Motivasjon
-
Slik demper jeg søtsug!
Tirsdager og fredager er mine verste søtsugdager. Slik har det alltid vært, og jeg kommer meg ikke utenom ser det ut til :)
Når søtsuget dukker opp gjør jeg en av tingene på listen under:
- Drikker te
- Tar et par sukkerfrie pastiller og en tyggis
- Er ekstra nøye med å lage maten fristende
- Pusser tennene
- Tar 10 armhevinger eller 50 situps
- Spiser en spiseskje kallorifri gele som jeg alltid har i kjøleskapet
- Leter frem viljestyrken, og tar det som en konkurranse jeg skal vinne
- Går en tur med bikkja – trenger ikke være lang
- Holder meg laaaaangt unna mabutikker og kiosker
Å ta meg et glass sukkerfri saft, eller pepsi max, gir meg ofte bare mer søtsug så det prøver jeg å begrense, men må oftest til.
Det jeg har erfart er at når jeg gjør en av disse tingene, så bryter jeg på en eller annen måte fokuset, og tanken på noe søtt. Håper dette kan hjelpe deg også! Men nå løper jeg på trening før jeg risikerer å stupe ned i rosinboksen! :)
-
Ikke noe snop før julaften!
Gir meg selv en 38 dagers challenge: ikke noe snop før julaften. Blir du med? :)
Det går rette veien nå, men ønsker virkelig å sette fart på deffingen. Ha fokus på mat og riktig næring. Kutter derfor ut snopet NÅ.
Siste konkurranse våren 2014 unnagjort, og kroppen fikk litt etterlengtet snop :) Hvorfor: Vil ikke risikere å få melding fra coach om at det ikke blir noen utskeielser på meg på julaften…… :)
Jeg er veldig opptatt av å gjøre det som må til, og følge oppskriften. Men får jeg beskjed om at cheatmeal IKKE blir aktuelt på julaften hyler jeg nok ut. For meg hadde det vært krise.
For julaften er julaften. Da MÅ jeg kunne spise kakemann, smake på svigermors deilige bakst, litt snop fra julestrømpa (ja, jeg har det fremdeles :), og nyte fra skålen med M&M på bordet under åpning av gavene.
Tradisjoner er viktig for meg, ikke minst snope- og småkaketradisjonen på julaften. Så derfor vil jeg nå gjøre hva jeg kan for å unngå «cheatmeal nekt», og heller klare meg uten frem til da. Når kroppen blir rensket av unødvendig sukker er det også begrenset hva jeg klarer å stappe i meg når jeg først kan spise det. – Vinn vinn.
Mors krumkaker og svigermors brunepinner – must haves på julaften :) «Kan en sjokoladebit på lørdagskvelden skade for deg som spiser så sunt og rent ellers i uka da?» Nei, det skader ikke, men hindrer meg i å få den fremgangen som må til så raskt som det er mulig.
Vi er ulikt skrudd sammen, og dette handler om hvordan min kropp reagere når den får sukker i kroppen. Jeg elsker snop på lørdagskvelden, men ikke den reaksjonen den gir når jeg er på diett.
Så selvvalgt er velvalgt. Jeg kjører på. Bli med? Kjekt å være flere som kan heie på hverandre! <3
-
Morgencardio – kickstart for forbrenningen!
Ønsker du å gi forbrenningen en kickstart – begynn med morgentrening! Personlig merker jeg stor forskjell på periodene med og uten.
Man tror det nok ikke før man prøver det, men man kan faktisk bli avhengig av morgencardio også. Som jeg, jeg elsker det. Endelig har coach satt det på treningsplanen min igjen!
Det å stå opp og se verden før resten av den våkner til liv, er magisk i seg selv. Mange nydelig øyeblikk har blitt knipset fra mobilen det siste året.
Dårlig vær og regn kler man bare ute, og vinden som uler rundt ørene kan erstattes med øreplugger med musikk.
Spesielt nå når vi er på vei inn i en kaldere årstid, med frost på marken og stjernehimmel, så gir det iallefall meg en ubeskrivelig god start på dagen.
Frisk luft er heller ikke å forakte for en kontorrotte som meg, og når mesteparten av treningen foregår innedørs.
