Lørdag hadde jeg en real timeout. Jeg lå rett ut på sofaen fullstendig utladet. Så utladet at jeg var hoven i ansiktet, og klarte knapt å lage mat. Ikke syk. Bare helt tom for energi.

Det starter med en «bena høgt session» i sofaen for å se på langrenn. Det ble en flere timers lang middagshvil kan man si som ikke tok slutt før kl 09 i dag morges. Besøk ble det også – for å bivå det hele – hehe. Tegn på at dette ikke er hverdagskost. De så film og jeg sov og var våken i intervaller :)

Men jeg kjenner meg selv. Slikt varer ikke lenge, men hensyn skal tas og ingen grunn til å pushe seg unødig. Så i dag startet jeg usikker på energinivået, spiste en god frokost og lanserte uke 3 i KICK4  som går nå. Fant så ut at energien skulle testes med frisk luft og løpetur. 50 minutter gikk supert, så det ble en styrkeøkt også. Kjørte litt lettere enn vanlig, men det gjorde sykt godt. Fikk skikkelig kontakt med musklene, og jeg nøt hvert sekund. Men etterpå stupte jeg i sofaen igjen. Her ligger jeg ennå.

Denne timeouten trenger jeg. Så skal ta tegnet og pleie meg selv godt. I morgen blir det massasje og annet me time digg etter jobb. Det går opp og ned med oss alle. Man må bare sørge for å komme seg så fort som mulig opp igjen :) 

Når det blir for mange hverdager der man går på autopilot, og det meste glir rutinemessig lett, har jeg det med å bråvåkne og tenke; shit – er jeg skjerpet nok? Men det er vel akkurat det jeg er. Sjeldent har jeg vært så i hver øvelse jeg utfører, og tenkt at jeg skal pushe meg selv og alltid Iøfte max av det dagsformen tillater. Men ja, det går mye i det samme.

I går tok jeg å snudde ryggen til i speilet. Måtte ta en titt på skuldrene. Jeg er blind på meg selv, men mener det skjer ting og tang. Selv om man egentlig ikke vet helt før man ribber av med en diett.

Men nå skal jeg bare fortsette å lære meg å nyte byggeperioden, og hodet og kroppen har begynt å bli gode venner. Litt vanskelig for andre å forstå, men det tar tid å veksle mellom sceneform og offseason mentalt sett. Å gå opp og ned +/- 10 kg 1 gang i året er en jobb både fysisk og psykisk.

Nå nærme seg i alle fall den første julen på 3 år der jeg ikke er på konkurransediett. Kommer IKKE til å gå bra :) 

Ja, du leste riktig. Er tydeligvis ikke helt meg selv –  haha :) Denne uken skulle jeg ønsket noe så innmari at døgnet ikke hadde 24 timer. Jeg skal nemlig på tur, besøke venner og ha det gøy i vinter delen av Norge. Ikke jobb denne gangen. Men rett og slett bare kos og nye opplevelser. Og klart – litt trening. Skulle ønske vi bare kunne hoppe til fredag med en gang ☺️

Selv om smilet går rundt snart fordi jeg har så gode styrkeøkter så er jeg likevel innmari irritert på meg selv. Irritert fordi jeg sover så godt at jeg ikke kommer meg opp om morgenen for å løpe før jobb. Nyter å endelig sove både godt og lenge nok ja, men det skal jo ikke stoppe meg å komme meg på møllen etter styrkeøktene i det minste!Var SÅ godt i gang før jeg ble syk, og nå føler jeg meg frisk nok til bakkeintervaller igjen. Men det er alltid noe som kommer i veien. Ting jeg rett og slett ikke kan kontrollere eller velge bort. Dårlig tid pga lange arbeidsdager, og andre plikter. Og i dag glemte jeg s… meg sportsbh! Er det mulig liksom? Men å løpe intervaller med push up sier seg selv hadde blitt alt annet enn gode greier – bortsett fra latteren da ;) Men styrketreningen ble selvsagt ikke noe problem av den grunn :)

Og i morgen blir jeg også forhindret. Selvsagt. Ikke annet valg. Det betyr at jeg da har brukt opp mine treningsfrie dager denne uken. Torsdag – søndag bare MÅ dere se etter SNAP`er fra meg på møllen – om ikke må dere HYLE UT.

Jeg må finne tilbake til meg selv :)

Tross bena høgt og trøtt etter en hyggelig kveld på byen i går kveld ligger jeg her smilende og meget fornøyd. Fornøyd med å ha kjørt på med trening slik at jeg har fått «tatt igjen» antall tapte treningsøkter den uken jeg var syk.

I morgen er det mandag med nye muligheter for nye rekorder. Fordelen med å ligge så til de grader på overskudd på mat gir sine utslag i perser. For dere som følger meg på SNAP har jublene ikke vært til å unngå!

Jeg elsker programmet mitt, og det gir utrolig god fremgang. Så selv om jeg begynner på den 6. uken med det nå så kjører jeg det nok 3-4 uker til. 

Jeg elsker utfordringer. På jobben har jeg nok av de fortiden, men sånn ellers kjenner jeg at noe mangler.

Henger garantert med at jeg de siste årene har vært på fitnessdiett på denne tiden. 1. oktober har jeg vært i gang. Men ikke i år.

SÅ jeg må gi meg selv en real challenge – en som bare får fri julaften og nyttårsaften. For julestrømpen fra mamma og pappa bare MÅ på plass. Blir aldri for gammal for den :)

Så i går kveld spiste jeg både twist, litt chips og smågodt for fra i dag braker det løs: Hvor lenge klarer jeg meg uten snop? Cola light flasken er jeg så og si kvitt. Den 1/2 literen kommer nå frem max 1 gang i uken. Klarer jeg det klarer jeg snop også.

Jeg begynner NÅ! Bli med? :)

Trøtt? Trøtt fordi man holder på å bli syk? Trøtt fordi det har vært en slitsom dag på jobben? Trøtt fordi det har blitt litt mindre søvn den natten? Trøtt fordi man har vært for lenge i ro?

Jeg får ofte spørsmål når jeg sier jeg er trøtt (for jeg sier jo alltid som det er) om hvorfor jeg ikke kuler’n.

Hadde jeg holdt på å bli syk, eller vært syk, ja. Men få andre grunner får meg til å droppe selv om motivasjonen er på bunn.

Man må jo prøve om ikke annet. Så heller trekke seg om det hele blir bortkastet (om bevegelse noen gang er det da). Men en plan er en plan for meg, og den inneholder også plan for når hvile. Så hvorfor straffe kroppen fordi jeg selv ikke har hodet helt på plass, eller ikke gitt kroppen min nok søvn fordi  sittende oppe alt for sent for å se en dårlig Netflix film?

Nei. Og hva skjer? Jo. Man klarer kanskje å snu hodet underveis. Som for meg startet med at jeg skiftet fra Nike Just Do It trøyen til en t-shirt fra en av fitness konkurransene . Som for meg endte i en kraftig pers på hantelpress.

Hva om jeg hadde droppet trening? Da hadde jeg ikke glist fra øre til øre her jeg ligger og slapper av i sofaen god, mett og stolt over egen fremgang.

Så trøtt? Sikker? :)