Dersom du har valgt å gå for noe du drømmer om, noe du ønsker for deg selv, opplever du at venner, familie og kollegaer rundt deg prøver å holde deg tilbake?

Når man bor på treningssenter som meg, der apperatene står tett i tett, er det ungåelig å ikke få meg seg mange samtaler – og mange av de setter igang refleksjoner i meg.

To venninner snakket sammen, der den ene sa bestemt at NÅ skulle hun se å få gjort noe med de irriterende kiloene hun hadde igjen etter en fødsel og som hun mente hun hadde latt bli der alt for lenge. Nå irriterte de henne så mye at det var i hodet hennes 24/7. Hun mente derfor at det sa henne at det var viktig for henne, og derfor ville hun ta tak i det nå.

Venninnen hennes applauderte ikke og støttet, men var veldig opptatt av å formidle at hun likte henne så godt som hun så ut nå. At hun selv ikke brydde seg om hun ikke fikk på seg favoritt buksen lenger, og at hun ville heller ha muligheten til å kunne kose seg med god mat og drikke når hun ville. Det var tydelig ut fra både kroppsspråk til de begge og toneleie at hun prøvde å holde venninnen tilbake fordi hun foretrakk hennes nåværende versjon av seg selv, og fordi hun selv hadde landet på en annen konklusjon som fungerte for henne.

Hvorfor? Hvorfor prøver man å påvirke den andres indre stemme til å bli lik sin egen? Hvorfor ikke heller se at man er forskjellige, og at felles konklusjon på hvordan man vil være og leve ikke alltid er det rette?

Dagens oppfordring fra meg blir derfor at vi må støtte hverandre til å nå våre mål, og gi hverandre styrke til å tro mer på seg selv: at dette klarer du. Selv om det er noe helt annet enn det du selv hadde valgt for deg.

Det fantastiske er at det ikke finnes en standard for når vi er i likevekt – selv om noen ofte prøver å sette den. Likevekt, når vi er lykkelige med oss selv, er subjektivt.

Så sett dine egne mål. Ha tro på deg selv. Hei på de rundt deg og deres mål. Det er det viktigste.