Fitness
-
Min trening siste uke før konkurranse
I denne sporten jeg bedriver er det ikke noe som heter å hvile seg i form for å få overskudd. Klart, restitusjon er viktig, og siste døgnet ligger vi mest mulig med bena i været, men her trenes det hver dag med bare en dag pause før showtime.
Jeg har ikke lagt skjul på at kroppen min er meget sliten og den hyler etter hvile. Men selv om jeg har vondter over alt så tårene ligger konstant i øyekroken, gleder jeg meg vilt til scenen søndag.
Ekstra digg er det at coach stiller opp på alle treningene mine denne uken, og ser til at jeg kjører fornuftige økter. Her er planen:
- Mandag: Overkroppsøkt
- Tirsdag: Bendag
- Onsdag: Overkropp
- Torsdag: Siste bendag – yohoooo! :)
- Fredag: Overkropp
Bortsett fra okklusjonssettene er det mye 4×8-12. I tillegg til styrkeøktene må jeg sikre meg 15 000 skritt pr dag frem til og med onsdag.
Intet hvilehjem med andre ord, men jeg prøver å finne roen og smile til meg selv – er jo selvvalgt hele greien :)
-
Peak week
Da er jeg i gang med peak week. Uken der all karbs tas ut av kosten, og jeg skal drikke litervis med vann for dagen. Dette gjøres for at kroppen skal respondere med pump i musklene når det kjøres på med karbohydrater til helgen.
Alt vannet gjør at sulten uteblir for min del, men å ikke kunne spise havregryn til frokost eller drikke kaffi med melk er for meg det værste med denne uken.
Men valgt det selv ;)
Så nå er det bare å stålsette seg for de kommende dagene. De går nok som en røyk!
I dag har det vært siste felles poseringstrening, og jeg begynner å bli fornøyd med rammen. Så nå må det perfeksjoneres til de grader så jeg bare kan nyte i helgen som kommer.
Status er: lykkelig, takknemlig, lei, motivert, slapp og spent .
-
SÅ riktig gjort!
Ingen tvil. Angrer ikke ett sekund. Absolutt det riktige av meg å ta ferie nå!
Sliter med å sove, men har roen likevel så deilig med slow morgen før trening.
Herlig stemning på gymmet, og jeg fikk meg en kjempe god overkroppsøkt. Intervaller hadde jeg ikke energi til, men jeg har trakket mine 20 000 skritt i dag likevel. Gått og gått.
I tillegg har jeg kost meg med hudpleiebehandling, og sagt noen stygge gloser under annen behandling som ikke var så behagelig (muskelterapi for alle mine ondter og betennelser).
Poseringstrening og av slapping. Shopping av nye joggesko som IKKE skal lukte fitness – hehe – og nå; hengslengt i sofaen klar for enda flere timer med Game of Thrones (ja, jeg er sent ute og bare kommer til sesong 3 ;)
-
Jeg klarte det tross alt
En merkelig ro inni meg, lykkelig, men i dag ville kroppen bare legge seg i fosterstilling i sofaen og sove sove sove.
Bare viljen holdt ryggen oppe, bena i gang og driv nok til å klare å kjøre benøkten etter jobb. Til oppvarming fløy bena på mølla, men intervallene etter styrkeøkten måtte byttes ut med powerwalk med god stigning. Måtte innse at i dag var det dagen for å bare gjennomføre, og ikke bli skuffet over at det ikke var så mange vektskiver på stanga som ønsket. Jeg som er så bortskjemt med å ha med min beste støttespiller eller coach med på benøktene nå i innspurten, måtte kjøre økten alene.
Men jeg klarte det og er rimelig stolt!
Selv om jeg spiser mer kcal enn i en Grete Roede diett er det likevel for lite til å holde energien i hode og kropp på topp når det er så mye trening. Derfor tar jeg ut fridager nå frem mot NM for å fokusere på følgende:
– styrketrening
– cardio
– poseringtrening
– hvile
– tøying
– forberedelser av hud, hår og negler
– behandling på en hardkjørt kropp
Nok å fylle dagene med mao…. Er jo privilegert som kan bruke tiden min på dette, men kjenner likevel nå på at kroppen og hodet er sliten. Denne fasen er tung.
Men nå er det ikke lenge igjen. Drømmen om NM er bare en god uke unna.
-
God følelsen og ett valg
I dag stor jeg opp med en skikkelig god følelse. En god følelse som jeg fikk bekreftet da jeg stilte meg opp foran speilet for en lite sjekk: jeg følte meg klar. Hadde coach sagt at i dag er det konkurranse hadde jeg ikke stusset, men jumpet opp på den scenen. Ingen tvil om at det har skjedd noe denne uken.
Kanskje det var jeg som endelig hadde sovet nok timer, og slik var mer uthvilt til å tenke positive tanker…Uansett, en god følelse. så la meg håpe den varer.
Ellers har jeg tenkt mye på om jeg skal ta bilder rett etter konkurransen eller ikke. Er jo kjekt å ha bilder av formen, men samtidig synes jeg at det er mye finere med photoshoot i offseason form. Så har landet på at jeg ikke skal stresse med å ta bilder dagen etter konkurransen, men heller vente litt til jeg har fått litt mer fett på kroppen igjen. Blir jo uansett tatt mange flotte scenefoto som jeg kan ha til minne :)
-
Konkurransehelg, men jeg er hjemme
Denne helgen har mange i teamet dratt til Sandefjord Open for å konkurrere, men ikke jeg.
Og det kjennes SÅ rett. Det er ikke en konkurranse der god plassering kvalifiserer til konkurranser i utlandet. Det er ett stevne i hovedsak for de som ikke har stilt før, men også en god oppvarming til andre viktige konkurranser også for den mer erfarne.
Det er likevel mye stress før og under konkurranser så jeg fikk skuldrene SÅ mye lengre ned da jeg bestemte meg for å droppe den konkurransen denne gangen.
Jeg har mer enn nok å bruke tiden på, som å trene posering og prøve å slappe av mellom øktene. I tillegg bruker jeg nå mye tid på å tøye så poseringen mine blir smidigst mulig.
Så konkurransen skal følges på nettet kombinert med spagaten ( ;) )og jeg skal nok klare å heie så de hører meg helt til Sandefjord :)
Her er noen bilder fra tidligere deltakelser i Sandefjord Open – herlige minner :)
-
Synger på siste verset
Nå er det ingen tvil om at jeg synger på siste verset før konkurranse. Kroppen og hodet henger ikke sammen lenger, og jeg er som en zombie på trening. På bendager har jeg med hjelper, så treningene er gode, men nå er det ikke mye futt i kroppen gitt. Men jeg gir alt og mitt beste, for vilje har jeg av stål og dette er jo ingen ukjent situasjon.
I dag kjørte jeg:
- knebøy
- gående utfall
- benpress
- utfall i splittmaskin
- roll outs
- benhev
Cardio i dag ble en raskt tur i lunsjen, HIT oppvarming og power walk fra gymmet og hjem som ikke akkurat en en kort tur.
Går fint altså, men må innrømme at det ikke var lett å komme hjem til rykende ferske ostehorn som jeg bakte før treningen ;)