Motivasjon
-
Jeg brukte så mye tid på å være flau!
Hallo dere, godt nytt år! :)
Sittende i bilen på vei hjem fra Sunnmøre og til Bergen og tenker på hvor mye tid jeg tidligere brukte på å være flau.
Å føle seg flau er ingen god følelse Ikke minst kan det hemmer en sosialt. Og jeg som alltid har elsket mennesker og den energien det gir meg å være rundt mange, uansett hvor! Likevel kunne flauheten ta meg,
Det var først da jeg klarte å shake it off, selv om jeg fremdeles kjenner på det innimellom, at jeg klarte å fokusere på å bli Fit, strong & happy.
Det er ikke bare når man er ungdom at man kan bli flau over sider ved seg selv. Også som voksen kan dette følge oss. Selv for typiske ting som man gjerne tenker at man ikke bryr seg om som voksen. Det kan dessverre dreie seg om hvordan man ser ut, eller en personlig side ved seg i form av væremåte som man er klar over kan bli oppfattet litt negativt av andre – spesielt i miljø der man er mer opptatt av hva andre gjør og sier, enn hva som er viktig for en selv, og se på alt slik som herlig mangfold.
Det min flauhet gikk på var at jeg, som trente så mye og spiste så sunt, hadde meget synlige cellulitter på lårene.
Lår harde som stål siden jeg veide bare 50 kg men løftet 160 kg i maks i knebøy. Men likevel med hud på lårene som i mine øyne så ut som appelsiner.
Det hjalp lite da jeg som 20 åring stolt kjøpte min første skikkelige tights, fordi det var så supert å trene løft i, og de nettopp hadde kommet på moten, at en venninne kommenterte at jeg ikke kunne gå i de fordi jeg så bred ut over rumpa og tjukk ut over lårene. Da, og i dag, er jo rumpa mi en komplementert del av kroppen min så at det bare var av misunnelse er ingen tvil i. Men det tenkte jo jeg ikke på da. Men nå kan jeg le av det, for hvilke rumpe ser stor ut i str xs, 50 kg fordelt over 167 cm og med den knebøypersen? Men jeg hørte selvsagt på henne, og fortsatte å gå i mine knelange tightser som var veldig inn da fordi de trente leggene mine gjorde at lårene så tynnere ut (jfr venninnen min). Og denne kommentaren har fulgt meg hele livet.
Ikke noe er så grusomt som jenter mot jenter. Det er i alle fall sikkert. Er ikke gutta som setter presset i alle fall. Det er jeg overbevist om den dag i dag mange år eldre.
Flauheten jeg følte da og når jeg skulle på stranden om sommeren kjent jeg sterkt på. Også i dag kan jeg kjenne på det fordi så mange vet hvem jeg er, og fordi også de i min krets sender meg lange og granskende blikk som om de leter etter skavanker. I alle fall i mitt hode :)
Spesielt helt til jeg begynte på fitness var det en greier for meg.
Huden på lårene mine er en greier under oppkjøringen til konkurranser, men på scenen har den aldri vært noe problem. Men likevel. Flauheten min over lårene mine har dabbet av, ikke minst i takt med fitnessreisen. Ja, jeg har fremdeles mye cellulitter, men bryr meg ikke.
Jeg ser meg tilbake og ser på bilder, selv om det er få av de av meg i shorts, og rister på hodet. I dag har jeg mye større grunn for å være flau over lårene mine enn før om det skulle gå på mengde cellulliter. Så hva tenkte jeg på egentlig. Men fitnessreisen har gjort mye positivt med selvfølelsen min. Det handler om man møter verden med rak rygg eller krom rygg.
OK, jeg har aldri gått med krom rygg i møte med verden, men du forstår. Følelsen kan gjerne være følelsen av krom rygg inni seg.
Poenget mitt er at – selv om mange mener det er så mye negativt ved dette fitnesgreiene men også trening og det å spise sunt generelt sett, så er det mye positivt den bringer med seg på reisen også.
For meg har det vært følelsen rundt egen kropp. Bærer den med mye større stolthet uansett om det er noen julekilo pluss eller i sin toppform.
Fordelen med å bli eldre er også til stede, men for meg handler ikke det om at jeg gir mer f….., Nei, fordi jeg vet at jeg spiser og trener hardt for å se best mulig ut i forhold til mitt potensiale. Fordi det er viktig for meg. Ikke fordi noen sier jeg bør eller må. Hallo, det er vi for gamle til på min alder, mener jo jeg :)
Så nå tenker jeg tilbake på de gangene jeg gjemte meg back varme lange tightser under trening i syden, der jeg i dag hopper og spretter rundt venninnene mine i den minste shortsen av oss alle.
Så jenter, la oss være happy og ikke gjemme oss.
Livet er for kort til å bli begrenset av å være flau.