Det som skal til er å sette vekkerklokken på 45 minutter tidligere enn du bruker, og legge jogebuksa klar ved sengen.
En powerwalk før frokost på ca 30 minutter, og man blir lys våken og klar for å starte på dagen. Morgencardio er med andre måter en kickstart på flere måter.
Jeg går nå morgencardio 2 dager pr uke, men coach øker frekvensen på planen min etterhvert som konkurransen nærmer seg.
Kjekt å slippe å gå alene på tur <3 Hashtagg gjerne et bilde fra din morgencardio med #fitnessfrue, og vi kan heie på hverandre.
Pst: Passer også for sporty menn ;)
-
Jeg har vunnet!
Jeg har vunnet!
Vunnet over meg selv! Det er det som skal til. Vunnet over tanken om at dette ikke er mulig for meg. Vunnet over stemmene til de som har prøvd å stoppe meg. Funnet «min greier». Kommet i riktig fokus og modus. Jobbe, jobbe, jobbe.
Men selvsagt også nyte. Nyte situasjonen – kjenne at jeg lever. Min måte å leve på. Ikke fordi jeg må, bør eller fordi noen sier at jeg skal, men fordi jeg selv ønsker dette så sterkt.
Holde seg til planen. Finne en dagsrytme. Trøtt? Gjør det likevel. Full i energi? Utnytt det. Repeat, repeat, repeat…
Den siste måneden har vært tøff, jeg ønsker å være ærlig med dere om det. Ikke når det kommer til lysten til å satse, men rett og slett blitt litt for mye av alt kombinert med for lite søv. Men jeg har gjennomført etter planen.
Det er ikke alltid bare dans på roser, men jeg holder det gående. Fordi det gir meg mer enn det tar. Om ikke hadde det vært umulig.
Derfor har jeg vunnet over meg selv. Jeg har alltid vært en fighter, noe jeg har fått bekreftet på denne fitnessreisen.
Trøtt i trynet. 41 år, litt sliten, men ikke ferdig. Langt ifra. Til det er det for mye glede og energi som bobler inni meg, og som vil ut.
Du vil kanskje også like
Slik fikser vi damer å gå ned i vekt
Dette funker når jeg er deppa!
Hvordan se resultat!
-
Min naturlige avhengighet
Min uke har ett tett program. Søndag er som sagt min valgte første dag i uka. Jeg bestemte jeg meg derfor tidlig i prosessen å starte den på best mulig måte. Det har endt i en avhengighet av den friske og naturlige sorten: Søndagspowerwalk før frokost i nydelig natur.
Å holde følge med denne tassen som er vant med å løpe flere mil på tur er ikke lett, men hun hjelper meg å holde tempoet mitt oppe. Øker jeg så øker hun, så hun er helt uslåelig! <3 Jeg har ikke morgencardio på programmet nå, men denne søndagsturen dropper jeg aldri. Velger å tro at coach synest det er helt greit :)
Vi er utrolig heldige å ha det flotteste turområdet du kan tenke deg rett utenfor inngangsdøra. Bilfritt, naturopplevelse, stillhet og myk tursti i en herlig blanding.
Ikke noe fare for beinhinnebetennelse på dette underlaget! Regn, som i dag, lar jeg ikke være noe hinder. Det er ubeskrivelig å gå rett fra sengen og ut i frisk luft.
Dagens spenst utfordring…… :) I dag hadde jeg med meg to livvakter – heldige meg! Som regel har jeg med bare en :)
Det har blitt en god ting å kombinere denne powerwalken med å samle oss, og bli enige om den kommende ukens prioriteringer og planer. Blir sjeldent diskusjoner rundt de når man har frisk luft og nydelige høstfarger rundt seg :)
Nå har jeg fått i meg en deilig kopp Cafe mocca ala Pippi sammen med en stor porsjon havregryngsrøt.
Neste stopp er SATS for bentrening og intervaller. Så skal jeg bruke resten av dagen på litt husarbeid, samt det nye prosjektet mitt som foreløbig er hemmelig…. :)
Ja, og så må jeg ikke glemme at det står enda en cardioøkt til på programmet før jeg kan ta søndagskveld i sofaen! En liten time må den vare. Blir aldri tid til å kjede seg her i hus!
