«Evy, hvordan får jeg kroppen min i form?»

Mitt svar er alltid:

«Du må ville det, så planlegge for det, akseptere dager med tett program, innstille deg mentalt på at det blir tøft og søke støtte fra andre der du selv kommer til kort.

Den vanskeligste delen er ikke å komme i form. Det tøffeste er å få hodet ditt til å spille på lag for å gjøre det som kreves.

Å jobbe hardt for noe som man egentlig ikke vil kalles stress.

Å jobbe hardt for noe som man virkelig vil, og elsker reisen av kalles passion. Det handler om å skape en livsstil. En prosess. Ikke et prosjekt «

Flokken samla. Mine hjertestener. Elsker når begge gutta mine er hjemme. 

Men også når de går. Fordi jeg da vet at da lever de SIN drøm.

Deres drøm finnes ikke hjemme hos meg, men ute i verden. Der de vil være. Med de som de vil være hos. Med de utfordringer som gir de verdi.

Jeg gråter ikke når de går fordi jeg er lei meg fordi de ikke er hjemme. I nærheten. Men fordi jeg er så himla stolt over at de har ryggsekk god nok til møte det som kommer. De utfordringer som venter de.

Derfor har jeg ikke noe problem med å slippe de fri.

Mission compleeted. Min jobb nå er å være her for de om de trenger meg.

Kostholdet er alfa omega for helsen, for hvordan man ser ut i kroppen, energi, lykkehormoner, hår, hud osv – end of discussion. Noen av oss er mer opptatt av dette enn andre. Slik er det bare.

Jeg er en av de som ser på kroppen og livsstilen min som mitt eget prosjekt. Jeg elsker prosjekter, jeg jobber jo med det til dagen, og jeg ånder for prosjekter. Det er det som driver meg. Sette mål, små eller store, og analysere hvordan komme dit. Skape flyt, gjøre det som gir verdi. Teknikkene er de samme – jobb eller privat. Men privat er det meg og mine nærmeste som er «kunden». Så nå har jeg et «nytt» privat prosjekt. Vil du bli med på reisen?

Etter flere år med fokus på en ting: fitness, skal jeg fortsatt ha fokus på de, men på en noe annen måte. Som sagt tidligere her inne, ved å være The Real Me.  Å være The Real Me er å gjøre meg selv til et prosjekt. Målet mitt er nå å legge fitnessfokuset litt til side – selv om det på alle måter er med meg likevel – men jeg har behov for å se litt annerledes på det for å ikke stagnere og for å\ gi ny motivasjon.

SÅ, målet mitt er nå: hvor fit kan jeg egentlig bli offseason? Uten fitnesskonkurranse i sikte de nærmeste månedene?

Med fit mener jeg da ut fra egen standard. Dvs at jeg skal føle meg 100% vel med kroppen min, hvordan den fungerer i takt med tempoet i livet mitt,  og den skal se ut som jeg spiser og trener som jeg gjør. SÅ ingen ekstra kg fordi jeg har sluntret med egne rammer ift den livsstilen jeg ønsker å leve. Være nok i pluss til å nyte det jeg ønsker å gjøre,  og til å bygge muskler. Her skal det balanseres. Og balansen skal i hovedsak sikres med å leve 100% i forhold til det som kreves for å nå målet mitt  flest dager i uken, med mulighet til å slingre litt i spesielle anledninger.

Men har du ikke gjort det hele tiden da? Jo, balanse i kostholdet har jeg sikret. Her er jeg nok langt over normalen allerede. Lært meg å spise nok mat ut fra målet mitt og greier. Men jeg har i tillegg unnet meg ekstra når situasjonen, lysten og begivenheten har vært der. Som for eksempel  kakemenn på en onsdag fordi det faktisk er over 3 år siden sist jeg kunne gjøre det.  Så totalt sett har det blant annet den siste uken blitt alt for mye. Og siden jeg ikke løper marathon akkurat så legger jo utskeielsene seg på denne kroppen også. Selv en fitnessfrue er ikke unntak for fysiologiske teorier :)