Så den mini shortsen jeg fikk av en av mine herlige venninne (som er halvparten av min egen alder) i julegave skal jeg IKKE bytte, men ta med meg i kofferten til Spania i april!
Så er du en av de som er flau over noe ved deg selv? Da er mitt beste råd: Kast deg rundt og gjør det beste ut av det. Bestill deg gjerne en fotoshoot der du kan være fri foran kameraet og føle deg helt smashing. Bryt grenser!
Be din indre stemme holde tåta.
Livet er nemlig for kort til å være flau.
Gjør noe med det, og hopp ut i det ikke komfortable.
Tørr du? Anbefales!
-
Klart jeg har nyttårsforsett!
Uansett om man kaller det nyttårsforsett eller ikke heier jeg på de som gjør drømmene sine om til mål og går for det.
Det nok mange misser på er å ha en plan for hvordan nå målene sine. De færreste drømmer oppnås med å ta dagene som de kommer.
Jeg har flere mål for 2018 både når det kommer til fast jobb, business og livsstil.
Siden prosjektstillingen min går ut til høsten må jeg finne meg ny hovedjobb.
Jeg skal hjelpe enda flere herlige jenter til å bli Fit, strong & happy via Eat&train.
Hver måned skal jeg ut og reise i inn eller utland på vennebesøk, skiweekender, byreiser og lignende.
Boksetreningen skal komme i gang.
Og så kommer målene for en eventuell deltakelse i fitness sporten, og livsstilen som følger med det.
Den evige kampen mot Pepsi Max og Cola Zero må også ikke gis opp.
Men alt dette, om det er ny jobb, reiser, livsstil…. alt må ha en plan om det skal gi meg det jeg ønsker av verdi.
Om man kaller det nyttårsforsett eller ikke er jo det samme.
Det viktigste er at man sørger for å gjøre de som fungerer for å få det best mulig ut fra sin egen livssituasjon og ønsket livsstandard <3
-
Min treningsplan for julen
I dag er det på tide å komme seg til Sunnnøre for julefeiring med familien. Gleder meg stort selv om det desidert værste jeg kan gjøre er å pakke…..
Og med i kofferten har jeg selvsagt en plan for treningene mine i jula der bare muligheten for skøyteskitrening skal kunne rokke på den.
Lillejulaften og julaften blir treningsfrie dager. I dag skal det kjøres flere timer med bil, og innom masse familie på veien til barndomshjemmet mitt. Så slik får det bare bli. Kanskje jeg klarer å få til en julemorgenbonus på julaften, men kjenner egentlig at jeg aller helst vil bare nyte min første diettfrie jul på 5 år med å være litt inaktiv og spise digg. Er jo en snopegris i bunn vet du ;)
Mandag – onsdag blir det kondisjonsdager i form av løping eller fjellturer. Krysser fingrene for at det blir magisk julelys ute i havgapet. Finnes ikke mer nydelig landskap å løpe i enn det om så.
Fra torsdag og frem til nyttårsaften satser jeg på styrkeøkter av en eller annen form, men det er her skøyteskitreningene kan komme siden vi skal være i Voldatraktene de dagene. Styrketrening blir det i alle fall for i Volda har vi tilgang til alle fasiliteter. Heldig som vi er med å treningsstudiodrivere i familien.
Men uansett form skal det trenes hver dag fra 1. juledag av, for noe annet hadde vært galskap slik jeg ser det med alle fristelsene som kommer til å lure meg :)
Ønsker deg selvsagt en nydelig lillejulaften! God jul skal jeg ønske deg i morgen ;)
-
Evy skal gjøre ting hun ikke kan
Heisann, tid til å lese et blogginnlegg fra meg nå i førjulsstria? Håper du ikke kaver FOR mye! Er jo bare noen dager og kosen er det jo menneskene som lager. Om man er få eller mange.
I jula skal jeg gjøre ting jeg ikke kan. Eller kan og kan. Øvelsene kan jeg jo, men jeg har ikke trent slik før. Ikke på denne måten.
OK, la meg ta det med fra begynnelsen.
Jeg har nå kjørt det programmet jeg har nå i over 8 uker. Jeg kjenner at det er på tide å skifte.
Målet med det programmet jeg har nå har vært å komme i balanse igjen etter konkurransediett og NM.
Jeg ønskte ikke for mange styrkeøkter for å roe litt ned etter flere år med flere timer trening hver dag. 4 dager med styrketrening har for meg vært lite ift hva jeg er vant med, men helt riktig. Jeg kjenner at det totalt sett ikke er nok trening for meg som sitter så mye i ro i bil og foran pc. Derfor må jeg endre og øke litt nå.
Men jeg venter til etter jul så klart med det ;)
Det jeg imidlertid bruker å gjøre mellom to programskifter er å ha meg en uke der jeg gjør andre ting. Jeg har ingen treningsfaglig begrunnelse for hvorfor, men jeg tror det handler mest om motivasjon, følelsen av å begynne litt på blanke ark og med ny giv når jeg begynner på det nye programmet.