God og aktiv søndag til deg også! Husk at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlige klær….. ;)
-
Å kjenne på ensomheten
I dag har jeg kjent veldig sterkt på ensomheten og invidiualismen i denne sporten min.
Når man bruker så mange timer i uka på trening må man jo tenke effektiv rundt det, ikke bruke mer tid enn nødvendig ved å fokusere på det man skal gjennomføre. Det er ikke til å legge tvil på at det er mange timer på trening «alene», med musikk på øret og fokuset på utførelse av øvelsene.
Jeg har jo mange folk rundt meg på senteret, og alltid mange super blide, interesante og hyggelige folk å snakke med. Men det er likevel noe eget med å trene med kjente og kjære, som kan pushe hverandre, smile til og le og skravle til mellom settene.
Heldigvis ikke alene som bodyfitness master i teambodytech! Supert å være to, og ikke minst ha en så fantastisk venninne og utøver i nærheten som Lisbet å strekke seg etter <3 Heldigvis har jeg gode team venninner. Vi møtes jo så snart det er anledning for det, men vi har jo alle ulike rutiner og rytmer – og andre ting som engasjerer oss så det blir jo ikke SÅ ofte.
En teammate og soulmate jeg kommer til å savne å ha med meg ved min side på treninger og morgencardioer fremover. Lea skal ikke skal stille til våren :( Ikke uten grunn vi ble kallet tvillingene av coach :) Så snufs, i dag har jeg vært litt trist og lei – men det gikk heldigvis fort over! For hjemme er jeg så heldig å ha en hund som aldri sier nei til tur. Dessuten ser min kjære raskt at jeg trenger litt puff i baken jeg også. Så i kveld la han løpeturen sin på hylla, og ble med meg på cardio istedet – og smilet er på plass igjen :)
Tvangskos etter cardio i deilig høstvær <3 Du vil kanskje også like
Hva man kan oppnå på 3,5 måneder
En litt vemodig dag ….
Når man bare må gå….
-
Hvordan få tid til en aktiv livsstil?
Den som har valgt en aktiv livsstil argumenterer gjerne med at det gir mer energi til å takle en ofte stressfull hverdag. Men fører ikke det å skulle delta i en konkurranse der målet ikke bare er å delta, men faktisk sikte mot pallen, til at dagen blir enda mer full av aktiviteter man bør og må gjøre? Og du Evy som i tillegg har valgt en aktivitet der du ikke bare må trene 2-3 timer for dagen, men også må tenke over hver en bit du putter i munnen – blir det ikke et stressende fokus 24/7? Hvordan får man tid til alt dette? Jobb, trening, familie + matlaging?
Min eldste sønn i triathlon konkurranse. Hard, målrettet jobbing etter en god plan resulterte i NM medalje i 2014 Slik gikk jeg frem
Da målet om å stille i fitnesskonkurranse var satt tok jeg straks fatt på en god gammeldags timeplan, og skraverte inn tidspunkt for de ulike aktivitetene som ikke kunne flekses med som tidspunkt for jobb.
Siden jeg må kjøre min eldste sønn på svømmetrening hver morgen til kl 06 så jeg på muligheten til å trene før jobb enkelte dager. Slik får jeg mest mulig tid etter jobb til andre aktivitetere enn trening. Junior ble utfordret til å sykle til fotballtrening istedet for å bli kjørt så lenge været og føret tillot det. En utfordring han tok.
Morgentrening er en vanesak som ikke kommer av seg selv for alle. For meg tok det ca 2 uker før kroppen hadde like mye energi da som på kveldstrening Jeg satte så opp en plan for uka der jeg la plan for hvilke dager jeg skulle trene før og etter jobb. Videre for hvilke dager vi skulle storhandle, og hvilke dager vi skulle bruke ekstra tid på matlaging for å ha mest mulig klar i kjøleskapet for flere dager osv. Denne planen ble velsignet av hele familien.
Vi endrer på planen i perioder ut fra f eks travel tider på jobb, reiser og andre akiviteter. Vi har likevel alltid en grunnstamme i bunn istedet for å lage helt ny plan for hver uke. – Vi har faste planer for hvem som kjører og henter, lager mat, følger opp med lekser osv. på hvilke dager. Slik slipper man å komme hjem i 17 tiden og så starte diskusjonen om hvem som skal gjøre hva. – Tid spart bare der.
