Bodyfitness
-
Nå brister eller bærer det!
Under 4 uker igjen. Påmeldingen er registrert. Det er ingen vei tilbake. Nå handler det om en eneste ting før jobb og etter jobb: fokus på forberedelser til NM.
Jeg gjør ingen avtaler i denne perioden, men vurderer når jeg står opp ut fra formen. Dette vet mine nærmeste, og er innforstått med det. Jobb, og følge planen for kost og trening er det som har fokus. Alt annet er pri 2. Nå er det ikke rom for feilskjær. Jeg er heldigvis ikke sulten, dog energinivået noe varierende. Treningene er gode, men nå begynner jeg å droppe litt i motstand, kjedelig men nesten uungåelig. Motivasjonen minsker ikke, men øker i takt med at det nærmer seg den store dagen. Det føles godt :)
Jeg kjenner at jeg er mer og mer klar og gleder meg mer og mer, og jeg er SÅ glad for alle heiarop dere sender meg.
Tenk at jeg er så privilegert som er frisk og har mulighet til å gjøre en så ego greier i voksen alder.
Jeg kan ikke sløse bort det <3
Du vil kanskje også like
Caffe mocca a la Pippi og endring i planene
Fitness over for alltid?
Endelig!!!!!!
-
Ikke snakk om at jeg skal gjøre det!
I dag ble påmeldingslisten til NM lagt ut og jeg kunne se hvem jeg skal stå sammen og skinne med på scenen.
Jeg har meldt meg på to klasser: senior og master. Enkelt sagt: senior går på høyde og master går på alder. Jeg er i høydeklassen -168. I begge klasser blir vi maaaaange, og det er derfor ingen direkte billett til finalen. Her blir det med andre ord kamp om finaleplass fra første steg inn på scenen.
Spennende.
Tidligere har jeg hatt hall full skuring på hvem jeg skal konkurrere mot. Denne gangen har jeg mer enn nok med å fokusere på meg selv. Jeg gikk derfor bare inn på listen, og telte hvor mange som er påmeldt. Så at jeg mest sannsynlig skal inn som nr to på scenen masterklassen, og som siste i senior. Dette handler om hvor lenge jeg må stå å stramme musklene før jeg får beveget meg – DET er slitsom så det må jeg forberede meg på. DERFOR telte jeg :) Jeg er heldigvis elendig på navn så kjente bare igjen ett av de, og hun er rå. Jeg så også at de jeg kjenner navnene på av master utøvere ikke skal stille.
Og det er ikke snakk om at jeg skal søke på insta og facebook hvem de er. Ikke snakk om at jeg skal gjøre det denne gangen.
For uansett så er det formen på scenen som teller.
Denne gangen har jeg mer enn nok med å takle meg ;)
-
Da dropper jeg konkurransen…
Tok en sjefsavgjørelse i går, måtte bare ta ett valg. Det var ikke et vanskelig faktisk. Jeg har bestemt meg for å droppe Sandefjord Open første helgen i september.
Dette er et meget hyggelig stevne, og jeg har supre minner derifra; det var der jeg stilt i min første konkurranse som bikinifitnessutøver, og det var der jeg fikk 2. plass i min første bodyfitness konkurranse.
Men det er mest kjent som debutant stevne for å kunne stille i f eks NM, og finaleplassering eller pallplassering der kvalifiserer ikke til internasjonale stevner. Men for den erfarne er det likevel en god oppvarming å få med seg til de andre konkurransene, og bare stemningen er det verdt turen for egentlig.
Jeg kjenner at det er viktigst for meg å fokusere på NM og heller bruke den helgen på å forberede meg godt til det. Ikke minst må jeg bruke mye tid på posering fremover, sammen med tøy og bøy for å bli så smidig om mulig i poseringene.
Så det blir litt rart å ikke være der, men likevel kjente jeg at valget lettet litt på stresset. Det tar jo på med alle forberedelsene også med frisør, negler, prepping og greier.
Nå er det all inn de siste ukene til NM. Luktet faktisk på at jeg gledet meg mer enn jeg var spent i dag da jeg var på poseringstrening.
La oss holde på den feelingen :)
Ikke noe som het bikinifitness master da jeg stilte første gangen, og det ble mye oppmerskomhet rundt at en på 40 år valgte å stille sammen med ungjentene ;) Tynn og sliten :) 
2. plass og super stolt i min første bodyfitnesskonkurranse som 41 åring. Min kjære venninne Lisbet vant. Hjelpe meg for en reise jeg har vært på de siste årene! Du vil kanskje også like
Uforglemmelige øyeblikk
Veien til fitness i alder av 40 år
Tenk at jeg var den første!
-
Har mistet troen
OK, jeg selv har mistet troen på at jeg kommer i form til Sandefjord Open – høstens første konkurranse som går av stabelen første helgen i september. NM er i boks, no doubt, men Sandefjord – tja.
MEN det er ikke det viktigste. Jeg stiller bare om jeg har noe å stille «med», og NM er målet for meg denne høsten. Alt annet er bonus. OG jeg tenker meg selv ikke ned av den grunn.
