privat – og personlig.

Jeg selv er nok min største utfordring, ikke minst det at jeg er meget selvreflekterende og selvevaluerende, og er vel bevisst på mine sterke og mindre gode sider.

HAPPY er det jeg vil si har vært den viktigste bivirkning av livsstilsprosessen jeg har vært igjennom de siste årene.

Nei, jeg gikk ikke fra sofaen til fitness scenen (jeg var minst like aktiv før jeg hadde fitness i tankene), men de mentale prosessene jeg alltid har likt å bruke, men forsterket bruken av de siste 5 årene.

Det handler om å ta ansvar for å gjøre seg selv happy så lenge det handler om prioriteringer.

Ja, jeg kan absolutt smelle med dører, kjefte, gråte, bli lei meg, gjøre dumme ting mot andre og ta feile valg. Jeg jobber likevel aktivt ut fra å gå for det som til en hver tid gir meg verdi, og slik energi.

På den måten, selv på gråe dager, har jeg fått en trygghet i magen som gjør meg veldig lykkelig.

Så Fit, strong & happy er ikke for meg overfladiske  fra en glorette instragramprofil.

Det er meg.

Vet dere hva det beste med de siste 5 årene i mitt liv er? At jeg har blitt enda tryggere på hvem jeg er! Så trygg at jeg smiler inni meg selv de dager tårene renner!

Hvordan?

Fordi uansett om der er dager der jeg er frustrert, og får lyst å bare rive meg i håret, så er jeg super happy inni meg.

Super happy fordi jeg vet at det jeg sier, gjør, mener, tenker, føler er 100% meg selv – på godt og vondt.

Det er en trygghet jeg kjenner på i magen som jeg egentlig alltid har hatt, men som har vinglet mye mer tidligere.

Nok fordi jeg har tillat meg å lure og kjenne på hva andre måtte mene. Selv om jeg alltid har gått mine egne veier.

Men fitnessreisen har vist meg at man til syvende og sist bare kan stole på seg selv. Hvem som er sine egentlige venner. Hvem som alltid er der.

Ta valg underveis, og endre retning når det er behov for. Stå ved en plan og følge den så lenge det føles riktig. Stole på sin egen stemme i magen.

La meg styre av hva som gir meg mest verdi, og ikke hva som er er allment mest riktig. Vise fingeren til janteloven.

Leve etter den sinnstemningen man kjenner på, og lære å elske hverdagen, og livet – selv om jeg ikke drar verden rundt men oppholder meg for det meste i regnfulle Bergen ;)

Kjenne verdien av et optimalisert kosthold, og at det ikke er tull i at lykke også påvirkes av kosthold.

Kjenne meg sterk fordi jeg trener som det passer meg og min personlighet.

Hvem det er viktig for meg å være og fremstå. Hvilke stemmer utenfor og inni meg jeg skal lytte til. Hva det er viktig å bruke tiden sin på i forhold til hva man oppnå.

Lært meg enda mer at man selv har og kan ta kontroll på livet sitt så lenge det handler om prioriteringer.

Jeg hadde et stort behov for å være super ego og følge en stor drøm. Det tillot jeg meg fordi man har et liv, og det må leves til det fulle. Uansett livssituasjon.

Ikke slik de fleste mener det er viktig å leve det, men slik det er viktig for meg.

Ingen kunne ha klart å stoppe meg. Selv ikke de aller nærmeste. Heldigvis har de ikke prøvd heller.

Så for meg selv er det veldig tydelig: lykke for meg er å ha full kontroll på hverdagen og la meg selv være herre i mitt eget liv. Også de dagene jeg bestemmer meg for å bare følge den bølgen dagen byr på, uten en plan.

Gjøre det som gir meg mest verdi til enhver tid. Bruke tid på de som trenger meg og som jeg selv trenger å ha i livet mitt. Altså en gjensidighet.

Leve litt, og forske litt på egne grenser og rammer. Tråkke litt i salaten og lære av det – og ikke minst le av det. beholde og trykke nær de som er der selv når man gjør dumme ting.

Gripe muligheter. Muligheter for seg selv, og lære av stengsler som man møter.

Hmmm, henger du med på hva jeg prøver å si?

Poenget mitt er: så utrolig deilig å kjenne at man er lykkelig både i dager med sol i livet, og de grå.

Å leve er herlig!