Så da tenkte jeg at jeg skulle ta dere med på hvordan jeg planlegger, tenker og vurderer, velger ut fra hva som gir verdi for meg. Så kan dere kanskje bli litt inspirert og gjøre det samme? Ikke kopiere mål, men rundt deres egne drømmer og mål? Husk, hverdagen i seg selv er et prosjekt stort nok til å bli vurdert skikkelig innimellom :)

Målet mitt for trenings- og kostholdsdelen av meg  er i alle fall klart: Skape MIN egen drømmekropp. Så usjenert er jeg ;) Men der brukte jeg vel et lite riktig ord har jeg forstått. Forstår ikke helt det, hva som er så galt med å si slikt. Skaper press sies det. Vi er voksne folk som lever etter konsekvens av våre valg. Min målgruppe er ikke 18 åringer. Men hvorfor er det egentlig feil å bruke slike ord som drømmekropp? Jeg har fokus på meg selv. At min kropp er min drømmekropp. Sammenligner meg ikke. Kan jo ikke trylle meg til å bli en annen er jeg er likevel så hvorfor gidde å se på andre?  For å bli inspirert: JA, men ikke for å bli motløs eller tenke meg selv ned. Nei, powergirl må man skape i seg selv :)  Men det er jo et eget blogginnlegg verdig :)

HERLIGHET så deilig å være «voksen i fase  2» : være ego, kunne fokusere på seg selv og ikke bare unger og andre (herlige) forpliktelser! Har ingen problemer med å si det høyt. Ikke enkelt alltid likevel, men å være i «den nye ungdommen» er digg egentlig om det bare handler om prioriteringer.

Men med myyyyyyye mer trygghet i seg selv.

I dag var jeg skikkelig påheng på trening med herligste Julie som fremdeles er i NM rus etter konkurransen i helgen. Digger å trene andres program, og gjøre noe annet enn mine egne rutiner.

Eller rutiner og rutiner. Er litt ute å kjøre føler jeg med egne rutiner for tiden. Har vondter her og der som går utover intensiteten på treningene, ikke samme struktur på maten selv om den egentlig er mer en god nok, men her liker jeg jo det perfekt :) Sover dårlig og føler meg litt pjusk. Men det er dagens syting. Har vel egentlig vært slik opp og ned i en litt for lang periode nå. Ikke bra. Liker det ikke med så stor variasjon på ukene. Har begynt å ta tak i mulige årsaker, og jobber med stadig ned på listen. Satser på at nødvendige grep funker og at jeg i løpet av helgen kommer i flyt igjen. Bruker vanligvis snu meg på flisa, og ta grep her og nå, men jeg kjenner at jeg må bruke litt tid denne gangen, og at mandag blir en god dag for ny giv. Nytt program fra coach er også i vente til da. Bruker å hjelpe på mye det :)

Har blant annet bestemt meg for å kjøre på med morgentrening igjen en periode nå. Gir så mye bedre kvelder :)

Så jups, her er det bare å finne frem til meg selv igjen. Sitter jo i hodet det jeg trenger :)

Har du noen gang satt deg mål om at NÅ – nå skal du stramme deg opp,  begynne å leve litt sunnere og trene litt oftere. Så setter du i gang.

Du starter godt, og kommer deg av sted på gruppetimer både titt og ofte. Du klarer å holde koken både første og andre uken. Kosen holder du til lørdagskvelden.

Men plutselig ble det så mye. Enten for mye trening, eller at tiden du trente på rett og slett ikke passet inn i din hverdag. Kafebesøket med venninne på onsdag endte i et stort stykke oreokake, og det hele klapper liksom litt sammen?

Å kjenne seg selv og sine begrensninger, og hvor mye man tåler, er alfa omega for å sette seg mål til å leve med. Du må virkelig ville for å klare å nå målet ditt. Målet ditt må passe DEG – din hverdag.

Hva og hvor mye man takler er man kanskje ikke helt klar over selv. Det er da viktig å kjenne seg selv og se tilbake på sin historie: Hvordan levde du da du var på ditt lykkeligste med deg selv, og hva gjorde du som bidro til at dagen og uken fløt så fint?