Så i jula skal jeg rett og slett prøve meg på mer sånn type cross fit program ala Funkygine. Jeg har også knipset med meg noen HIT treninger fra gymveggen til coach.
Stive og støle meg kommer til å daue, og jeg vil nok virkelig innse at jeg må gjøre noe med fleksibiliteten min (har jo knapt gjennomført en tøyeøvelse på 5 år……)
Kan dele med dere i morgen mitt totale planlagte program. For en plan er det viktig å ha vettu selv om den nok blir endret på undervegs. Er nemlig stor mulighet or skøyteskitrening på Sunnmøre og DET, nei DET kan jeg ikke gå glipp av om så.
Selv om teknikken og kondisjonen er tilbake til start siden før fitnessreisen startet og der jeg faktisk skøytet opp slalombakken som juletrim.
Ups, jaja. Kan ikke være supertrent på alt samtidig ;)
Pst: Se på Snappen min da så får du se meg i aksjon gjennomføre min første Lasse Tufte challenge ;)
-
Så viktig så viktig!
-
Hva skjer med bokse planene?
Jeg snakket jo raskt etter NM om bokseplanene mine og siden har det vært stille rundt de…..
Først ble jeg syk og ute av stand til å trene, så måtte jeg trene meg opp igjen og komme i overskudd igjen.
Da jeg ble klar var ikke han som jeg hadde avtale med klar på grunn av skade, og mer venting oppstod. Altså ikke alt har kommet så raskt i gang som jeg hadde planlagt og ønsket.
Kan nok skylde mest på meg selv, for hadde det vært viktig nok for meg hadde jeg nok kommet i gang med det for lenge siden. Men ærlig talt har det vært andre ting som har vært viktigere for meg i denne perioden, og da blir det veldig tydelig både for meg selv og andre hva som er viktigst og mindre viktig for meg.
Du tenker kanskje det er ett signal om at jeg ikke vil så mye dette med boksingen likevel? Men nei. Jeg er klar. Jeg kan bare tenke på de boksetreningene jeg har hatt, og jeg vet at jeg vil.
Realiteten er at jeg har kjent og nytt roen jeg har følt rundt det at jeg ikke MÅ trene fordi jeg skal konkurrere. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt lyst til å trene, eller ikke trent, men jeg har kjent på det at jeg ikke har det sterke fokuset om å trene fordi jeg skal på en scene. Bare det å gå på trening og faktisk stå fritt til å gjøre de øvelser jeg vil er en opplevelse som jeg har måtte kjent på, og tygget på. Vet ikke om jeg klarer å få frem hvordan det er men jeg får prøve på det i et annet innlegg :)
Uansett….
Jeg vet at jeg vil bokse, men jeg er også kresen og vil slik ha personlig trener. Voksen jente som vet hva hun vil, som vil være effektiv og slik ikke dele oppmerksomheten med noen når jeg først skal trene;)
Kjemien skal være der og alt skal klaffe. Jeg er petimeter og alt skal føles riktig. Derfor tar dette tid. Nå har jeg bestemt meg for at januar er måneden. Altså ett nyttårsforsett.
Og nå kjenner jeg at jeg er klar. Så da går jeg all inn.
Har følt og kjent etter lenge nok nå :)
-
Jeg fløy!
Noe så digg. Hodet er jammen noe rare greier :)
Som mitt hode og hvordan det responderer på musikk.
I dag. Fast bestemt på at det skulle løpes intervaller i 20 min på møllen i dag. Jeg bestemte meg for at det skulle skje før styrketreningen slik at jeg var sikker på at det ble gjort. Null tro på egen vilje og kondisjon med andre ord – hehe :)
Og jeg fløy. Ikke etter gammel standard, men nesten. Og noe så deilig!
Det gav meg ett så etterlengtet kick at jeg bestemte meg for å ikke se på styrkeprogrammet, men rett og slett ta en Evy økt utenfor det planlagte. Den økten bestod av mye 5×10 reps med fokus på ben og rumpe øvelser. Gående utfall, liggende leg curl, benpress for å nevne noen.
Tok endatil sit ups – ikke gjort det på måneder. Har ikke så mye troen på behovet for det så mye mage det trenes i de andre øvelsene jeg gjør, men innimellom er det greit :)
Huff, høres ut som jeg ikke trener, noe jeg absolutt gjør. Så og si hver dag, men denne kicken trengte jeg.
Og tilbake til musikken. Jeg elsker house musikk. Og med det dundrende i øret, kom smilet frem og energien føk til topps.
Tiden fløy. Jeg fløy. Og musklene koser seg nå her jeg ligger i sofaen.
Gleder meg til økten i morgen som skal starte på samme måte OG med Paul van Dyk på øret :)