Yes, man vet at lykkehormoner også blir skapt via kosten men at jeg så til de grader til slutt skulle funne offseason perioden denne gangen helt OK hadde jeg aldri trodd.

Nesten ingen klær passer lenger. Jeg spiser så mye næringsrik mat at jeg våkner mett. Treningene går så og si alltid så det suser. Jeg sover endelig knall godt når jeg først sover. Og hudpleiere og sminkører skryter av huden min. Jeg tenker: «mer muskler» og ikke «shitt» når jeg på veiedag ser tallene som lyser mot meg. Og dere, jeg har ingen problemer med å si det høyt: det er lykke med ekstra pupp (les: sin egen normale størrelse). Det er ikke mange i min klasse å se uten implantater i spray tan rommet  under konkurranser. For meg som ikke har tydd til implantater er det ikke noe å legge skjul på at onseason er rimelig lite pent for de kvinnelige fordeler. Her snakker vi om null fett = null pupp.

Så ja, jeg kjenner endelig på lykken offseason. Og det har jeg tenkt å nyte at jeg gjør så lenge som mulig. 

Strategisk som jeg er, og handlekraftig når jeg ønsker noe for meg selv, er det en stor kamel å svelge når det er noe jeg ønsker, føler sterkt for og ikke klarer å legge fra meg som jeg ikke kan styre utfallet av selv. Få det fikset med en gang.

Men sånn er det vel for oss alle av og til, men noen er nok flinkere til å da legge det fra seg.

Jeg derimot er håpløs på å godta at av og til må man bare håpe. Og jeg må virkelig jobbe for at det ikke skal trekke meg ned.

Men det er vel prisen man må betale for å være litt sort/hvitt; enten all inn eller ingenting. Det å være passionate.

Likevel, jeg vil heller ha noen tunge dager fordi jeg er FOR passionate da det er akkurat engasjementet mitt når der kommer til jobb, hobby, trening eller de menneskene jeg har tatt inn i livet mitt som gjør at jeg som regel kommer i mål med det jeg vil.

Er bare ikke glad i å håpe.

Vil bare gjøre det. Fikse. 

Topp i går og (nesten) bunn i dag. Lite søvn gir lite energi til trening. Slik er det. Men å droppe er ikke aktuelt.

Etter 4 ekstremt dårlige sett på pull ups måtte coach Fredrik gi meg mental og fysisk støtte til å komme i gang med glute bridge, og ikke minst se meg i øynene og si at jo; det er greit å gå lavere ned på vektene i dag. Og det fikk meg i gang, for resten av treningen klarte jeg å holde belastningen lik sist.

OG ja, jeg klarte å fokusere. Der har jeg blitt god. Ta ett og ett sett av gangen. Kjenne at det tar skikkelig og fokusere på viljen og ikke den svekkede styrken.

Etter solen i går med flere perser kom det altså regn i dag. Men det er helt greit.

For jeg gjennomførte. Jeg var fokusert.

OK coach. Jeg har jo alltid visst det. Før du kom inn i bildet. Men å alltid ville gjøre det som kreves har sittet langt inne.

Derfor har jeg coach. For å ha noen der når jeg selv blir blind på egen kunnskap.

Men du har klart det; med å støtte meg, riste på hode når jeg hopper og spretter i målsetting, smile men ikke le av mine unge mål tross voksen alder, vært tolmodig og gjentatt til det uendelige det jeg allerede har mer enn nok kunnskap om selv.

Nemlig oppskriften på progresjon og gode treninger.

Nok søvn.

Tørre å ligge på overskudd i mat og slik vekt.

Lære å sette målet mitt fremst i tankene når jeg ser meg selv i speilet, og slik like det jeg ser fordi det fører meg nærmere dit jeg vil.

Fokusere på trening når jeg trener og det sosiale før/etterpå.

Stå i antall reps som jeg hater.

Hente ut maks av viljen jeg har i meg for hvert løft, og tenke at vilje har jeg faktisk overflod av.

Ikke tenke meg selv ned ift andre utøvere.

Takk for at du bevisst eller ubevisst gir meg oppskriften på vellykket trening. 

Av den grunn fikk jeg i dag igjen en trening, med flere perser, som bekrefter at du har rett. 

Som (nesten) alltid ;) 

Hvordan går det med deg?  Settlet inn i gode hverdsgsrutiner igjen?

Her kom hverdagen med et (positivt) jobbsmell…. rett på med ville antall timer med jobbing. Kreativitetsfasen kom som kastet på og da er det bare å jobbe til jeg er tom.

Men når jeg har samlet overskudd som jeg gjorde i julen så er det ikke bare bare. For gøy og høy på jobben kombinert med overskudd = får ikke sove. Altså, blir det for lite timer søvn som snart nok gir sine utslag om det ikke ordner seg snart….. men men. This is me :)

Har holdt treningsplanen så langt på nyåret som lover godt. Enda et par justeringer som må til på kosten for at den skal være slik jeg liker det best, men det fikser vi.

Nytt program fra coach og jeg imponerer meg selv med gode og strukturerte treninger fra dag 1 – og ikke minst; når treningen er i gang blir mobilen bare brukt til å sjekke treningsprogrammet og tiden mellom settene.

Utrolig dyktig altså! ;)