Løsningen? Coach står for tenkningen og de å følge med formen min. Jeg skal bare gjøre. Avgjørelsen må ikke tas før datoen er veldig nærme, og det er coach som bestemmer. Etter så pass mange år i fitnessgamet har jeg blitt for blind på meg selv til å ta ett klart valg selv ut fra formen. Derfo må jeg overlate det til han.
Og selv om hver dag nå er en jobb å komme seg igjennom, så holder jeg koken og har det bra. Jeg har all støtte jeg trenger rundt meg. Jeg trenger bare å ha fokus på jobb, trening, gjøre mitt og slappe av. Det siste har jeg faktisk blitt litt god på selv om de fleste fremdeles nok vil mene jeg har høyere tempo enn normalt er ennå.
Jaja – jeg liker det så :)
-
Er faktisk mulig!
I dag klarte jeg noe som er like gøy hver gang: perse. Det som gjorde det ekstra morro i dag var at det på ingen måte var en liten pers, det var også hele to perser OG at det skjer i en periode der jeg kjører ganske så hardt på med diet og mengde trening. I tillegg var det ikke småteri, men hele 5 kg pluss med 4 x 8. Yepp – følte meg som superwoman ;)
Men dette har jeg forstått nå etter 3 oppkjøringer: jeg er best når det gjelder. Jeg liker når det blir hardt selv om jeg gleder meg stort til å slippe å gå med konstant slørete og trøtt blikk. Til å kunne spise det jeg vil når jeg vil, og ikke minst trene det jeg vil når jeg vil – om jeg vil ;) Men det som motiverer meg nå er å jobbe mot å droppe i vekter. Det kommer til å skje – noe annet er rart – men jeg jobber hardt for å utsette det lengst mulig.
Det er likevel som med det meste som man jobber for og gleder seg til, plutselig er det over og det tar nok ikke ange tiden før man savner det igjen.
SÅ, jeg vil nyte det så lenge det varer. Nyte at jeg bruker alle mine krefter på jobb og trening slik at jeg faller godt i samen når jeg kommer hjem.
Digger det, nyter det – men at det er tøffe dager inniellom? Det har dere nok forstått.
Men i dag perset jeg.
Og jeg danset av glede :) Bare se på instagramprofilen min :)
Om to dager er jeg tilbake i Oslo, og skal ha lørdagen styrketreningsfri. Men cardio blir det – uten tvil. Noe å se frem til – få puste litt :) -
Min nye dagsplan
Ok, her har dere kjøret fremover :)
05:00 – Vekkerklokken synger så fint i øret mitt
05:15 – Jeg er i gang med 30 min Power walk med bikkja på slep
05:45 – Skifter til jobb klær og stæsjer meg litt
06:00 – Dagens høydepunkt: havregrynsgrøt med mandler og kaffi med melk og proteinpulver
06:30 – Kaster x-antall bagger i fitmobilen og kjører de lange 45 min til jobb
07:15-14:45 – Jobb og har 25 min powerwalk i lunsjen
15:15 – Klar på møllen og trening
17:30 – Ferdig dusjet og på vei hjem
18:00 – 22:00 – Huslige ting, slapper av, spiser og jobber …. mest jobber <3
22:15 – Ligger og prøver å få Jon Blund til å forstå at han må bruke trippel med sovestøv på meg ;)
Du vil kanskje også like
Tanker, bilder og motivasjon
Slik trener jeg til konkurransene
Slik går no daga`n :)
-
Slik booster jeg treningen for å bli kvitt fettet!
Fult fokus, prøver å fokusere på å ikke droppe i belastning, og å holde stigning og tempo oppe så lenge som mulig.
For nå handler alt om å bli kvitt det man har av fett uten at det skal gå ut over musklene i nevneverdig grad.
Kosten er ett viktig grep, men det stresser jeg ikke med. Jeg blir ikke sulten av lite kcal, aldri, men jeg får litt sug eter noe som gir meg raskt energi, og jeg blir slapp. Sånn krokrygget slapp om du forstår.
Det viktigste jeg gjør for å booste treningen for å bli kvitt fettet, og som jeg digger når coach setter det opp på planen, er intervaller. DET dreper fett hos meg. Sakte, men sikkert.
Og da tenker jeg ikke intervaller på flat vei. Nei, jeg gjør mitt ytterste for å løpe så bratt og raskt som mulig. Gjerne i trapper. Jeg ligger som regel mellom 6 og 10 på stigning på møllen,og er ALDRI under 3 what so ever, da det er som nedoverbakke å regne;)
Dersom jeg har vært borte fra løping en periode, og må bygge kondisjonen og hurtigheten opp igjen, starter jeg alltid med å jobbe meg opp i stigning før tempo. Når jeg klarer å løpe med 10 i stigning fokuserer jeg på å øke tempoet mer.
Jeg løper intervaller både til oppvarming, ganske lenge, og etter styrke. Selv om det tar tid er det gulroten i treningen min.
Jeg leker meg med ulike lengder på intervallene, og later som jeg er på disco;) Med de perfekte låtene for meg glemmer jeg at kroppen hyler etter hvile.
Bikinien blinker jo der fremme ;)
Du vil kanskje også like
Fitness over for alltid?
Slik kjører jeg intervalltrening
Har medaljen en bakside?
