Har sagt det før og sier det igjen: ikke la deg lure av din egen kropp og hode!

I dag var jeg ikke i form, slapp, pga en ufarlig infeksjon. Altså viste jeg at det ikke gjorde værre å trene.

Gikk på gymmet. Den første øvelsen gikk OK, men ikke topp. Vurderte å gi meg. Gjorde litt vondt.

Så sa det klikk i hodet mitt. Og det hele endte med at jeg perset på 3 øvelser.

Så bare sier det: hva om jeg hadde latt den late stemmen vinne?

Jeg ville ha gått glipp av perserne!

Note to myself!

Kjempe rar start på dagen.

Gråt noen stille tårer fordi jeg måtte  gripe etter en bh størrrelse mindre i undertøyskuffen. Dritten med denne prosessen.

Så frem med målbåndet.  Visste at formsjekk kom til å gå bra. Kjenner jo hvordan der står til. Ble happy jeg og smilte.

Etter bilder sendt til coach falt jeg likevel litt i do fordi jeg hater det. Bodyfitnessposeringer er bare OK på scenen for å si det slik. Å skvise når fettet ikke er borte er bare rart :) Flexe er noe helt annet.

Så ble jeg super motivert når god skjorten passet igjen, og gliste motivert til gymmet.

På møllen datt jeg i do igjen da alle muskler hylte stive og støle. Hvordan skulle jeg klare denne benøkten?

Men hodet og viljen var på topp og snudde fokuset til å gjøre det beste ut av det. Måtte gå ned litt på motstand, men løftet bedre og dypere. Tipp topp det :)

Så kom praten med teamkollega med info om andre som planlegger å stille, og jeg kjente fuck – gadd jeg virkelig dette? Føltes håpløst.

Men når sumomarkløftet skulle tas var jeg på plass  igjen. Digger øvelsen. Får meg til å føle meg som Pippi :)

Jeg ristet på hodet, smilte og tenkte: jeg er f… meg gal :)

Men egentlig viser jo dette bare at jeg typisk jente :)

La meg gjøre det helt klart. Jeg synes ikke det er noe særlig å være fitness scene tynn. De to første gangene synes jeg det var toppen av toppen, og at formen jeg var i var super flott! Men nå, nå når jeg har fått noen fitnessår på baken, klarer å distansere meg fra det og se det hele fra utsiden, så er det å bli scene tynn ikke det jeg gleder meg mest til med denne prosessen. Jeg har faktisk blitt glad i den kroppen jeg innehar nå jeg – og om bare noen få fettprosent mindre er jeg akkurat der jeg trives best. Og det er faktisk en god følelse!!

Men saken er at fettet må bort om jeg skal på scenen igjen. That’s the name of the game. Og jeg er syyyyykt glad i å stå på scenen. Jeg elsker konkurransedagen. Jeg digger å sammenligne formen min med sist gang, og jeg er SÅ spent på hva som gjemmer seg under der :)

Men om jeg gleder meg til å gå fra C cup til A cup, og til å bli rynkette i ansiktet pga mangel på underhudsfett? Nix.

Men jeg elsker prosessen. Derfor takler jeg prisen jeg må betale. Derfor gjør jeg det som må til med glede.

Jeg gleder meg ikke til å bli fitness tynn, men til å se hvilke resultat jeg har fått ut av all jobbingen med kost og trening. Og når jeg står på scenen er jeg super stolt av hele meg. Hva hodet, hjertet og kroppen min har fått til sammen

Jeg er fitnessutøver :)

Det beste med ferie i varmere strøk er å våkne tidlig av seg selv, hoppe opp i lette klær og gå over dagens mål for antall skritt før solen har stått skikkelig opp. Se bare her. No words needed <3

Hmmm, det kan ikke være mulig. Kjenner jeg allerede den litt negative effekten av å kutte kcal med tanke på styrke på trening? Er jo ikke så mye vi har kuttet og fremdeles mye mat.

Eller har jeg bare hatt en litt liten treningsernergisk dag? Spist litt skeivt i forhold til hva som er optimalt for meg før trening? Er jo endatil litt sulten og slapp i kveld!

Hmmm, i morgen er det ikke styrketrening , men jeg får se hva evalueringen etter økten på fredag sier.

Er jo litt tidlig å kjenne negativ effekt av kcal kutt. Men klart. Jeg har jo vært vant med mye mer mat enn dette en god stund nå.

Vi satser på at det er forbigående. At kroppen bare må omstille seg.

Målet om å holde belastningen lengst mulig, og lenger enn tidligere er ikke endret i alle fall.

En god natt søvn får gjøre susen. Så god natt :)

Sola skinner og gradestokken viser faktisk 18 grader i skyggen i Bergen i dag. Det er et under på disse kanter!

De fleste vil nok nyte solen ute, inkludert meg, men målet mitt og valget mitt om å kjøre konkurranseoppkjøring i årets beste måneder gjør at jeg må trene inne – samme hvor varmt og fint det er.

Det er en av grunnene til at jeg foretrekker å trene før jobb. Slik kan jeg nyte kveldssolen om ikke annet fra kl 1730 og utover. Så solbrent blir jeg ikke i år. Men sommerkroppen trenger jeg ikke å bekymre meg for ;)

For å motivere meg litt ekstra, som å gå innendørs i solen, kjører coach trening med meg innimellom. Digger det. SÅ effektivt når han kan gjøre drittjobben med å gjøre vektene klar ;) Er jo jente. Og selv om jeg er sterk nok til å fikse selv sier man ikke nei takk til litt ekstra service :)

Og smilet? Det går rundt etterpå :)