Grunnen til at den gode hverdagen som fløt tok slutt grunngis ofte i at man fikk nytt eller annet ansvar, som eksempel for barn,  og man gav seg da en grunn til på legge sitt eget prosjekt på is. Og det gjerne  FØR man hadde prøvd om det gikk bra  å kombinere «å ta vare på både seg selv»,  og den nye familien.

De jeg har hjulpet med endringer blir av og til litt forskrekket når jeg sier at de, nesten uansett mål og utgangspunkt, kan starte den første uken med å drikke mer vann. Skal jeg ikke begynne å trene og spise sunt, spør de da kjapt tilbake? Nei, start med å drikke nok vann, svarer jeg, og bytt ut drikken du har i deg utenom måltidene til vann. Og slik fortsetter vi. En ting av gangen. En ny ting pr uke.

Endring tar tid. Endring er ikke en kur. Endring skal man lære seg å leve med.

Mål må derfor være realistisk i form av at du vet at du kan leve med det herifra til evigheten. Ikke bare de 8-10 ukene PT timene eller slankekurset varer.

Med å ta en ting av gangen har man også mulighet til å kjenne etter om dette «er meg». Ved å ta en ting av gangen er det da lett å sile ut hva som passer deg og ikke, enn om man gjør alt på en gang.

DU er verdt å bruke tid på. Sett deg mål du klarer å leve med. Kickstart kan funke på noen, men man bør da være klar over at man kan oppleve at det hele stagnerer når man skal normalisere og balansere endringene.

Bruk tid på å ta vare på deg selv, og å finne ditt lykkeligste deg med deg selv.

Har du en drøm som du ikke klarer å gi slipp på. Som kommer tilbake i hodet ditt hele tiden, og som gir deg kribling fra topp til tå når den dukker opp i tankene dine?

Da er det en drøm du bør vurdere å gjøre om til et mål.

Det finnes flere typer drømmer. Slik skiller du de realistiske fra de som nesten grenser til fantasi!

Min fantasidrøm er å ha nok penger til å ha egen kokk, personlig trenere, assistenter som hjelper meg å utvikle prosjektene mine, fast stylist som fikser meg hver morgen og nok penger til å reise hvor jeg vil når jeg vil. Yepp, en skikkelig fantasi drøm :)

Fitnessdrømmen var en realistisk drøm som jeg har bært på siden jeg dumpet borti sporten i tidlig 20 årene, men som ble erstattet med graviditet og en herlig sønn. Ikke værst drøm det heller :)

Men fitnessdrømmen var en drøm som var mulig å gjøre noe med. Etter å ha tenkt på det så lenge var det bare å ta action. Antall treningstimer slik grunnlaget hadde jeg jo allerede på plass.

Å skille fantasidrømmen fra den realistiske er når man ikke ler av drømmen sin, men kjenner at bare tanken får man til å gi litt ekstra. Du vil ta action, og du vet egentlig hvordan du skal gjøre det – Enten med å sette i gang selv, eller ved å ta kontakt med noen som kan hjelpe deg i gang.

Du har alle forutsetninger for å klare det, men en eller annen stemme holder deg igjen. Det skal jeg love deg  IKKE er din egen stemme – men janteloven og styggen på ryggen. For din egen stemme sier at du har lyst,  og det der DEN du skal lytte til. Din egen stemme er det sikreste tegnet på at det er på tide å gjøre drømmen  om til et mål. Og den realistiske drømmen, den ligger bare og venter på deg.

Hva med å starte å sette deg et mål  dag og begynne å handle i morgen? Trenger ikke vente til neste mandag. Jeg selv satte og startet målet mitt på en torsdag i lunsjen :)

Vist du titter innom bloggen min igjen i morgen kan vi snakkes om hvordan du definerer ditt mål. Men nå må jeg sove her. Jeg er ennå ikke i mål med å få 7timer med god søvn på plass :)  

I morgen skal jeg trene før jobb. Med å komme meg på trening lever jeg en av drømmene min hver dag i uken. Jeg skal love deg at det kjennes ubeskrivelig deilig.