Har du bikket «den litt ekstra voksne aldersgrensen» (liker ikke si tallet ;) og synes det er vanskeligere å gå ned i vekt nå enn da du var noe yngre?

Er det liksom ikke ikke bare å skjerpe seg en uke så er de irriterende 2 kiloene borte?

Yepp, kjenner meg igjen i den følelesen du :)

Jeg har som dere vet nå brukt månedene etter NM på å komme i en balanse der jeg skal finne «roen» med trening og kostholdet mitt. Det å ha en sunn base etter min kostholdsfilosofi, men likevel kunne gå ut og side midt i uken om jeg vil, og finne en rytme til å leve med når det gjelder å ikke MÅ noe som helst.

Det har jeg klart nå så nå har jeg begynt å kjede meg – hehe – rare meg.

Men over til det jeg innledet med.

Nå har jeg funne ut at jeg ikke trives helt med så pass med overskudd på kroppen, og vil kvitte meg med litt av det. Men jeg som kanskje du kjenner på at det ikke er simsalabim lenger. Kroppen min er jo livredd også for at jeg skal finne på å kjøre en onseason periode til, så den stritter jo litt imot ;).

Så hva gjør jeg? Jo jeg står i det! Vi må rett og slett ikke hoppe og sprette for mye i det vi gjør!

Som jeg nå: jeg gjør det jeg må gjøre. Tar den tiden det trenger. Prøver ikke tenke så mye på det. For vil jeg komme på det platået jeg ønsker  være så må jeg gjøre noe så enkelt men likevel utfordrende nok: STÅ I DET! Passe på at underskuddet er stort nok til å gå inn i cm, men ikke spise mindre kcal enn nødvendig er.

Så girls. Vi voksne damer…grunnen til at vi ikke går ned i vekt like lett som før har sine grunner men vi må være litt mer standhaftige enn de unge hoppene. Slik er det bare.

Vi trenger ikke å gi opp for det :) Hodet vårt er voksent nok til å stå i det. Vi har jo så pass erfarne at vi har overlevd en vinternatt før.

Sant? ;)

Ellers har jeg vært på jobb, trent og alt slikt som hverdagen bringer med seg. Ikke så mye glamour.

I morgen er det en stor dag for meg. Gleder meg. Skal fortelle :)