En typisk dag for meg
Når jeg er offseason eller i starten av diettperioden som nå er dette en typisk dag for meg:
- Kl. 0445: Vekkerklokken ringer….
- Kl. 0505: Frukost og pakker ned matpakker laget ferdig kvelden før
- Kl. 0540: Kjører junior til svømmetrening
- Kl. 0615: På SATS for dagens styrkeøkt og intervaller
- Kl. 0830: På plass på jobben
- Kl. 1730: Hjemme – husarbeid, matlaging, lekser, handling, klargjøring av klær til neste dag, pakker bagger, kaffi med venninnner, henting og bringing av barn på trening m.m.
- Kl. 1900: 2 dager i uken tar jeg en økt cardio sammen med min mann i form av kort fjelltur, trappeløp på friidrettsstadion, powerwalk i nabolaget eller lignende imens junior er på fotballtrening
- Kl. 2100: Begynner å tenke på å legge meg….
- Kl. 2200: Bør være i drømmeland :)
Dersom noe uforutsett skjer er det uaktuelt å kutte ut noe. Det blir tatt igjen senere i uka. Dette er en avtale hele familien har for sine aktiviteter. Virked det heseblesende? Kanskje det, for noen, men nøye planlegging og det å holde seg til planen er noe jeg mener er veien å gå for å nå sitt mål. Holder man seg til planen blir jo det heller ingen stress…..
All den gode og sunne maten gjør at man har energien på topp, og få sjeldent «down perioder» i løpet av dagen. De fleste kommer jo hjem fra jobb samme tid som meg og drar på trening i løpet av kvelden. Det gjør jeg bare om de andre også er ute av huset, som når jeg og min mann tar kveldscardio når guttungen er på fotballtrening. Jeg er på den måten minst like mye sammen med, og tilgjengelig for ungene mine som andre mødre er.
Helgene brukes godt til det som familien blir enige om er viktigst å prioritere, enten det er kos og avslapping, samvær med venner eller stell av hus og hage. Vi passer også på å trene sammen og gjøre ting sammen da alle er like aktive iløpet av uka.
Om vinteren elsker vi å både stå og gå på ski – en akivitet vi alle har til felles, også bikkja :) Denne akive livsstilen hadde heller ikke gått om ikke alle i familien hjalp til med huslige ting og matlaging. Hos oss er bidrar alle, og ingen må mase om at det og det bør gjøres. Akkurat det handler nok om en felles forståelse og aksept for at man har mål og drømmer man ønsker å gjøre for seg, uansett om man er «15 eller 41».
Kommer ikke av seg selv
En aktiv livsstil kommer sjelden av seg selv, det er hardt arbeid i perioder og spesielt i starten. Jeg har vært nødt til å sette meg noen grenser for hva jeg kan og må inkludere og ekskludere av aktiviteterer.
Kaffitid med venninner? Ikke flere ganger i uka, men som alle andre gjør jeg det så ofte jeg og de kan. Nye muligheter må ses der man kan. Mange foreldre bruker f eks mye tid på å se på ungene sine gjøre sine aktiviteter. Det er selvsagt viktig å følge opp ungene. Ønsker man selv være aktiv kan man klare begge deler ved å se på ungene i starten, ta seg en joggetur, og så komme tilbake og se på de siste minuttene av treningen. Slik blir det vinn/vinn for hele familien.
Som skissert ovenfor er det helt nødvendig å ha en personlig strategi og en plan for dagen, for uka, for periodene frem mot målet. Min plan har også måttet ta hensyn til at jeg ikke er alene, men at vi er en hel familien som alle er svært aktive i tillegg til skole, jobb og venner. Min plan har slik blitt slått sammen med de andres til en felles plan. En felles plan for det vi kaller for drømmeaktiviterer. Slik har planen hjulpet oss til at hverdagen ikke bare blir knall hard jobbing og et eneste mareritt, men et liv som vi elsker å leve.
Dette innlegget kommer også som artikkel på www.trening.no – følg med!
